Pål Hellesnes (NJ), Ingeborg Senneset (Aftenposten), Hege Storhaug (Human Rights Service) og Hallvard Moe (Universitetet i Bergen) i debatt om medienes tillit. Foto: Marte Vike Arnesen
Pål Hellesnes (NJ), Ingeborg Senneset (Aftenposten), Hege Storhaug (Human Rights Service) og Hallvard Moe (Universitetet i Bergen) i debatt om medienes tillit. Foto: Marte Vike Arnesen

Ny rapport: Alternative medier leses av få, men får fortsatt stor oppmerksomhet i andre medier

Rapporten om journalistikkens status i Norge lagt fram i dag.

Publisert   Sist oppdatert

Fritt Ord og Reuters Institute for the Study of Journalism lanserte onsdag morgen den årlige Digital News Report, som gir en pekepinn om helsetilstanden til mediebransjen i 38 land, inkludert Norge.

Fritt Ord er med og finansierer den norske delen av rapporten.

– Journalistikken befinner seg i en krevende situasjon, det er store problemer med å finansiere den, sier direktør i Fritt Ord, Knut Olav Åmås.

Åmås peker på at brukerbetalingen ikke er nok til å kompensere for globale aktører som tar med seg annonsepenger ut av landet.

– Jeg er i tvil om mediestøttemeldingen kommer til å hjelpe.

Metadebatt

Et tema som drøftes i rapporten er bruken av såkalte alternative medier.

Selv om bruken er lav, kun 4-7 prosent, ifølge rapporten, får de fortsatt stor oppmerksomhet, særlig i andre medier. Med alternative medier menes alt fra Breitbart og Human Right Service (HRS) til Minerva og Radikal Portal.

Hallvard Moe, professor i medievitenskap ved Universitetet i Bergen og ansvarlig for den norske delrapporten, trekker fram at det de siste årene har det vært mye omtale av Resett, ikke minst diskusjoner rundt det presseetiske.

– I hvilken grad de skal få komme innenfor det presseetiske regimet, har vært en gjenganger, sier han til Journalisten.

– Det blir på en måte en metadebatt. Pressen skriver om sitt eget pressetiske regime.

Han legger til:

–Det er viktig å være klar over at noen ønsker å bli regnet som redaksjonelle nyhetsmedier, mens andre som for eksempel HRS, ikke har ambisjoner om det.

Hallvard Moe, professor i medievitenskap ved UiB og ansvarlig for den norske delrapporten. Foto: Marte Vike Arnesen
Hallvard Moe, professor i medievitenskap ved UiB og ansvarlig for den norske delrapporten. Foto: Marte Vike Arnesen

Moe setter spørsmålstegn ved om mediene er gode nok til å kritiskere seg selv.

– Det vi så i vinter og vår etter VG og Giske-saken var interessant. Det var mye snakk om journalistiske metoder, det er et positivt resultat av den saken.

Han er opptatt av det pressetiske regimet i Norge, og legger til at det er velfungerende om vi setter det i et globalt perspektiv.

– Mediene tar hensyn til Vær varsom-plakaten. Den utviklingen vi ser representert ved HRS utfordrer de presseetiske regimene og grensene ved det, det er interessant.

Fortsatt høy tillit

Selv om tilliten til mediene globalt går drastisk ned har vi i Norge fortsatt høy tillit til nyhetsmediene, og NRK regnes som mest pålitelig.

Noen skiller finner vi, blant annet at de under 35 år og dem med politisk ståsted på høyresiden er mer kritiske. De såkalte alternative mediene Resett og Document.no markerer seg med markant lavere tillitsvurderinger.

Samtidig sier rapporten at de som er på venstresiden er mer oppmerksomme på de alternative mediene enn de på motsatt politisk side.

De på høyresiden har mindre tillit til mediene enn de på venstresiden ut fra politisk ståsted. Tabell fra Digital News Report
De på høyresiden har mindre tillit til mediene enn de på venstresiden ut fra politisk ståsted. Tabell fra Digital News Report

– Populistene er mer tilbøyelige til å følge nyhetsbildet på TV, de stoler mindre på mediene, og deler og kommenterer mer på sosiale medier enn den generelle befolkningen, sier Richard Fletcher.

Han er forsker ved Reuters Institute for the Study of Journalism.

Både Åmås og Fletcher trekker fram nyhetsundvikerne som et økende problem. 71 prosent prøver å unngå nyheter om Brexit i Storbritannia, ifølge Fletcher.

– Det er viktig å huske på undersøkelsen er gjennomført før de siste tumultene i norske medier, sier Åmås, og peker på Giske-saken.

Ingen konspirasjon

I forbindelse med dagens framlegging, var Hege Storhaug fra Human Rights Service, journalist Ingeborg Senneset fra Aftenposten, journalist Pål Hellesnes fra NJ og professor Hallvard Moe invitert til debatt for å svare på spørsmålet: Svikter tilliten til mediene?

Hege Storhaug er ikke overraskende uten den tilliten.

– Et velfungerende demokrati er avhengig av et velfungerende medie. Jeg vil påstå at vi ikke har et velfungerende medie i Norge. Da hadde vi ikke hatt alternative medier, sier Storhaug.

Ingeborg Senneset mener mediekritikken internt er for dårlig, og at det mangler gode kritiske kommentarer hvor man ser på slagsider og metoder i journalistikken.

–Journalistikken blir bedre når man utfordrer arbeidsmetodene. Jeg tror ikke norske medier vil vondt når de gjør feil. Det er stor forskjell på det å gjøre feil og det å skrive «fake news», sier Senneset.

Hellenes mener at det ikke finnes apolitiske medier.

– Det er åpenbart at det ikke finnes apolitiske medier, det går ikke an, alle går inn i jobben som journalist med tanker og holdninger, men vi prøver å skrive det som er riktig uavhengig av det vi selv mener, sier Pål Hellesnes.

Han mener journalister må være ærlige på at de også kan bli påvirket av folks meninger.

– Det betyr ikke at det er en generell konspirasjon om at visse ting er tabu, at det jevnt over tas politiske hensyn, sånn kjenner ikke jeg igjen at den norske medieverden fungerer.