Det stunder mot stortingsvalget neste år og partiene er i gang med å finpusse sine partiprogrammer og nominere kandidater.
Norge er et veldrevet land med solide demokratiske tradisjoner. Og vi har vært vant til at valgene har vært uproblematiske med aksepterte spilleregler for valgkamp. Nå ser vi imidlertid mørke skyer i horisonten i form av forsøk på valgpåvirkning og spredning av falske nyheter som gjør mange urolige.
Forsøkene på å påvirke flere lands valgkamper, ikke minst den forrige amerikanske valgkampen, skapte frykt for at det samme kunne skje her. Vi opplever også i Norge etablering av falske konti på sosiale medier for å spre usanne nyheter, innbrudd i IT-systemer til partier og storting, kartlegging av offentlige personer og utpressingsforsøk.
Destruktive krefter
Internett og sosiale medier er fantastiske verktøy for sosial interaksjon. Men samtidig også et farlig instrument i hendene på destruktive krefter. De «nye» virkemidlene for å påvirke valg begynner man nå å se konturene av. Samling av data om enkeltpersoner og direkte påvirkning gjennom spesielt sosiale medier har grepet om seg innenfor markedsføring og brukes nå også innen valgpåvirkning.
Hvert klikk, hver likes og hver deling du gjør blir registrert, analysert og brukt til å finsikte påvirkningsbudskapet. Kunnskapen om din gruppes atferd er blitt en stor salgsvare og gjenspeiler seg i markedsverdien til Facebook, Twitter, Snapchat osv. Disse dataene - og mer til - brukes aktivt i «trollfabrikker» som har spesialisert seg på å bruke internett til å skape uro og fremme egne interesser gjennom synkroniserte og målrettede instrumenter. Slike trollfabrikker finnes også i Norge.
Neste fase i en påvirkningsprosess er å opprette en mengde, gjerne fiktive profiler der en kan en intensifiere budskapet og skape en «vi» følelse knyttet til en sak.
Bruk av bloggere og andre med stort nettverk og gjennomslag i store grupper kan være et viktig virkemiddel for å spre ting raskt. Presentasjon av angivelig urettferdighet mot svake grupper, etniske minoriteter og sterke religiøse standpunkter vet vi raskt skaper følelser og vilje til handling. Og risikoen for polarisering er stor. Reaksjonene på SIANs provokasjoner knyttet til islam viser hvor sensitive slike spørsmål er.
For politisk påvirkning kan neste fase være planting av falske opplysning for å sverte personer, for eksempel partiers kandidater. Med bruk av avansert digitalt utstyr kan en konstruere falske bilder og videoer. Utpressing gjennom e-poster med usanne påstander om at du er hacket og er blitt filmet med eget webkamera mens du har vært på spesielle nettsider er ifølge Nettvett.no. blitt veldig vanlig.
Falske og faktiske opplysninger
Falske opplysninger kan blandes med faktiske for å øke troverdigheten. Dette gjøre det enda vanskeligere å ta til motmæle. Vi har de senere årene hatt flere innbrudd i sykehus sine datasystemer, det mest alvorlige ser ut til å være innbruddet i Helse-Sørøst. Her fikk en sannsynligvis tilgang til pasientjournaler for store deler av befolkningen på Østlandet.
Bergen kommune opplevde nylig innbrudd i skolenes IT-systemer sine der informasjon om foreldre og skolebarn var lagret. Vi har hatt datainnbrudd i epostsystemene på Stortinget og i politiske partier, blant annet i Arbeiderpartiet. Politiets sikkerhetstjeneste fryktet at en fremmed makt stod bak angrepet og at dette lignet på innbruddet i Demokratenes datasystem før siste presidentvalg i USA. Arbeiderpartiets gruppeledelse varslet partiets stortingsrepresentanter og ba dem om å opptre varsomt med hva som skrives i e-poster og sendes via SMS. Det ble også opplyst at representantenes mobiltelefoner kunne bli avlyttet.
Nylig meldte NRK Beta at et kinesisk selskap hadde samlet personopplysninger på global basis. Databasen deres inneholdt syv hundre norske navn og i enkelte tilfeller personlige detaljer som blant annet politisk tilhørighet. Blant navnene var flere topppolitikere og næringslivsledere. En vet ikke hensikten med disse opplysningene, men de kan brukes i destruktivt øyemed.
Hvordan stå mot?
Hvordan skal vi stå mot disse formene for påvirkning? Nå er den politiske tilliten i Norge er generelt sett høy sammenliknet med andre land og det norske valgsystemet anses som meget robust. Det norske samfunn kjennetegnes også av å være et åpent samfunn med høy grad av tillit til hverandre og en godt skolert befolkning med liten tro på konspirasjonsteorier. Samtidig viser en nylig rapport at Norge, i likhet med europeiske land for øvrig har opplevd en liten nedgang i den politiske tilliten, og at konspirasjonsteorier brer om seg, blant annet i ulike ungdomsmiljø.
Spredning av falske nyheter og profiler gjør at vi som enkeltpersoner må være på vakt og følge med. En må tenke gjennom hva en legger ut, deler og liker i sosiale media. Dette gjelder spesielt opplysninger som en ikke har fått sjekket, innspill som kan nøre opp under konflikter, og angrep på personer, ikke minst våre folkevalgte.
Avsløre falske nyheter
De redaktørstyrte media spiller en viktig rolle når det gjelder å avsløre kampanjer og avsanne falske nyheter. Samtidig fins det «nettaviser» og «nettsteder» som ikke er redaktørstyrte og som kan være sårbare for falske nyheter.
Heller ikke redaktørstyrte nettaviser er helt immune. I fjor høst ble eksempelvis Dagbladets nettavis hacket av utenforstående, og det ble lagt ut artikkel hvor Erna Solberg angivelig uttalte at hun syntes pedofili var greit. En annen side er også at avisene bruker også sosiale medier som kilde, og har som kommersielle virksomheter i en sterk konkurranse begrensede redaksjonelle ressurser når det gjelder faktasjekk.
Faktisk.no er en organisasjon som er opprettet av de største mediehusene for å drive denne type faktasjekk og slåss mot falske nyheter, blant annet på Facebook. Dette er en organisasjon med begrensede ressurser. Kanskje burde en hatt en slik organisasjon i hver landsdel? Undervisningsopplegget om kildekritikk og falske nyheter til bruk i ungdomsskolen, samt kampanjen rettet mot den eldre generasjon Stopp. Tenk. Sjekk., synes også viktig å videreføre.
Vanskelig balansegang
Fra myndighetenes side er det en vanskelig balansegang mellom å vurdere hva som er demokratiske ytringer og hva som er ulovligheter, samt vurdere hva som er trusselbildet.
Definisjonen på hva som er hatytringer er sammensatt og truslene kan spres over flere områder og være både skjult og godt synkroniserte. Dette gjør dem vanskelig å oppdage.
Her må politikere, politiske partier, kommuner med ansvar for tilrettelegging av valg så vel som Fylkesmannen med et bredt beredskapsansvar være på vakt, og bygge opp kapasitet og kompetanse. Politiet kommer først inn når det dreier seg om ulovligheter.
Her vil det være vanskelig å vurdere hva som er lovlig ytring og hva som er lovstridig. Politiet bør derfor utrustes med samfunnsfaglig kompetanse som gjør dem bedre i stand til å handle, og ikke minst koordinere mange etaters respons.
Foran kommunevalget i 2019 gjennomførte regjeringen i samarbeid med sentrale myndigheter som Valgdirektoratet, Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Politiets sikkerhetstjeneste og E-tjenesten en rekke tiltak. Dette inkluderte blant annet sikringsrisikoanalyser med informasjon til listekandidater og til ansvarlige for valggjennomføringen i kommunene, samt beredskap mot hacking av profilene til myndighetspersoner.
Dette arbeidet blir enda viktigere ved det kommende stortingsvalget. Det er samtidig avgjørende at regionale myndigheter blir satt i stand til både å oppdage og respondere raskt, både gjennom ressurser til kompetanseoppbygging og til forberedende øvelser.
Å ha en solid beredskap, både nasjonalt og regionalt for fortsatt ivaretakelse av vårt demokrati fremstår derfor som en viktig oppgave framover.
