Konserndirektør Stig Finslo (t.v.) og sjefredaktør Hallgeir Westrum i ANB må svare for byråregningen som har havnet på Amedia-redaktørenes bord. Leder Tonje Sagstuen i konsernets redaktørutvalg, ansvarlig redaktør Jan Roaldset i Sandefjords Blad og ansvarlig redaktør Hans Petter Kjøge i Halden Arbeiderblad er blant de som reagerer. Foto/Illustrasjon: Birgit Dannenberg/Martin Huseby Jensen/Olaf Akselsen/Glenn Slydal Johansen/Journalisten
Konserndirektør Stig Finslo (t.v.) og sjefredaktør Hallgeir Westrum i ANB må svare for byråregningen som har havnet på Amedia-redaktørenes bord. Leder Tonje Sagstuen i konsernets redaktørutvalg, ansvarlig redaktør Jan Roaldset i Sandefjords Blad og ansvarlig redaktør Hans Petter Kjøge i Halden Arbeiderblad er blant de som reagerer. Foto/Illustrasjon: Birgit Dannenberg/Martin Huseby Jensen/Olaf Akselsen/Glenn Slydal Johansen/Journalisten

Redaktører raser mot ANB-regning

Opprørte over manglende informasjon fra konsernledelsen.

En rekke Amedia-redaktører reagerer kraftig på summen konsernet mener de må betale for byråtjenesten fra ANB neste år. Det kommer fram i en epostutveksling mellom rundt 70 redaktører i konsernet.

Bredt opprør

Mens flere gamle A-presseaviser får redusert sin kostnad fordi den totale byråregningen deles på flere, er det første gang at gamle Edda-redaktører må betale for et tilbud de til nå ikke har brukt.

Men det gryende opprøret er ikke isolert til tidligere Edda-aviser. Også redaktører fra gamle A-pressen reagerer fordi de gjerne skulle brukt pengene på lokalt innhold i stedet for byrået. Samtidig med at ANB-regningen er sendt ut pågår det en prosess i konsernet om hvilke tjenester byrået skal levere i fremtiden.

Årsaken til uroen er at neste års budsjett er det første for et samlet Amedia. Det var en epost fra ANBs sjefredaktør Hallgeir Westrum tirsdag som utløste reaksjonene. Der informerte han redaktørene om at byråets driftskostnader fordeles på alle aviser i konsernet. Beløpet, som omtales som en kontingent, er todelt. I bunn ligger et beløp på 40.000 kroner som må betales av alle. På toppen av dette må mange aviser betale en sum som avhenger av antall ukentlige utgivelser og opplag. Denne tilleggssummen varierer mellom 50.000 og 125.000 kroner, slik at samlet beløp blir mellom 40.000 og 165.000 kroner. Men flere aviser får også en høyere regning.

I epostutvekslingen mellom redaktørene skriver en at regningen ligner «et “diktat” fra et ANB/Amedia som vi ikke noen gang har benyttet oss av». En annen spør «Blir jeg nå påtvunget en kostnad som jeg ikke har bestilt i Amedia?» En tredje skriver at «dette burde være basert på behov og ikke tvang.»

Sa opp NTB

En av dem som får en høy ANB-regning, rundt 400.000 kroner etter det Journalisten kjenner til, er Sandefjords Blad, som i fjor hadde et opplag på 12.700 eksemplarer. Sjefredaktør Jan Roaldset ønsker ikke å kommentere summen, men sier det er snakk om noen hundretusener.

Redaktøren fra den gamle Edda-avisen er kritisk til prosessen rundt å bli pålagt kostnader for innhold han mener han ikke trenger. Han sier avisen for noen år siden sa opp en nyhetspakke fra NTB og la om til kun lokalt og regionalt innhold.

– Jeg kjenner ikke til det interne i A-pressen og forpliktelsene der. Men jeg vet at jeg ikke har behov i mitt konsept for innholdet som ANB tilbyr i dag. Da er det vanskelig å si ja til en stor kostnad. For meg er det et prinsipielt spørsmål om jeg skal betale for noe jeg ikke har bruk for.

– Kommer du ikke til å bruke det selv om du får tilgang om du betaler?

– Nei. 80-90 prosent av vårt stoff lages lokalt og 10-15 prosent er regionalt stoff som jeg henter fra Østlands-Posten, Tønsbergs Blad og Gjengageren gjennom utvekslingsavtalen.

Roaldset understreker at kritikken er rettet mot Amedia som eier, og ikke ANB. På spørsmål om han ikke bør være solidarisk og dele regningen for ANB med de andre Amedia-avisene, sier han at han vil betale dersom han må.

– Jeg forholder meg lojalt til hva eierne gjør. Det står dem fritt til å pålegge meg en kostnad, men de kan ikke kreve bruk. Det vil stride mot Redaktørplakaten. Må jeg ta tilleggskostnaden, betyr at jeg må finne inndekning andre steder.

Bruker lite ANB

Ved grensa til Sverige går regningen til redaktør Hans-Petter Kjøge i den gamle A-presseavisen Halden Arbeiderblad noe ned ettersom ANB-kostnaden nå deles på flere aviser. Men også der er trenden å gi leserne stadig mer lokalt innhold. Kjøge skulle gjerne brukt ANB-pengene annerledes.

– Vi brukte ganske mye ANB-stoff før. Men nå er det mindre og mindre fordi vi ønsker å rendyrke den lokale profilen. Vi skal først og fremst være en avis for haldenserne og de som bor i vårt distrikt, sier Kjøge.

Han har fått ANB-regninger før og kjenner det gamle systemet. Likevel opplever han kostnaden på knapt 200.000 kroner som betydelig. Av ANB-stoff bruker avisen stort sett kun politiske kommentarer, noe sport og noen bilder.

Men nå kommer også NTB-stoff inn som en del av pakka fra ANB. Uten at kostnaden altså øker.

– Men vi har bare hatt noen få NTB-saker som er gått gjennom ANB til nå. Tilbudet blir nok bedre, men i vår avis tenker vi først og fremst på at vi vil lage mest mulig lokalt nyhetsstoff. Jeg syns ANB koster for mye i forhold til hva det smaker.

Møter ledelsen

Redaktørenes reaksjoner har havnet på bordet til Amedias redaktørutvalg. De skal møte konsernledelsen om saken, men neppe trolig før tidligst 7. oktober.

Utvalgets leder, Tonje Sagstuen, er enig i at det er snakk om sterke reaksjoner som er kommet inn til henne.

– Det er noe vi har forståelse for. Vi har sendt en uttalelse til ledelsen der vi etterlyser større prosess og informasjon, sier Sagstuen, som mener saken har blitt dårlig håndtert av ledelsen.

– Har dere tro på at kostnadene kan bli barbert?

– Det er for tidlig å si noe om. Det vi etterlyser er et møte for å si noe om prosessen og prissettinga. Vi kan ikke trekke konklusjoner før det møtet.

– Er det rimelig at redaktører skal betale for stoff de ikke vil bruke?

– Det må vi snakke om. Vi er aviser med ulike behov, og vi må vite hva vi betaler for. Så kommer dette nå fordi det er budsjettprosess, sier Sagstuen, og legger til at hun mener det må være takhøyde for at det reageres i konsernet.

Prinsipp

Hallgeir Westrum, som sendte eposten som utløste uroen, ønsker ikke å kommentere saken. Han viser til konsernledelsen, som har vedtatt den såkalte kontingenten. På spørsmål om konserndirektør Stig Finslo har forståelse for reaksjonene, svarer han at de er registrert.

– Informasjonsflyten har ikke vært god nok. Vi skal komme tilbake og forklare redaktørene hvorfor vi lager et system som ser sånn ut.

Grunnprinsippet er knyttet til våre strategier fremover. Og vi mener at kostnadene på fellestjenestene må deles på alle, sier Finslo.
Han vil ikke svare på hva som ligger til grunn for beregningene av den såkalte kontingenten.

– Det er ikke riktig å gå inn i detaljer på beregningsgrunnlaget. Det som ligger til grunn er at vi er inne i budsjettprosess, og at to konsern er slått sammen. I forrige budsjett hadde vi to systemer, nå har vi ett.

– Må redaktørene betale for produkter de ikke kommer til å benytte seg av?

– Grunnprinsippet er at alle må være med om felleskostnadene som er lagt til ANB. En del er knyttet til en avtale med NTB som gjelder hele konsernet.

– Vil det være rom for å slippe kostnaden til ANB?

– Vi mener at når man er en del av et konsern, og konsernet har en strategi som berører alle, så vil alle bli berørt.

Finslo sier samtidig at det er den enkelte redaktør som redigerer avisen.

– Redaktøren bestemmer hvordan avisen skal se ut. Det prinsippet blander vi oss ikke inn i.

På spørsmål om reaksjoner også fra gamle A-presseaviser viser at ANB er i utakt med kundene, viser Finslo til at det er satt i gang en prosess om framtidens byrå.

– Det spørsmålet er ikke landet, og derfor er det ikke grunnlag for å ta diskusjonen om det ennå.