President Andrzej Duda bekreftet på polsk TV mandag at han vil legge ned veto mot ny medielov.
Foto: Boris Grdanoski / AP / NTB
Polens president stanser omstridt medielov
Loven er sterkt kritisert av EU og USA.
Denne artikkelen er over fire år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
President Andrzej Duda i Polen sier han vil legge ned veto mot en kontroversiell medielov som er blitt skarpt kritisert av USA.
Duda bekreftet dette på polsk TV mandag. Underhuset i landet vedtok loven tidligere i desember, etter at overhuset forsøkte å stanse loven i høst.
Presidenten sa at lovforslaget er upopulært blant mange polakker og ville ha gjort Polen mindre attraktivt for utenlandske selskaper.
Loven innebar et forbud mot at selskaper med base utenfor EØS-området kunne ha aksjemajoriteten i polske medieselskaper.
Polens høyrepopulistiske regjering hevder formålet var å verne medielandskapet mot Russland og andre potensielt fiendtlige makter. Kritikere mener det egentlige målet var å kneble den amerikanskeide nyhetskanalen TVN24.
TVN24 er en stor konkurrent til den polske kringkasteren TVP, som fungerer som et talerør for regjeringen og partiet Lov og rettferdighet (PiS).
Medieloven er blitt skarpt kritisert både av USA og EU, og USA har bedt Duda om å stanse den.
Også polakker har uttrykt misnøye med lovforslaget. 19. desember demonstrerte tusener utenfor presidentpalasset i Polen mot lovforslaget.
Nylige artikler
Er mediene virkelig for ukritiske til Trump?
VG-journalisten var på ferie med mannen sin i Colombia. Rykket til den venezuelanske grensen
TV 2: Dette gikk galt da Haaland-straffe ble erstattet med reklame
NRKs nedlagte musikkprogrammer – så mange lyttet på dem
Noen mystiske brev i barndomshjemmet ble starten på Oddrun Midtbøs nye bokprosjekt
Mest leste artikler
– ALFA står på trygg juridisk grunn
Aldri har flere klaget på norsk presse
NRKs nedlagte musikkprogrammer – så mange lyttet på dem
Noen mystiske brev i barndomshjemmet ble starten på Oddrun Midtbøs nye bokprosjekt
Slik plasseres mediene under Høiby-rettssaken