NTNUs hovedbygning på Gløshaugen i Trondheim. Foto: Eirik Refsdal/Wikimedia Commons

NTNU brukte 170.000 kroner på mislykket PFU-klage

Universitetet mente det var nødvendig med profesjonell hjelp da de skulle klage til Pressens Faglige Utvalg (PFU).

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over åtte år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Høsten 2014 sendte NRK Brennpunkt dokumentaren «Kontrollørene kommer». Den handler om Statens kvalitetssikringsordning og retter søkelyset mot styringen av store statlige investeringsprosjekter, samt kvalitetssikring av deres budsjettoppnåelse.

Ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) har programmet Concept i mange år forsket på ordningen. Den har ifølge egen omtale vært finansiert av Finansdepartementet siden 2002, og forskningen har vært knyttet eksplisitt opp mot kvalitetssikringsordningen.

Forskningsprogrammets leder og professor Knut Samset klaget Brennpunkt-dokumentaren inn for PFU vinteren 2015. I klagen heter det at NTNU er fremstilt på en uredelig og skadelig måte og at NRK med overlegg og på feilaktig grunnlag har fremstilt forskningen som uetterrettelig. Klager mente NRK-journalistene gjorde seg skyldig i flere grunnleggende og uforståelige faktafeil og misforståelser til tross for NTNUs gjentatte korreksjoner i forkant.

Fakturaer på 170.000 kroner

Men klagen vant ikke frem. I september konkluderte PFU med at NRK ikke brøt god presseskikk i programmet, selv om de fikk påpakning om å være rausere. Også i en omkampsrunde i desember ble dokumentaren frikjent for presseetiske brudd, dog med dissens i utvalget. 

To dager i forveien publiserte Journalisten en kommentar av Knut Samset der han omtalte PFU som et «narrespill».

Klagen som første gang ble registrert av PFUs sekretariat 22. mars 2015, har kostet forskningsprogrammet ved NTNU dyrt. Det viser fakturaer Journalisten har fått tilgang til.

I januar og april i fjor sendte Anders Cappelens selskap PRforlaget to faktuaer til NTNU på til sammen 77.500 kroner for «PFU-klage». Referansen som er oppgitt på fakturaene er Knut F. Samset.

To måneder senere, i juni 2015, sendes ytterligere en faktura på 91.875 kroner for «Tilsvar i PFU-klagesak».

Cappelen understreker at han først fikk betalt 5.000 kroner før moms for en presseetisk vurdering av klagegrunnlaget, og deretter 57.000 kroner for selve klagen. Resten av summen knytter seg til oppfølging av NRKs tilsvar.

Les også: Annenhver advokatklage gir fellelse

«Ekstremt angrep»

Professor Knut Samset bekrefter beløpet overfor Journalisten. Han sier at etterspillet i PFU på høsten ikke utløste ytterligere kostnader for NTNU.

– Dette var et ekstremt angrep på forskningen ved dette universitetet, og en sak som havnet på rektors bord. Mange hisset seg opp over det. Selv var jeg den som hisset meg minst opp over det, sier Samset.

– Syns du det var verdt å bruke 170.000 kroner?

– Jeg har ingen flere kommentarer.

Per e-post utfyller Samset med at det var nødvendig med ekstern bistand fordi det etter hva de vet var første gang at NTNU sendte en klage til PFU.

«Vår klage dokumenterer at beskyldningene bygget på helt feil premisser og at NRK valgte å sende programmet uten å ta hensyn til våre imøtegåelser i forkant. Vi registrerer at PFU ikke tok hensyn til klagen. Denne saken er nå avsluttet fra NTNUs side,» skriver Samset til Journalisten.

Inntil juni i fjor hadde altså Anders Cappelens selskap samlet fakturert forskningsprogrammet Concept med 169.375 kroner, inkludert merverdiavgift.

Forlegger og forfatter Anders Cappelen har markert seg med sin involvering i flere PFU-saker. Han er blant annet kjent for å forfatte kirurg Per Kristian Eides såkalte «monsterklage» på blant annet TV 2, og NAVs klage på Brennpunkt i 2011. Sistnevnte fikk han 100.000 kroner for. Dersom Eide vinner fram i rettsapparatet med et søksmål mot sin arbeidsgiver for manglende støtte i kirurgsaken, kan han få en halv million kroner for den jobben.

I 2014 hadde forskningsprogrammet et ordinært budsjett på 8,5 millioner kroner.

Interessert i medienyheter? Lik Journalisten.no på Facebook og få nyhetene i strømmen din:

 

– Ikke dyrt

Anders Cappelen bekrefter at det var han som skrev klagen for NTNU. I motsetning til i Eide-saken, den mye omtalte «monsterklagen», er Cappelen ikke blitt tilkjennegjort som medhjelper til NTNU-klagen tidligere. 

Cappelen er opptatt av å få fram at hans honorar for oppdraget samlet var på 135.500 kroner – før merverdiavgift. Han sier at han fikk oppdraget som følge av at universitetet tok kontakt.

– Dette var en særdeles komplisert og kompleks sak der utregningsmetoder for kostnadsavvik i store statlige investeringsprosjekter var tema. NRKs tilsvar var omfattende og økte sakens omfang ytterligere. For en så stor sak synes jeg ikke det var dyrt, sier Cappelen om summen.

– Men NRK ble jo frikjent?

– Ja, og det er uforståelig. NTNU ble beskyldt for forskningsfusk, og Brennpunkt nektet å ta med imøtegåelsen. Et åpenbart presseetisk brudd. Men PFUs sekretariat skrev likevel en frifinnende innstilling, og da var løpet kjørt.

Cappelen viser også til at allmennhetens representanter Henrik Syse og Eva Sannum tok dissens under en ny behandling av en del av klagen med samtykke fra Finansdepartementet i desember.

Nødvendig med profesjonelle

Han mener det ikke bare kan forsvares, men også i noen tilfeller er nødvendig, at profesjonelle klageskrivere tar oppdrag. Det underbygger han ved å vise til saken der kirurg Rastislav Kunda vant fram med et søksmål mot Avisa Nordland, men avisen tidligere var blitt frikjent i PFU.

– Han hadde et meget sterkt klagegrunnlag, men amatører skrev PFU-klagen på halvannen side.

Cappelen mener presseetikken er blitt for komplisert og at Vær Varsom-plakaten burde forenkles.

– Jo mer ugjennomtrengelig og uforutsigbar presseetikken er, desto større behov for spisskompetanse når man vil klage til PFU. Fellingsprosenten i PFU har vært 45 prosent siste 15 år. I samme periode førte litt over 90 prosent av klagene jeg har skrevet til felling. En så stor forskjell burde det ikke være.

Cappelen sier at han ikke har jobbet med nye klagesaker det siste halve året. Han har både takket nei til flere saker, og rådet potensielle klagere som har kontaktet ham til å droppe klagen.

– Hvis sakene er for komplekse, er det i dag en risikosport å klage til PFU. Det er ressurskrevende å lage en god PFU-klage. Innklaget redaksjon blånekter alltid, uten unntak, på at noe er gjort feil. Ofte møter du en meget profesjonell motpart. Det ser du ikke minst i NTNU-saken der NRKs advokater og tidligere mangeårig leder i PFU, Odd Isungset, skrev tilsvar på over 20 sider.

Legitimere pengebruk

Generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund vil ikke kritisere NTNU for å bruke penger på å klage til PFU.

– Jeg har ingen mening om hvordan de prioriterer egne penger. Det er noe de velger selv. Men man skulle tro at de kjenner sin egen forskning, sier Løken Stavrum.

Hun understreker at PFU skal være enkelt, gratis og åpent. Hun sier sekretariatet er behjelpelig overfor klagere, men selvsagt at de ikke kan bistå i samme grad som profesjonelle klagere.

Pressegeneralen mener Cappelen har en interesse av å fremstille at det er noe galt med systemet for å legitimere at aktører bruker mye penger på hans tjenester.

– Når en person ikke kjenner forskningen tar det helt sikkert tid å utarbeide klagen. Og når man fakturerer den typen summer og ikke når frem, oppstår kanskje et stort behov for å klage på systemet.

Annenhver advokatklage gir fellelse

Journaliststudent Mina Liavik Karlsen skrev i fjor en studentoppgave om advokatklager til PFU. Hun fant at annenhver advokatklage når fram med fellelse. Men statistikken har feilkilder ved at mange advokater og profesjonelle klagere ikke tilkjennegir seg som medvirkende til en klage.

Karlsen pekte i sin oppgave nettopp på også mediene er profesjonelle aktører, og at flere selv bruker advokater for å håndtere PFU-klager mot seg. Hun skrev at «PFU har en vei å gå før den alminnelige borger oppfatter PFU som det det er ment å være, nettopp et raskt, enkelt og gratis tilbud. Når flere av de største mediehusene i tillegg bruker advokathjelp selv, kan man spørre seg om det også her finnes grunn til å tro at journalistene og redaktørene selv ikke har god nok kunnskap om Vær Varsom-plakaten og presseetikken».

– Klagerne møter en veldig profesjonell motpart?

– Det er riktig, men sekretariatet er der for å hjelpe klagerne hvis det er noe åpenbart mangelfullt. Det er sjelden det er komplisert ut fra det faglige grunnlaget journalistikken handler om, sier Løken Stavrum.

– Kan vi se bruken av profesjonelle klageskrivere i sammenheng med jusifiseringen av samfunnet?

– Det kan være. Vi følger dette nøye med et vaktsomt blikk. Men dette er ikke jus, det er presseeetikk. Vi får daglig tilbakemeldinger fra klagere, som også ikke når fram, om at prosessen har vært god.

Generalsekretæren sier at det minste alle som skal klage til PFU må gjøre, er å lese gjennom Vær Varsom-plakaten. Som kjent er det konkrete punkter fra denne plakaten man klager en publisering inn på bakgrunn av. Utvalget vurderer så publiseringen opp mot den aktuelle bestemmelsen.

Pressegeneralen sier at PFUs sekretariat vet om etikkeksperter som også hjelper klagere gratis, men sekretariatet sitter ikke selv på en liste over slike hjelpere.

Powered by Labrador CMS