Nyhetsredaktøren med spesialutgaven av avisen. Foto: Fredriksstad Blad
Nyhetsredaktøren med spesialutgaven av avisen. Foto: Fredriksstad Blad

Ille bra med dialektavis

Selv med mangedoblet løssalg må kioskene i Fredrikstad få stadig påfyll av dialektavisen.

– Jeg tror ikke vi så hvor stort kom til å bli da ideen dukket opp, forteller nyhetsredaktør René Svendsen i Fredriksstad Blad. I dag er hele avisen skrevet på dialekten til plankebyen. Også tv-programmet. Hvor Sex & singelliv er blitt til «Å ha sæ eller ente ha sæ».

På en vanlig dag er opplaget til avisen på 20.000 eksemplarer. Av dette pleier rundt 400 å gå i løssalg. I dag er visa en helt annen. Det er trykket 1.500 ekstra aviser, og allerede klokken ni på morgenen gikk flere kiosker tomme og har måttet få påfyll. Folk kjøper med seg både tre og fire aviser i slengen.

Sender utenbys

Og så er det dem som kommer fra byen, men ikke bor der lenger da. 400 har bedt om å få avisen tilsendt uten ekstra kostnader. Svendsen og de andre i avisen hadde nok ikke ventet det ville være så mange av dem.

– Og så trodde jeg ikke det skulle koste 27 kroner å sende ei avis … jeg var nok litt kjapp da jeg sa vi skulle bære portokostnadene.

Prislappen blir på 10.000 kroner, men ifølge Svendsen årnær’ det sæ, for om tre av disse tegner abonnement, så kommer pengene tilbake.

Uansett, sier han, er det verdt det. For en som jobber i papiravis er det utrolig gøy å oppleve at det er rift om produktet. Og så rører dialektavisen ved noe i folkesjela i byen. Også andre steder i landet hvor dialekten er i ferd med å utvannes, får de positive tilbakemeldinger.

– Dette er på en måte en felles kamp om å heve statusen til dialekten.

Vanlig nyhetsdag

Nyhetsmessig mener Svendsen dagens avis ikke skiller seg nevneverdig fra en ordinær onsdagsavis. Med unntak av forsiden da. Det ble laget for noen dager siden og har bilde med snakkebobler som om det var en tegneserie. Kanskje ikke mange lokalaviser som ville tatt sjansen på et slikt stunt.

Og så er det et par saker om dialekt, som kanskje ikke ville funnet plass i en ordinær avis.

Men hva med journalistene? Ikke alle er vel fra byen eller kan dialekten.

Dugnad

– Nja. Noen av journalistene skrev på dialekt selv, og det gjorde de veldig bra. Vi måtte bare gjøre noen små justeringer. Men det er klart, vi har folk fra for eksempel Oslo i redaksjonen, men mellom 80 og 90 prosent av staben kommer fra byen. Uansett hadde vi et team som har oversatt hele avisen.

Teamet har bestått av folk fra Østfold mållag som har gjort oversettelsen på dugnad.

– Dette er stas og tilbakemeldingene vi får fra leserne er at dette funker. Og at vi har kule lesere.