Siste pizza med gjengen

Innlegget ble først publisert på nettsiden til Nasjonal digital læringsarena (NDLA). Gjengitt med tillatelse (CC BY-SA).

«Her feirer Ingvild Kjerkol at hun ble partileder i Trøndelag Arbeiderparti sammen med metoo-Giske, etter at massevis av AUF-ere og andre har klaget på at partikulturen deres er dritt. For en gjeng.»

Dette skrev Sondre Hansmark på twitter lørdag 29. august. Han er leder i Unge Venstre og derfor vant til en partikultur hvor alle bare puser med hverandre. Arbeiderpartiet er kanskje ikke noen søndagsskole, men Venstre er faktisk en kristen ungdomsleir hvor ingen sier noe stygt om andre. Selvsagt var Sondre Hansmark opprørt over Ap-folk som kaster seg ut i hemningsløs feiring med en mann som nettopp er støtt ut i den ytterste kulde, og det med rette.

Hansmark hadde lest VG, som jo er vår fremste kilde til kunnskap om hva Trond Giske foretar seg på ulike serveringssteder. Denne gang hadde de riktignok ikke video, men bildet etterlot ingen tvil: Fire mennesker rundt et bord, en oppslått iPad, to nesten tomme ølglass, en tom flaske Cola Zero, et glass vann, en halvspist pizza og en flaske Antibac. Akkurat slik det pleier å være i den ville festkulturen i Trøndelag. For en gjeng!

På bildet ser Ingvild Kjerkol henført på en av de to mennene rundt bordet, og det kan til og med se ut som hun tar ham på skulderen. Riktignok er det ektemannen hennes, men det er jo lov å tenke sitt. Det er nettopp det de har gjort i VG, når de har utstyrt bildet med overskriften: «Kjerkol vant lederkampen i Trøndelag Ap – feiret med Giske». Bare den som tar seg bryet med å lese et godt stykke ned i artikkelen, får med seg opplysningen om at samlingen rundt den halve pizzaen kanskje ikke var den festen på lokalet som overskriften kunne tyde på: «Trond satt der i ti minutter, vi satt der litt lengre og så kjørte vi hjem, skriver Kjerkol i en SMS i 22.30-tiden».

May Britt Lagesen, tidligere nestleder i Trøndelag Ap, og den andre kvinnen rundt bordet, skriver på Trønderdebatt at hun etter årsmøtet skulle treffe sin familie og noen venner på restaurant Famille i Steinkjer. Utenfor møtelokalet ser hun Trond Giske stå alene etter å ha tatt avskjed med partiet han har vært medlem av i 37 år. Hun spør om han vil bli med og få litt pizza før han kjører til Trondheim. På vei til restauranten treffer de mannen til Ingvild Kjerkol, som også blir med. Det er vel omtrent her de blir det Sondre Hansmark kaller en gjeng.

Etter en stund kommer også den nybakte fylkeslederen til Famille, sammen med et team fra VG. Hun sier at journalistene hadde spurt henne om de kunne få ta et bilde der hun feirer seieren, og at hun hadde svart at det ikke ble noen feiring. Hun vurderte å si nei til å bli fotografert sammen med Giske, men tenkte at også det ville bli brukt mot henne. Det kan selvsagt være at hun lyver. Men har vi ikke – med god hjelp fra VG – lært at vi skal stole på det kvinner husker fra ubehagelige situasjoner der de blir presset til å være med på noe de egentlig ikke ønsker.

Det er et faktum at Trond Giske smiler på bildet, og det burde han selvsagt ikke gjort. Han burde gått omkring i Steinkjer sentrum med en liten bjelle festet til klærne og ropt: «Uren! Uren!», slik at folk holdt seg unna. Men det er også et faktum at bare en redaksjon som er fast bestemt på å vinkle en sak slik at den fremmer avisens bevisste eller ubevisste antipatier, kan finne på å kalle dette korte pizzatreffet for en feiring.

For Sondre Hansmark og sikkert titusener andre, ble likevel oppslaget en bekreftelse på at noe er virkelig råttent i Trøndelag Ap. Det er slik bevisst tendensiøs journalistikk virker.