Journaliststudiet mindre populært

Mer enn hver tredje søker har forsvunnet siden finanskrisen. Studenter forventer ikke fast jobb med det første, men ser optimistisk på fremtiden.

Published   Updated

Stadig færre av de som ønsker høyere utdanning søker seg til en studieretning innenfor journalistikk og fotojournalistikk. Det kommer fram av søkertall som Journalisten har samlet inn fra Samordna Opptak (SO).

Statistikken viser at antall personer som har en av de åtte journaliststudiene som opptakskontoret administrerer som førstevalg er redusert fra 1.435 søkere i 2007 til 981 i år. Det er en nedgang på 454 søkere, eller 31,6 prosent på sju år.

I samme periode har det totale antallet søkere til høyere utdanning vokst med rundt 26 prosent.

Flest søkere til journaliststudiene var det i 2008, samtidig som finanskrisen skyllet inn over den norske økonomien. Den høsten kjempet 1.579 søkere om studieplassene. Fra toppåret er mer enn hver tredje søker, nær 38 prosent, borte vekk.

Ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), som er landets største journalistutdanning, er søkertallet redusert fra 635 i 2009 til 392 i år. Høgskulen i Volda og Universitetet i Bergen har fått søkertallene skrumpet inn fra henholdsvis 232 og 240 i 2008 til 170 og 159 i år.

Lavere poengkrav

At journaliststudiet blir stadig mindre populært, betyr også at det blir lettere å komme inn. I 2008 var det lettere å komme inn på jussen (rettsvitenskap) ved Universitetet i Oslo enn på journalistikk ved HiOA. I år er poenggrensa ved sistnevnte 55,3, mens den er på 60,3 for rettsvitenskap.

Ved opptaket i 2007 var det poengkrav for å komme inn ved alle journalistutdanningene. I år opppgis det at alle som søkte kom inn ved halvparten - fire av åtte - av studiene. 

Samtidig som kampen om plassene er blitt lettere, har antallet studieplasser også økt marginalt. Ifølge Samordna Opptak var det 278 plasser tilgjengelig i 2007, i år er det samme tallet 285. Økningen har kommet ved Universitetet i Nordland, som fra inneværende år har med plasser med fem, og Universitetet i Bergen som i fjor økte med to plasser. 

Lover ikke fast jobb

Instituttleder Anne Fogt for journaliststudiet ved HiOA syns ikke reduksjonen i antall søkere er dramatisk. Hun viser til at nedgangen det siste året kun var på 11 til 392. 

– Tatt i betraktning hvordan mediene selv svartmaler situasjonen, hadde jeg trodde det skulle vært mer. Likevel er det mange søkere til de 70 plassene vi har på førsteåret, sier Fogt. 

Hun tror ikke reduserte søkertall betyr at journalistikken mister de «gode hodene» til andre studieretninger.

– Jeg vil heller snu på det. Vi får de virkelig dedikerte studentene som virkelig ønsker å bli journalister. 

Fogt må likevel være ærlig på at de som instuttet utdanner, ikke kan vente seg fast jobb når de er ferdige.

– Det kan vi ikke si at de får. Men er de villig til å flytte på seg, utenfor Oslogryta, er det mange spennende jobber.

Instittlederen mener studentene er mer positive og optimistiske enn det bildet som tegnes av mediene selv om krisa.

Optimisme

Det er i tråd med synet blant de studentene Journalisten har snakket med. Foto­journaliststudent Melisa Fajkovic og journaliststudent Anders Rikstad har ett år igjen av studiene. Sistnevnte jobber som vikar i NRKs nyhetsavdeling. Han mener det er gode muligheter for å jobbe som journalist i fremtiden, selv om han er noe usikker på nøyaktig hvor det blir.

– Jeg er multimedial og åpen for å spille på flere strenger. Jeg tror det er gode sjanser hvis man går inn for det, sier Rikstad.

– Jeg er positiv. Så lenge man vil dette, går det bra. Men jeg er også realistisk og er 99 prosent sikker på at jeg blir frilanser. Jeg satser på at de positive sidene veier opp for de negative, sier Fajkovic.

I sommer har hun tatt kjøretimer for å ta lappen, og i høst begynner hun i praksis hos Dagens Næringsliv.

Hvorfor journalistikken tiltrekker seg færre søkere er de ikke helt sikre på. Men at noen også faller fra underveis i studiene, forklarer de med at noen nok har forventninger til studiet som ikke blir oppfylt. På fotostudiet er en opptaksprøve en del av kravet, og de to mener noe lignende kunne vært relevant for journalistlinja.

Mindre fallhøyde

Under den forrige mediekrisen høsten 2012 var studievenninne Ulla Gjestet Schjølberg blant førsteårsstudenene Journalisten intervjuet. Også hun går fortsatt på studiet og skal i høst inn i et vikariat på nettstedet forskning.no etter praksisperiode og sommerjobb der.

– Det har gitt en fot innenfor som jeg sikker ikke hadde fått ellers, sier Schjølberg.

Men hun har fortsatt ingen store forhåpninger om å få fast jobb når hun fullfører utdanningen til våren.

– Men jeg krysser fingrene. Praktisk erfaring gjennom studiet gjør fallhøyden mindre.

Privat opplever økning

En skole som går mot strømmen og opplever 15 prosents økning i søkertallene, er Norges Kreative Høgskole (NKH, tidligere Norges Kreative Fagskole). Etter at BI la ned journalistutdanningen i 2011 er det kun NLA Høgskolen og NKH som er private.

– Det har vært en økning i søkere hos oss jevnt og trutt hvert eneste år de siste årene. Det er jeg svært tilfreds med. Vi er en relativt ny skole og har sakte men sikkert jobbet for å øke kvaliteten. Jeg tror vi over tid har bygd oss opp en anerkjennelse, sier studieleder for journalistikk Lars Richard Bache

Fra i høst har skolen lagt om utdanningen fra to til tre år, noe Bache også tror har bidratt noe til økningen.

Kravet for å søke er hevet fra realkompetanse til vitnemål fra videregående skole. Og til tross for 350 søkere, får alle som ønsker det i praksis plass.

– Som andre utdanninger overbooker vi vel vitende om at mange søker på mye samtidig. Det er når du får tilbudet at du må ta stilling til plassen. 

I år var antallet søkere 350, men så langt har 105 studenter tegnet kontrakt, noe som er en lavere andel av søkerne enn tidligere år. 

– Det er trolig et resultat av enormt mange mediesaker om kriser, nedleggelser og oppsigelser i mediebransjen. Noen er nok litt skremt.

Totalt fyller skolen fire klasser med 25 elever. To klasser i Oslo og en i hver av byene Bergen og Trondheim. 

Samordna Opptak administrerer opptaket til journaliststudiene ved Universitetet i Bergen, Universitetet i Nordland, Høgskolen i Oslo og Akershus, Universitetet i Stavanger, Høgskulen i Volda, samt NLA Høgskolen i Kristiansand. I tillegg kommer fotojournalistlinja ved Høgskolen i Oslo og Akershus.