Amedia-varsler i ny bok: – Opdahl tok aldri kontakt

18. april lanseres boka «De modige: Historier om varsling» av journalist og forfatter Tarjei Leer-Salvesen. Med utgangspunkt i åtte casehistorier forklarer forfatteren varsling i arbeidslivet som fenomen og hvordan det norske samfunnet håndterer varsling.

– Varslerne er en viktig gruppe for den offentlige samtalen, som bidrar til å snakke om det som er vanskelig. Og fordi varslere er viktige kilder i journalistikken, er det viktig for oss som journalister å forstå hvordan varslere har det, sier han til Journalisten om hensikten med boka:

Mindre fokus på selve saken, mer fokus på prosess og varslerne.

Amedia-varsler snakker ut

Boka har et eget kapittel hvor tidligere Nidaros-redaktør Vanja Skotnes Holst forteller om da hun i 2021 varslet på avisas styreleder Arne Reginiussen for å ha utfordret den redaksjonelle uavhengigheten, i strid med Redaktørplakaten.

Varslingen til Holst førte til debatt i pressen. Reginiussen beklaget og gikk av etter at Holst delte kommunikasjonen i saken med Klassekampen.

Styrelederen omtales ikke ved navn i boka, men det gjør Amedia-konsernsjef Anders Opdahl.

På spørsmål fra Leer-Salvesen om hva konsernsjefen hadde å si til henne, forteller Holst at hun aldri hørte fra ham.

– Opdahl tok aldri kontakt. Jeg leste i flere andre aviser at han snakket om meg og om min situasjon, men han snakket aldri med meg, sier Holst til forfatteren.

HR-avdelingen tok kontakt med en hyggelig melding, og senere kom det blomster og en beklagelse fra den nå avgåtte styrelederen, forteller hun i boka.

Les svaret fra konsernsjefen nederst i saken.

Forsvarte konsernets strategi

– I boka navgir du ikke styrelederen som Holst var i konflikt med. Hvorfor?

– Det er mange jeg kunne ha navngitt, men det har jeg ikke gjort rett og slett fordi teksten blir enklere, og fokuset på varslerne større, uten mange andre navn. Jeg ville sette fokus på varslernes opplevelse og ikke dvele ved hvem som hadde ansvaret. Ikke for å skjerme dem, men på grunn av stilen, svarer Leer-Salvesen.

Kapitelet om Holsts historie avsluttes med en oversikt over ettervirkningene av varselet. Om Amedia-konsernsjefen skriver forfatteren:

«Redaktørforeningen inviterte til debatt om forholdet mellom eierstyring og redaksjonell frihet. Konsernsjef Anders Opdahl forsvarte der konsernets strategi på generell basis og mente at innsikten i hva leserne bruker tid på, som gis til redaktørene fra Amedia, hjelper redaktørene å fatte gode beslutninger. Redaktørforeningens holdning var at måltall er bra, men at måltallene for produserte artikler og lesernes bruksmønster ikke må brukes til å overstyre redaktørene i det daglige.»

– Kan nytte å si fra

Gjennom mediedekningen av flere varslingssaker har forfatteren bitt seg merke i at det dominerende narrativet er at det går galt for varslere. Mange advarer mot å varsle fordi gjengjeldelsen kan være tøff.

Ved å velge saker som allerede er avgjort, som ikke pågår nå, har det vært mulig for Leer-Salvesen å få et innblikk i hvordan det har gått i ettertid.

– Mange av dem går det ganske bra med. De angrer ikke på at de varslet, noe jeg synes er fint og inspirerende å lese. Jeg underslår ikke at mange varslere utsettes for mye fælt, men jeg håper jeg kan bidra til å inspirere til at det kan nytte å si ifra om kritikkverdige forhold.

Det gjelder også for Holst. I boka legger hun ikke skjul på at tiden fra hun varslet til hun til slutt forhandlet fram sluttavtale og forlot Amedia, var tøff og innebar sykmeldinger i perioder, men i retrospekt ser hun det som riktig å ha sagt ifra om noe hun synes er prinsipielt viktig.

«Vanja hadde det tøft. Men hun fikk sagt fra om prinsipper som var viktige for henne, og ved å ta debatten ut i offentligheten ble hun ikke stående alene med problemet hun hadde opplevd. Etterpå har hun gått videre og funnet andre og spennende arbeidsoppgaver på en ny arbeidsplass. Det finnes varslere som blir helt knekt av prosessene de gjennomgår. Vanja er ikke en av dem», skriver Leer-Salvesen.

– Håndteres veldig ulikt

– Overstyring av den redaksjonelle friheten er et prinsipielt spørsmål som angår mange fler enn den som sier ifra, sier forfatteren til Journalisten.

For Leer-Salvesen var det viktig å plukke ut varslere fra ulike bransjer og ulike situasjoner som ledet til varslingen. I tillegg til mediesektoren, inneholder boka intervjuer med varslere fra blant annet Forsvaret, kommuner og forskningssektoren.

– Jeg tenker at det er mye å lære av å se tilbake på håndteringen av flere varslingssaker i sammenheng. De håndteres veldig ulikt, og kanskje samfunnet vårt har behov for at man lager bedre systemer for dette i arbeidslivet.

Opdahl: – Direktør beklaget direkte

Journalisten har forelagt Amedia-konsernsjef Anders Opdahl kritikken som kommer frem i boka.

Han skriver at dialogen mellom daværende styreleder og Holst om avisens strategi og redaksjonelle profil, var av en karakter som ikke harmonerer med Amedias grunnleggende prinsipper for ansvarsforholdet mellom ansvarlig redaktør og utgiver.

– Jeg har vært og er tydelig på at kommunikasjonen i denne enkeltsaken ikke var slik vi skal gjøre det i Amedia. Derfor beklaget vi både offentlig og direkte til Holst, og satt i verk forsterkede tiltak for å sikre oss mot at noe lignende skal skje igjen.

Videre forklarer konsernsjefen at etter Holst sto frem med sin historie i mediene om hvorfor hun gikk av som redaktør, og dermed varslet om kritikkverdige forhold, har Amedia håndtert saken i tråd med sine retningslinjer som gjelder for slike saker, av dem som har rollen med å behandle slike spørsmål.

– Det innebar blant annet at Amedias direktør for utgiverspørsmål, Stig Finslo, på konsernets vegne kontaktet Holst direkte og beklaget det hun hadde opplevd. Det innebar også at det skjedde et skifte av styreleder i Nidaros, skriver Opdahl og legger til:

– Overfor Holst ble det også presisert at det ble tatt ytterligere grep for å tydeliggjøre hvordan forholdet mellom eier, utgiver og redaktør er og skal være i Amedias publisistiske plattform, som er et kontinuerlig utviklingsarbeid.

– Amedia har tatt lærdom

Konsernsjefen bekrefter også at Holst i forbindelse med oppsigelsen i Nidaros ble forelagt en sluttavtale med en konfidensialitetsklausul.

– På Holsts forespørsel ble det overfor henne bekreftet at det ikke var snakk om at hun var hindret i å snakke åpent og offentlig om årsaken til konflikten, og prinsipielle sider, men klausulen handler om å eksponere taushetsbelagte personopplysninger eller konfidensielle strategier for bedriften, forklarer konsernsjefen.

Debatten som kom i kjølvannet av Holsts varsel beskriver Opdahl som verdifull.

– La meg være helt tydelig på at redaksjonell uavhengighet og redaksjonell frihet er for meg og for Amedia et umistelig prinsipp. Derfor har Amedia, som jeg tidligere har sagt, tatt lærdom av de feilskjær som fant sted i Holsts tilfelle.

Konsernsjefen ramser opp endringer utløst av saken:

Amedia har blant annet fornyet sin publisistiske plattform og retningslinjene og prinsippene som regulerer ansvaret i redaktørstyrte medier.

Amedia har vært, er og skal være en publisist som har full respekt for redaktørens uavhengighet, ansvar og mandat, skriver Opdahl.

– Det skal være klokkeklart både for redaktører og styreledere hvem som beslutter hva, og hvor grensene for å blande seg inn i eller å instruere redaktører i redaksjonelle spørsmål går. Vi har også etablert en særlig varslingskanal til direktør for utgiverspørsmål for mulige brudd på vår utgivererklæring og våre publisistiske prinsipper. Temaet er kontinuerlig på dagsorden internt.

LES OGSÅ:

Espen Teigen har fått ny jobb etter skandalen: – Litt galskap lå det bak