NJ-TIILLITSVALGTE I AMEDIA: Fra venstre Eva Stenbro, Britt-Ellen Negård, Lars Døvle Larssen og Line Finnøy Bakken. Foto: Kathrine Geard
NJ-TIILLITSVALGTE I AMEDIA: Fra venstre Eva Stenbro, Britt-Ellen Negård, Lars Døvle Larssen og Line Finnøy Bakken. Foto: Kathrine Geard

Kutter 18 årsverk i Tønsberg

Styremøtene i Amedia-bedriftene stadfester omfattende bemanningskutt. NJ-tillitsvalgte krever mer penger fra eiere og staten.

Journalisten har tidligere presentert kuttforslag i en rekke av Amedias 78 redaksjoner.

Se tidslinje med artikler om temaet nederst i saken.

Denne uka møtes de lokale styrene i mange av mediehusene for å godkjenne kostnadsbesparelsene og omfanget av tilbud om sluttpakker, førtidspensjon (AFP) og gavepensjon.

Sentrale NJ-tillitsvalgte i Amedia var samlet tirsdag for å diskutere de omfattende nedbemanningsprosessene i konsernet. De gjentar kravet om at eierne må ta større ansvar, og utfordrer samtidig myndighetene til å lansere nye støttetiltak for mediebransjen.

Dramatiske tall

Onsdag ble det avholdt styremøter i store Amedia-selskaper som Drammens Tidende og Tønsbergs Blad. Begge mediehusene må kutte et betydelig antall stillinger. I DT ble det nylig kjent at redaksjonen reduseres med 14-15 årsverk. Avisa Nordland nedbemanner med 21,5 årsverk, mens Amedia rasjonaliserer den totale bemanningen i Finnmark Dagblad og Finnmarken med 11 til 13 årsverk.

Det er foreløpig uklart hvor mange redaksjonelle stillinger som forsvinner i TB, men redaksjonen må ta størstedelen av de 17,9 årsverkene som nå kuttes i bedriften.

– Vi er nødt til å ta disse grepene for å møte inntektsbortfallet for papiravisen, sier administrerende direktør Øystein Hjørnevik til egen nettavis. Han håper det vil være mulig å unngå oppsigelser, mens redaksjonsklubben frykter det motsatte.

– Forkastelig

Tønsbergs Blad har i dag 72,3 årsverk, et antall som skal reduseres til 54,4 i løpet av året. Lederen av redaksjonsklubben, Lars Døvle Larssen, er sterkt kritisk til prosessen.

– Tønsbergs Blad har økonomi til å gjennomføre dette i et langsommere tempo, og gi folk anledning til å gå ved naturlig avgang. Det blir vanskelig å unngå oppsigelser nå, noe jeg synes ville være forkastelig i en bedrift som går med store overskudd. Vi står igjen med en rest etter at sluttpakkevinduet ble lukket. Jeg hadde gjerne sett at det ble åpnet en ny mulighet til å søke sluttpakker, sier han til Journalisten.

Døvle Larssen ser ikke bort fra at det kan bli ytterligere nedbemanning i TB i de kommende årene.

Hjørnevik repliserer at TB er nødt til å tenke noen år framover, og at framskrivninger viser at mediehuset bare har to-tre år igjen med overskudd med dagens kostnadsbilde.

Journalistisk kraft

Døvle Larssen er styremedlem i Norsk Journalistlags konsernlag i Amedia (NJA), som hadde styresamling tirsdag.

– Det handler om å beholde kraften i journalistikken, slik at folk ønsker å kjøpe innholdet vårt, sier NJA-leder Britt-Ellen Negård (Glåmdalen).

Ifølge NJA har nedbemanningsprosessene så langt foregått uten fastlåste fronter lokalt. Negård understreker imidlertid at det er slitsomme og følelsesladde prosesser for de ansatte i Amedia-bedriftene.

– Klubbene våre er på talefot med ledelsen i bedriftene. Men det koker enkelte steder og det er laget tvisteprotokoller der vi har funnet det nødvendig. Dette er den største krisen vi har vært oppe i, sier Negård.

Vil ha eierne på banen

NJA oppfordrer nok en gang eierne til å ta ansvar, ved å akseptere lavere utbytter og tilføre Amedia ekstra kapital i den vanskelige overgangen fra papirbaserte til digitale plattformer.

– Vi har tre oppgaver foran oss: Å løfte kompetansen internt, å utvikle avisene våre og å ekspandere ved oppkjøp. Det er tre store løft som vi ikke har mulighet til å ta over driften, sier Eva Stenbro, NJA-styremedlem og konserntillitsvalgt i Amedia.

Hovedeierne LO og Telenor har gått med på å droppe utbytte i år, men har til nå avvist å stille opp med mer penger. I perioden 2009 til 2012 tok eierne ut 734,6 millioner kroner i utbytte fra Amedia. I 2012 ble det utbetalt et ekstraordinært utbytte på 586 millioner kroner som følge av salget av eierposten i TV 2.

– Tid for å så                         

– Eierne har høstet, men nå er det tid for å så. Det handler om å finansiere journalistikken i en overgangsfase, sier NJA-styrmedlem Line Finnøy Bakken (Stjørdalens Blad). Hun er også er leder av Arbeiderbevegelsens Presseforbund.

NJA kommer med nye utfordringer til myndighetene. Konsernlaget mener at den negative inntektsutviklingen øker behovet for nye rammevilkår for mediebransjen, i tillegg til momsfritaket og den direkte pressestøtten.

Skattefradrag

– Myndighetene må på banen med nye virkemidler. Nye tider krever nye løsninger. Vi er glad for at det ser ut til å være flertall på Stortinget for nullmoms for både papiraviser og digitale nyhetsprodukter. Men det er ikke nok. Vi vil gjerne ha en ordning med skattefradrag for redaksjonelle kostnader, sier Negård.

NJA viser til en liknende ordning: Skattefunn. Den sikrer skattefradrag for foretak som driver forsknings- og utviklingsarbeid alene eller sammen med andre.

I tråd med dette bør det også etableres en ordning med direkte tilskudd til redaksjonelle kostnader i mediebedrifter som driver med underskudd og derfor ikke betaler skatt, supplerer Finnøy.

Vil kutte mer på toppen

NJA er også opptatt av at Amedias sentrale administrasjon bør ta en større andel av kostnadskuttene.

– Konsernadministrasjonen er doblet i forhold til A-pressens administrasjon i 2007. Vi er blitt flere bedrifter etter sammenslåingen med Edda Media, men samtidig har konsernet aldri vært så strømlinjeformet, sier Stenbro.

Powered by Labrador CMS