Ytringsfrihetskommisjonens leder Kjersti Løken Stavrum presenterte mandag arbeidet til kommisjonen.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Ytringsfrihetskommisjonen
Vil ha mindre straff og færre forbud mot ytringer
Strengere straffer og flere forbud er ikke løsningen på utfordringer i ytringsrommet, mener Ytringsfrihetskommisjonen.
Saken oppdateres.
Toleranse bør inn i Grunnloven, og det bør ikke lenger være straffbart å kalle en politimann for «kålorm», fastslår Ytringsfrihetskommisjonen.
Mandag la kommisjonens leder Kjersti Løken Stavrum fram rapporten «En åpen og opplyst offentlig samtale» for en fullsatt storsal på Arendalsuka.
– Vi trenger større toleranse og mer mangfold i ytringsrommet, slo hun fast, før hun overleverte rapporten til kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap).
Beste garanti
Rapporten er resultatet av to og et halvt års arbeid. En inkluderende ytringskultur er et felles ansvar, og flere må engasjere seg, mener kommisjonen. 17 medlemmer slår enstemmig fast at den beste garantien for reell ytringsfrihet er et sterkt og mangfoldig sivilsamfunn og et fornuftig regulert ytringsrom.
En offentlighet med høy grad av tilgjengelighet og lav terskel for å delta vil tjene alle, mener kommisjonen.
Den mener også at det er vanskelig å si hvor utbredt mye omtalte innskrenkninger som kanselleringskultur og scenenekt er i Norge.
Endre loven
Anbefalingene fra kommisjon omfatter blant annet at Grunnloven bør endres og at ordene «toleranse» og «mangfold» blir en del av begrunnelsen i Grunnlovens paragraf 100, som sikrer at alle har rett til ytringsfrihet og tilgang til offentlig informasjon.
Ytringsfrihetskommisjonen vil også heve terskelen for hva man kan si til politiet og foreslår å endre paragrafene 156 og 265 i straffeloven, som straffer skjellsord mot offentlige tjenestepersoner eller særlig utsatte yrkesgrupper.
– «Tulling», «jævla idiot» og «kålorm» er nyere eksempler på ytringer som er blitt straffet når de ytres mot politiet, sier Løken Stavrum.
Hatefulle ytringer
Også paragrafen om hatefulle ytringer, paragraf 185 i straffeloven, foreslås endret. Ifølge Løken Stavrum er paragrafen gammeldags formulert og vanskelig å forstå.
– Vi foreslår endring av ordlyden for å gjøre den mer forståelig og tydeliggjøre hva som faktisk er straffbart, sa Stavrum.
Men forbudet mot hatefulle ytringer må bestå, mener kommisjonen
– Norge er menneskerettslig forpliktet til å ha et strafferettslig vern mot hatefulle ytringer, heter det i rapporten.
90 anbefalinger
I den 322 sider lange rapporten kommer kommisjonen med over 90 anbefalinger. Ytringspiloter, en digital hjelpeportal og en egen Skolesekk for ytringsfrihet er blant dem.
Kommisjonen foreslår også at det opprettes et ytringsfrihetsråd i Norge som en uavhengig stiftelse.
– Rådet kan ettergå virksomheten til de store plattformselskapene på internett og skape en langt mer løpende oppdatering av kunnskapsgrunnlag og vurdere tilstanden, sier Løken Stavrum.
I tillegg vil kommisjonen fjerne forbudet mot politisk reklame på TV. Mye har skjedd siden forbudet ble innført i 1999, ifølge kommisjonen.
– I dag er mediebildet radikalt annerledes. Når fjernsynsmediet ikke lenger har en nøkkelposisjon, mens politisk reklame i levende bilder opptrer i andre kanaler, er det også vanskeligere å forsvare forbudet, heter det i rapporten.
Alle anbefalingene er enstemmige.
– Hjerteskjærende påminnelse
Ifølge Trettebergstuen kunne ikke rapporten ha kommet på et bedre tidspunkt. Hun viste til angrepet i helgen på forfatteren Salman Rushdie.
– Det var en hjerteskjærende påminnelse om hvor viktig, men samtidig hvor sårbar ytringsfriheten er. En påminnelse om at vi er nødt til å kjempe sammen for å ta vare på den, stå skulder ved skulder og slå ring om den grunnleggende rettigheten ytringsfriheten er, sa hun og påpekte at det er første gang siden 1999 det er gjort en full gjennomgang av statusen til en av de mest grunnleggende rettighetene vi mennesker har.
– Det er vanskelig å skulle overvurdere betydningen av det. Denne rapporten blir viktig framover, og vi skal bruke tid på den, lovet hun.
Rapporten blir nå sendt ut på høring.
Dette er hovedkonklusjonene
- Ytringsfrihetskommisjonen kommer med 90 anbefalinger i sin 322 sider lange rapport, deriblant flere lovendringer.
- Kommisjonsleder Kjersti Løken Stavrum traff fram følgende hovedkonklusjoner da hun la fram Ytringsfrihetskommisjonens rapport mandag:
- Ytringsfriheten har svært gode vilkår i Norge i dag.
- Ytringsfrihetskommisjonen peker derfor på hvordan vi kan videreutvikle og styrke en åpen og opplyst offentlig samtale framover.
- Mer straff og flere forbud er ikke løsningen på utfordringene i ytringsrommet.
- Et sterkt og mangfoldig sivilsamfunn og et fornuftig regulert ytringsrom er den beste garantien for en solid reell ytringsfrihet.
- Like viktig som å sikre den rettslige ytringsfriheten, er det å jobbe for en sunn ytringskultur.
- Ifølge rapporten foreslås det endringer i følgende ni lover for å styrke ytringsfrihetens rammevilkår i Norge: Straffeloven, offentlighetsloven, forvaltningsloven, domstolsloven, straffeprosessloven, arbeidsmiljøloven, kulturloven, kringkastingsloven og åpenhetsloven.
Fakta om Ytringsfrihetskommisjonen
- Ytringsfrihetskommisjonen ble oppnevnt av Kulturdepartementet 14. februar 2020 og besto av 18 personer.
- Oppdraget har vært å gjennomgå ytringsfrihetens stilling i Norge på det sosiale, teknologiske, juridiske og økonomiske planet.
- Kjersti Løken Stavrum har ledet kommisjonens arbeid. Blant andre medlemmer er Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid, Shabana Rehman og Vebjørn Selbekk.
- I to og et halvt år har kommisjonen jobbet med rapporten, som ble lagt fram mandag.
- To medlemmer har trukket seg siden oppnevnelsen. En av debattene førte til at Begard Reza, representant for skeive muslimer, trakk seg, mens Mímir Kristjánsson gikk ut da han ble valgt inn på Stortinget. Lederen for Norges Handikapforbunds Ungdom, Marianne Knudsen, ble valgt inn i 2021.
Kilder: Regjeringen, NTB
