NRK Brennpunkts dokumentar ble en døråpner for lokalavisa til å gå inn i en vanskelig sak

– Det jeg har sett på som et samfunnsansvar her, er at vi som media ikke må bidra til at det blir mer lukka fronter.

Det sier journalist Bjarne Benjaminsen i Lofot-Tidende. Den siste tida har redaksjonen vært tett på et lite trossamfunn i Lofoten som har fått kritikk fra flere hold.

Ordene «Guds menighet» har stått på en gul lapp på PC-en til journalist Karianne Laagstein lenge – så lenge at skrifta har begynt å falme.

Lappen har vært ment som en påminnelse om å søke gravepenger for å undersøke trossamfunnet nærmere. I en liten lokalavis kan det være krevende å sette av tid og ressurser til et så grundig arbeid som en slik sak fortjener, forteller Laagstein.

– Krevende, av flere grunner

Gjennom årene har avisa skrevet enkelte, relativt nøytrale saker om menigheta, som alltid har vekket stor interesse blant leserne. Til nå har de likevel ikke virkelig gått inn og undersøkt livet i den lille menigheta.

– Det er relativt krevende i en lokalavis å gjøre det, og ikke bare av kapasitetsgrunner. Man kan si det er enkelt fordi det er nært, men det er også noe av det som gjør det vanskelig, sier Laagstein.

Så ble NRK Brennpunks dokumentar om «Guds menighet» en viktig døråpner for lokalavisa til å se nærmere på trossamfunnet med litt under 500 medlemmer.

Fra før hadde også Vårt Land skrevet saker om menigheten, blant annet med utgangspunkt i ei bekymringsmelding til Fylkesmannen om de to skolene menighetene driver.

Brennpunkt-dokumentaren er en del av serien «Guds utvalde», som i tre deler undersøker livet i tre ulike trossamfunn i Norge. Tredje episode setter kritisk søkelys på Guds menighet i Lofoten, på hvordan det er for barn å vokse opp der, og på de to skolene de driver i de to lokalsamfunnene Ørsnes og Vikten, som det også er kommet inn varsler til barnevernet om.

– Jeg mener det er veldig viktig å gå inn i slike saker. Når NRK gjorde det så sterkt, så skal ikke vi legge legge lokk på det, men vi skal prøve å åpne dette mer opp, sier Benjaminsen.

Han vokste opp på Leknes, omtrent midt i Lofoten, og har vært journalist både i Lofotposten, Lofot-Tidende og som frilanser de siste årene. Han husker også snakk om menigheten fra da han var barn.

– Jeg har egentlig hele tida visst at dette var en veldig stor sak. Fra et mellommenneskelig ståsted kanskje den aller største som lå her i lokalsamfunnet å ta opp, sier han.

Det kan ha bygd seg opp fordi det har vært så få saker om menigheta i lokalavisene i Lofoten, mener Benjaminsen. Han har et inntrykk av at mange i menigheta ikke har ønska at troa deres skal være noe offentlig, men noe de vil hold fast ved privat.

– Så viser det seg at det for mange er ikke så lett å bare holde fast ved troa. Både mennesker utenfra og mennesker innenfra sier det. Da må man snakke med dem på en respektfull og mellommenneskelig måte om det.

Ville nyansere

Etter Brennpunkt-dokumentaren har redaksjonen vært opptatt av å nyansere bildet som er tegna av menigheta – fordi både utgangspunktet og rollen deres som lokalavis er en annen enn NRKs.

Det betyr ikke at de skal være mindre kritiske, men som lokalavis spiller de en viktig rolle i år skape åpenhet, nyansering og debatt rundt vanskelige saker, understreker ansvarlig redaktør i Lofot-Tidende, Kent Roar Nybø.

– Det er enklere å få fram flere sider av en sak i en artikkelserie enn det er i en 45 minutters dokumentar, sier Nybø til Journalisten.

Han mener de har kommet et godt stykke på vei fordi sakene de har laget har ført til god dialog, både i spaltene deres og i kommentarfeltene under sakene på Facebook.

– Det er litt fint å se at det på Facebook opprettes kontakt mellom mennesker som ellers ikke snakker sammen, av utbryterne og de som fortsatt tilhører menigheten, sier Benjaminsen.

Personlig engasjement

Det var Laagstein som skrev den første saken – et intervju med forstander i Vikten, John Arnet Johansen, som ble publisert omtrent samtidig som Brennpunkt-dokumentaren.

Siden har journalistene ringt rundt til mange av menighetas nåværende og tidligere medlemmer, hvor noen har vært positive til å snakke med avisa, andre ikke.

De har også fått det lokale barnevernet i tale.

Laagstein har selv bodd flere år på Ørsnes, og uten å være en del av menigheta ble hun kjent med mange som var det.

Derfor har hun også hatt et personlig engasjement i å fortelle mer om menneskene som hører til menigheta, og sier hun har reflektert rundt hvordan en sak kan bli annerledes når man kommer fra utsida og ikke kjenner et lokalsamfunn så godt fra før.

– Vi har vel hatt NRK-saken som et utgangspunkt, og prøvd å «dra den i kantene». Det er så mye mer å fortelle. I avdeling for konstruktiv journalistikk, så synes jeg både Guds menighet og samfunnet ellers fortjener at vi gjør det, sier hun.

– Som lokalavis har vi et ansvar

I dokumentaren til NRK Brennpunkt blir Guds menighet omtalt som et samfunn der barn blir isolert fra omverdenen. NRK har snakka med både tidligere og nåværende medlemmer av menigheta.

– Som lokalavis har vi et ansvar. Når mange har hatt lyst til å nyansere, kan vi samtidig ikke legge bort de menneskene som har delt sine erfaringer, vi skal ikke gjøre deres erfaringer mindre heller, sier Benjaminsen.

Han mener det ikke er noen vei utenom enn å gå veldig dypt inn i tematikken og menneskehistoriene, selv om de er en liten redaksjon og alle har jobba med «hundre andre saker» samtidig.

– Man må få til lange og gode samtaler, og snakke om hva troa egentlig betyr for dem. Hva er denne troa for dem? Og hva betyr menigheta og det sosiale livet i menigheta, både for dem som brøt ut og dem som er medlemmer nå?

I Lofoten er Guds menighet godt kjent, men oppleves nok samtidig av mange som nokså lukka, mener de tre i Lofot-Tidende. De sier det florerer en rekke myter, historier og mistanker, men at mange ikke vet så mye om hvordan det er å leve i menigheta eller hva de står for.

Stod fram etter dekning

En av de nåværende medlemmene de har snakka med er lærer Ivan Lykkegård-Holmen. Han trakk seg fra Brennpunkt-dokumentaren, men valgte å fortelle historia si i Lofot-Tidende, etter å ha fulgt avisas dekning ei stund.

– Jeg vil ikke benekte opplevelsene til noen av dem som har forlatt Guds menighet. Men mine opplevelser er annerledes, sier Lykkegård-Holmen til avisa.

Han forteller om en barndom med mobbing, at han brøt ut av menigheta, men at han vendte tilbake igjen etter år med alkoholproblemer.

– Jeg har opplevd dette fra begge sider, og kan helt ærlig si at jeg har både positive og negative opplevelser i menigheta. I dag velger jeg å se framover og fokusere på det positive, sier han i intervjuet.

Før dette intervjuet hadde avisa publisert en lang sak hvor tidligere menighetsmedlem Kaja Nylund stod fram med sin historie, og uttalte at hun mente menigheta «... må tåle at vi utbrytere står fram med erfaringene våre. Respekten må gå begge veier».

Nylund fortalte om en barndom hvor blant annet popmusikk, kino, romaner, sminke, idrett, og det å tøyse for mye ikke var greit, og at hun etter hvert begynte å stille kritiske spørsmål til hvorfor nettopp de skulle være utvalgt av Gud, når det også fantes andre troende.

Kontraster

I saken oppfordra hun også nåværende medlemmer som ikke kjente seg igjen i historiene som hadde kommet fram i media, om å heller dele sine opplevelser enn å kritisere mediefokuset.

– Denne saken går dypt inn i det menneskelige og helt ut i det prinsipielle samtidig, sier Benjaminsen.

– Avhopperne snakker om sin frihet og bruddet med en streng oppdragelse, mens menigheten snakker om sin frihet fra statlig overstyring og at man har rett til å ha privatskole.

Framover ønsker redaksjonen å undersøke nærmere varslene som ble sendt til barnevernet, og følge med på flere av de prinsipielle problemstillingene.

På det menneskelige plan mener de at de langt på vei har klart å fortelle det de ønsket.

– Jeg opplever at det er en annen dynamikk i samfunnet nå, som jeg tror vi har bidratt til – eller først og fremst er det jo intervjuobjektene som har bidratt til det, sier Benjaminsen.

LES OGSÅ:

– Dette er viktig journalistikk, og helt i tråd med NRKs samfunnsoppdrag