Denne artikkelen er over ett år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
I framtiden skal vi alle jobbe hybrid. Det betyr at du som arbeidstaker skal jobbe litt her og litt der. Fleksibilitet er stikkordet, om vi skal tro den amerikanske journalisten Anne Helen Petersen.
Hun har skrevet bøkene «Out of Office: The Big Problem and Bigger Promise of Working From Home» og «Can’t Even: How Millennials Became the Burnout Generation», så hun vet kanskje hva hun snakker om der hun står på scenen i Grieghallen under årets Nordiske mediedager.
– Det er et stort skifte, alle forsøker på et vis å finne ut av hvordan hybridjobbing kan passe deres organisasjon, sier hun fra scenen. Hun har nettopp fortalt alle at hun er norsk, men at det er første gang hun er i Norge, til stor latter fra salen.
Mindre stress, mer fordypning
Hun referer til den amerikanske undersøkelsen Future Forum som viser at folk med fleksible arbeidsplasser og fleksible arbeidstider rett og slett er mer fornøyde. Spesielt kvinner, i USA vel å merke, ønsker seg en mer fleksibel arbeidssituasjon.
Men selv om vi alle skal jobbe mer fleksibelt fremover, peker Petersen på et par fallgruver det er viktig å ha fokus på.
Det fleksible arbeidet må være bærekraftig om det skal fungere. Det må være tette skott mellom fritid og arbeid.
– Mye digital kommunikasjon stjeler tiden på hjemmekontor, det blir vanskelig å fordype seg i jobbene når man hele tiden blir avbrutt av meldinger og mailer, sier hun.
Annonse
Del opp dagene
Petersen mener det blir mye viktigere å dele opp dagene i økter fremover. At det er viktig for arbeidsgiveren å sette grenser for når man skal ha møter og når man skal fordype seg i arbeidet, er hun overbevist om. Det skaper mindre stress, og gir mer tid til arbeidsoppgavene.
– Når starter du, og når stopper du, å sjekke mail? Hva skal du bruke mail til og hva skal du bruke meldinger til? spør hun den fulle salen, før hun legger til:
– Og får det konsekvenser om du bryter grensene?
Hun kaller organisasjoner som tenker på denne måten for «Mindful companies, og mener det er selve nøkkelen om man som organisasjon skal få et bærekraftig forhold til det fremtidige hybride arbeidslivet.
– Jobber du om natta må du ta hensyn til andre og ikke forvente at de skal svare før de selv er på jobb, og ikke reager på mail med en gang, det er ikke bærekraftig og ikke sunt, sier hun litt strengt.
Framtiden er hybrid
Det Petersen sier gir gjenklang i ørene til Mette Krogsrud, EVP/Chief People & Corporate Affairs Officer i Schibsted, og Winta Negassi, Vice President People and Culture i Discovery Networks. De møttes til paneldebatt med NJ-leder Dag Idar Tryggestad etter at Petersen hadde gjort seg ferdig.
Leder i NJ, Dag Idar Tryggestad, er skeptisk til om den nye hybride hverdagen er bra eller ei for journalistikken. Winta Negassi fra Discovery og Mette Krogsrud fra Schibsted mener det er framtiden.Foto: Marte Vike Arnesen
Ifølge egne undersøkelser ønsker 85 prosent av Schibsteds ansatte å jobbe hybrid i fremtiden, 80 prosent av de ansatte i Discovery ønsker det samme. Det er også flere menn enn kvinner som ønsker å jobbe fleksibelt i Schibsted, det motsatte av funnene Petersen la fram fra USA.
– Vi går mot en hybrid framtid. Nå har vi åpnet opp igjen. Stressnivået har gått ned, «work-life balance» har gått opp i Schibsted siden januar. Hybridkontor har en positiv effekt, sier Krogsrud, og får bekreftet det fra Negassi.
– Vi ser at vaner har endret seg, sier hun og legger til:
– Istedenfor å spørre hvordan vi får folk tilbake til kontoret må vi stille spørsmålet: Hvorfor har vi et kontor?
Annonse
Bekymret for journalistikken
Tryggestad er ikke enig. Han er bekymret, for at det skal bli vanskelig å skille mellom jobb og fritid, for at folk vil savne kollegaer, og for at mangelen på møteplasser skal gå ut over kvaliteten på journalistikken.
– God journalistikk er lagarbeid, våre undersøkelser viser at vi må tenke oss grundig om nå, sier han.
Han mener at om mange ikke dukker opp på kontoret blir det en skeivfordeling. De som er lett tilgjengelig, er de du går til. De på hytta faller utafor.
– Vi må løfte diskusjon til hvordan vi skal lage god journalistikk i framtida. Alle ønsker jo fleksibilitet, men hva betyr den fleksibiliteten? Hva er driveren, økonomi? Kontrakter ut i fra hvor mange som er på kontoret? spør han og legger til:
