Tre vinnerne: Fra venstre Anders Sømme Hammer, Maren Sæbø og Nilas Johnsen.
Tre vinnerne: Fra venstre Anders Sømme Hammer, Maren Sæbø og Nilas Johnsen.

Maren Sæbø, Nilas Johnsen og Anders Sømme Hammer hedres for sin journalistikk om mennesker på flukt

Får Annette Thommessens hederspris 2019.

Publisert   Sist oppdatert

– Prisen understreker behovet for en journalistikk som er litt større enn oss sjøl, som viser hvordan verden henger sammen, som viser hvordan krig, konflikt og befolkningsendringer ute henger sammen med hva vi opplever her hjemme, sier journalist Maren Sæbø til Journalisten.

Hun mottar i kveld Annette Thommessens hederspris sammen med Nilas Johnsen og Anders Sømme Hammer.

Prisen deles ut til journalister som arbeider med å opplyse og informere den norske offentlighet om forhold som bidrar til flukt, situasjonen for mennesker på flukt og om konsekvenser av norsk og europeisk politikk overfor mennesker på flukt.

Viktig satsning

Sæbø mener det er viktig å tørre å satse på denne dekningen. Hun håper prisen er med på å minne norske redaksjoner på at de må tørre å fortelle om det vesentlige, om prosesser og hendelser langt borte, som også kan påvirke.

– Norsk journalistikk har fortsatt store blindsoner, det gjør både folk og beslutningstagere dårligere rustet til å ta valg. I debatt om flyktninger og asylsøkere, migranter og internasjonale systemer er vi nødt til å se litt lenger enn til Svinesund eller Storskog, og lenger enn til Europas yttergrenser, sier hun.

– For journalister er dette arbeid som kan være både dyrt og farlig, men jeg tror ikke vi har råd til å la være.

Vanskelig å dekke

VG-journalist Nilas Johnsen mener prisen er med på å sette fokus på asyl- og flyktningpolitikk, og at flyktningkrisen på ingen måte er over, selv om færre kommer til Norge akkurat nå.

– Dette er en fin anerkjennelse av at temaet er viktig, sier Johnsen, som har jobbet som journalist i 19 år og dekket asyl, innvandring, integrering og flyktningpolitikk.

– Før var det mulig å få Utlendingsnemnda (UNE) til å revurdere en sak dersom media rettet et kritisk søkelys, men med dagens politiske føringer er det nesten umulig. Så det overordnede temaet, rundt hva som driver mennesker på flukt, blir desto viktigere å dekke, sier Johnsen til Journalisten.

Saker om asyl og flukt er noe av det vanskeligste jeg arbeider med, fordi det er så utfordrende å gjennomføre faktasjekker

Anders Sømme Hammer

Utfordrende

Frilansjournalist Anders Sømme Hammer er glad for at arbeidet hans blir satt pris på.

– Saker om asyl og flukt er noe av det vanskeligste jeg arbeider med, fordi det er så utfordrende å gjennomføre faktasjekker. Men jeg er glad for at NRK og andre redaksjoner og forlag prioriterer feltet, sier han.

Frilansjournalisten har blant annet laget Brennpunkt-dokumentaren Returnert, om hvordan det går med afghanere som returneres etter avslag på asyl i Norge.

Fakta

  • Prisen er oppkalt etter Annette Thommessen, som grunnla og ledet NOAS – Norsk Organisasjon for Asylsøkere – fra 1984 til sin død i 1994.
  • Gjennom sitt arbeid påvirket hun i betydelig grad utviklingen av norsk flyktning- og asylpolitikk.
  • Kilde Store Norske Leksikon.

Styret i Annette Thommessens minnefond skriver dette om vinnerne:

«I en tid hvor de store utfordringene er internasjonale og krever flernasjonale løsninger, trapper store redaksjoner ned antallet korrespondenter og egen internasjonal dekning. Arbeid som utføres av kompetente og engasjerte frilansere, stringere og gjennom reportasjeprosjekter blir desto viktigere for å sikre en best mulig opplyst, offentlig samtale om internasjonale utfordringer som situasjonen for flyktninger og internt fordrevne.

Stengte grenser og EU-Tyrkia-samarbeidserklæringen bidrar til at langt færre asylsøkere kommer til Europa og videre til Norge. Asylmottak legges ned og en tøff retorikk om hvilke utfordringer asylsøkere og flyktninger påfører Norge, påvirker lokal og nasjonal debatt om flyktningers situasjon og rettigheter.

Flere partiers innvandringspolitiske utvalg leter etter «løsninger» på asyl- og flyktningeutfordringene utenfor Europa. Som modeller for slike løsninger brukes mellomstatlige avtaler som i dag i varierende grad strider mot internasjonale konvensjonsforpliktelser, bryter med flyktningers grunnleggende rettigheter og som i minst mulig grad berører Norge.

I denne situasjonen gir disse tre journalistene navn og stemme til mennesker på flukt og bringer fram viktig informasjon om konsekvenser av norsk innstrammingspolitikk, situasjonen for enkeltmennesker under flukt, i konfliktenes «nærområder» og på bakken i områder hvor få norske politikere, myndighetsrepresentanter og journalister oppsøker og som enda færre har gode kunnskaper om.»