"Sexannonser" tilbake i Dagbladet

Etter årelangt påtrykk ble de fjernet i 2006. Nå er omstridte telefonsexannonser tilbake i Dagbladets spalter.

– Dette er ikke sexannonser, det har aldri vært det heller. Dette er annonser for teletjenester av forskjellig slag. Det er noe annet, sier ansvarlig redaktør i Dagbladet, Lars Helle.

Han forteller at Dagbladet sa ja til å trykke disse annonsene etter at bransjen henvendte seg på nytt.

– Jeg så ikke noe problem i disse annonsene, som nå er færre og i en mer dempet form, og sa kom igjen.

Tirsdag denne uka var annonsene på plass over en halv side i avisa.

Lav terskel

Helle sier Dagbladet skal ha en lav terskel for kommersielle ytringer og at disse annonsene ikke er prinsipielt forskjellige fra teleannonser som tilbyr astrologitjenester eller andre ting.

– Men dette er samme type annonser som det var strid om i årevis, og som Anne Aasheim fjernet fordi hun mente de ikke hørte hjemme i en moderne avis?

– Noen vil sikkert si at de minner om de annonsene vi hadde før, men de har en annen form. Det er rene telefontjenester, ikke noe annet og de er innenfor lovens grenser. Men det er klart, om ikke annonsørene oppfører seg fint, er det stopp på timen.

Tap

– Da Dagbladet sluttet med annonsene i 2006 sa man også nei til ca. 10 millioner kroner i inntekter årlig. Hva har tapte inntekter betydd for din beslutning?

– Vi tjener selvfølgelig penger på dette. Men vi ligger foran budsjett og må ikke ha disse inntektene. Min begrunnelse er prinsipiell. Dagbladet skal være liberal i forhold til kommersielle ytringer og i forhold til at det finnes folk som har behov for denne typen tjenester.

– Betyr det at du var imot din forgjengers beslutning?

– I løpet av de åra jeg har vært i Dagbladets redaktørkollegium har vi diskutert annonsene mange ganger, og det har vært tatt ulike beslutninger. For egen del mener jeg Dagbladet bør følge en liberal linje, men jeg har ikke hatt noen problemer med de avgjørelsene andre redaktører har tatt.

– Har du fått noen reaksjoner fra leserne?

– Ikke så langt. Det er vel mest en twittersnakkis blant mediefolk.

Historikk

Både lesere, annonsører og ansatte engasjerte seg gjennom flere år for at Dagbladet skulle droppe småannonsene der det tilbys ulike telesexrelaterte tjenester.

I 2003 uttalte daværende redaktør John Olav Egeland at han syntes annonsene var problematiske og ville vurdere om avisa var tjent med å ha dem på trykk.

Etterpå lovet han at annonsene skulle forsvinne, men avviklingen ble siden utsatt av påfølgende konstituert ansvarlig redaktør John Arne Markussen. Han ville overlate beslutningen til en ny redaktør, når denne var på plass. Dagbladet slet på det tidspunktet økonomisk og nei til telesexannonsene betydde også nei til rundt 10 millioner kroner

Men Anne Aasheim hadde ikke sittet lenge i redaktørstolen før hun fjernet dem. I en leder om saken fra november 2006 understreker hun at ”Dagbladets papiravis har som ambisjon å framstå som viktig, raus, moderne, stimulerende og frodig. Sexannonsene hører ikke hjemme i denne framtida. Og derfor er de historie i dag”.

 Hun fortalte også at hun hadde fått store mengder e-post og henvendelser med bønn og ønske om at annonsene fjernes.  Noen fra tradisjonelle moralister som Dagbladet ikke låner øre til, men flest fra oppegående, reflekterte kvinner og menn. “Annonsene har vært oppfattet som provoserende, gammelmodige og spekulative. Den type argumentasjon tar Dagbladet på alvor. Dagbladets papiravis har som ambisjon å framstå som viktig, raus, moderne, stimulerendeog frodig”, skrev Aasheim.