Uprofesjonell valgdekning

Journalister bør tilstrebe den høyest mulige formen for objektiv og saklig tilnærming. Idag er vi både partiske og uten substans. Vi må faktisk skjerpe oss.

Nøytralitet bør journalisten etterstrebe. Til sak. Til intervjuobjekt, ja, til alt hva hun berører. Dette kan synes selvsagt. Men det er det så langt ifra. På papiret vil alle journalister si seg enige i dette enkle, men grunnleggende journalistiske prinsipp. Ja, over et glass vil de skråle det til enhver som lytter, og de blir illsinte og indignerte om du hevder deres vaklevorne menneskelighet. Men i virkeligheten fortoner det seg så altfor annerledes.

Sett deg ned og analyser de store medienes saker under valgkampen. Svært sjelden er de helt nøytrale. Svært sjelden er de uten tabloide tilnærminger, i form av farger og form eller ukeblad-intimitet. Dagbladets «Derfor elsker jeg Erna» to dager før valgdagen stikker av med ukeblad-prisen. Nesten fornærmende uviktig, men i aller høyeste grad salgbart representerer det en journalistisk trend som inntil relativt nylig var forbeholdt alt annet enn valgkamp.

Slike eksempler skorter ikke nødvendigvis på objektivitet, snarere på tilsvarende viktige kriterier som vesentlighet, saklighet og ikke minst profesjonalitet. For vi har sett en klar tendens til at selv politiske prosesser underlegges de samme mekanismer som all annen kvasijournalistikk, der hensikten først og fremst er å generere klikk eller salg. Substans underordnes form og namedropping og tabloide salgsteknikker. Parasitt-journalistikken.

Aftenposten mottar prisen for valgkampens mest subjektive, og er sammen med Dagsavisen, Klassekampen og Vårt Land noe av det nærmeste vi kommer en partiavis i 2013. De lever godt på sitt velbyggede image som en ryddighet, noe mange av oss forveksler med objektiv profesjonalitet. Felles for både Dagbladet og Aftenposten er at de sak for sak tar helt klare sider i politikken. Det vi alle derimot hadde tjent på var at de var mer åpne om sitt standpunkt. Det samme gjelder andre medier. En praksis der sjefredaktøren klargjorde avisens standpunkt i forkant av valget kunne være en elegant og sober løsning.

For all del, når man tenker seg om, er det ingen som tviler på at Aftenposten er en konservativ avis eller at Dagbladet tilhører Sv/Ap. Men i hverdagen tenker man seg ikke om. I hverdagen gir de begge seg ut for å være profesjonelle mediehus som evner å formidle og rapportere sannheter om samfunnet. Deri ligger en eller flere velkomponert løgner.

Når mediene kaller lav valgdeltakelse for «demokratisk problem», så kan du trygt anslå at de egentlig er ute etter klikket og lommeboka di. Og så lenge de samme mediene sjelden eller aldri prioriterer politisk debatt eller opplysning, bør de neppe klage over folks engasjement. Et Medie-Norge som har solgt sin integritet og profesjonalitet på vegne av sine eiere og aksjonærer har ingen rett til å peke fingre.

 Den skruppelløse egennytte er av natur kortsiktig, likeså med aksjonærenes behov for privat utbytte eller nettavisenes desperate, nesten narkomane klikkbehov. Journalistikken sitter selv med de enkle svarene på sin egen profesjonalitet. Rett og slett ved å yte nøktern rapportering av fakta. Ikke tolke eller overdramatisere for mye, la publikum selv gjøre opp mening. Ikke fortelle, men vise.

 I sum tror jeg det er grunn til å frykte at massemedienes fordummingsdynamikk er for enkel og forutsigbar, at den virker mot sin hensikt. Altså at den på sikt genererer mindre klikk, ikke flere. At den skaper mindre politisk entusiasme, ikke mer. At den ved å nedgradere «demokratiet» til et tomt medieord som bidrar til nettopp å svekke det.

 Regnestykket er svært enkelt: Mindre opplysning gir mindre evne til kvalifiserte valg. De fleste forstår at fokus på kjolefarger, terningkast og frisyrer ikke bidrar til økt politisk innsikt. Og det tabloidene kaller «valgdeltakelse» betyr intet annet enn mediedeltakelse. Altså klikk og salg.

 Min påstand er enkel: Verken redaktører eller journalister er objektive eller nøytrale. Å gi sin stemme ved valg binder du deg til et parti eller en konstellasjon av partier og verdier eller ideologier. Ved å unnlate å stemme øker du din egen evne til objektivitet. Som bør være et av journalistikkens aller mest selvsagte mål.

 Og her, selve målet: Ved større objektivitet øker også evnen til å vurdere sin egen profesjonalitet. Nøytralitet og saklighet henger sammen. Men for all del, nøytralitet er ingen ensidig størrelse, snarere et sjeldent etterstrebelig mål vi må jobbe for hver eneste dag. Jeg kommer således til nøyaktig den samme konklusjonen som da jeg grunnet over dette spørsmålet tilbake i forrige årtusen: Enhver seriøs journalist bør avstå fra å stemme.

Av Anlov Peter Mathiesen, ansvarlig redaktør og daglig leder i gatemagasinet =Norge (=Oslo). Han er også styreleder i Fagpressens redaktørforening.