Kjersti Løken Stavrum oppfordrer redaksjonene til å legge mer vekt på den faglige verdien av å komme seg ut og dokumentere hendelser i tekst og bilder. Foto: Birgit Danneberg
Kjersti Løken Stavrum oppfordrer redaksjonene til å legge mer vekt på den faglige verdien av å komme seg ut og dokumentere hendelser i tekst og bilder. Foto: Birgit Danneberg

Liker dårlig at mediene går av vakt klokka fire

Norske redaksjoner gjør for mye kontorjournalistikk og satser altfor lite på nyhetsbilder, mener Kjersti Løken Stavrum.

Publisert Sist oppdatert

Generalsekretæren i Norsk Presseforbund er i likhet med juryen for Årets Bilde bekymret for nyhetsbildenes skjebne. Løken Stavrum peker på det hun oppfatter som alvorlige konsekvenser av redaksjonenes journalistiske prioriteringer i en tid med sviktende inntekter og betydelige kostnadskutt.

– Det å være ute i felten har alltid sikret et fysisk nærvær til kildene. Det preger journalistikken, både det skrevne ord og fotografiene, sier hun.

Under utdelingen av Årets Bilde-prisene fredag sa leder Sveinung Ystad i Pressefotografenes Klubb (PK) at juryens opplevelse er at det innsendte materialet holder høyt nivå, men at utvalget i enkelte av klassene er dårligere enn det har vært tidligere.

Færre nyhetsbilder

Det er ifølge Ystad færre nyhetsbilder og juryen konstaterer også at det er færre bilder innsendt i sportskategoriene.

Vi skulle nok hatt inn flere bidrag

– Kvaliteten er høy nok til å dele ut pris, men ikke så høy som den har vært tidligere. Vi skulle nok også hatt inn flere bidrag for å få større konkurranse.

Dette var en problemstilling Ystad også luftet da det  i fjor kom inn få hendelsesbilder til konkurransen.

Årets jury bemerker i sin begrunnelse at det ser ut som dagspressen nedprioriterer stillbildet. Flere store innenriks nyhetshendelser er ikke representert i konkurransen. I begge sportskategoriene opplevde også juryen et snevert utvalg, vinter-OL og fotball-VM til tross.

– For akademisk

Løken Stavrum er opptatt av norske redaksjoners vilje og evne til å formidle hverdagsnyheter i tekst og bilder. Hun synes redaksjonene i for stor grad kopler seg ut av virkeligheten.

KJERST LØKEN STAVRUM

• Født 1. mars 1969. Generalsekretær i Norsk Presseforbund fra 2013. Kom fra jobben som avdelingsdirektør for Kommunikasjon og egne kanaler i NHO.
• Tidligere redaktør for Aftenpostens aftenutgave Aften og featureredaktør i Aftenposten og redaktør for A-magasinet og Osloby.no.
• I 2001-2004 sjefredaktør i ukebladet KK. Leder av Oslo Redaktørforening fra 2008 til 2012 og er varamedlem for Per Egil Hegge i Stiftelsen Tinius.

– Min bekymring er at journalistikken blir for distansert og akademisk.

Løken Stavrum mener det kan være flere grunner til at det publiseres færre bilder, for eksempel at redaksjonene har vridd innsatsen i retning av video.

– Det vil i så fall veie opp mot noe av den bekymringen. Men så er det samtidig slik at det er blitt lettere for alle, også for ansatte i redaksjonene, å ta bilder. Da skulle man jo tro at det kom langt flere bilder, og flere gode bilder.

Generalsekretæren oppfordrer redaksjonene til å tenke gjennom dette, samtidig som hun understreker at hennes fokus er det faglige.

– Det er lett å få en fordreid virkelighet hvis man sitter på kontoret og mailer til kildene. Det å satse på fotografiet - og det å forstå dets betydning - har ikke bare en verdi ut mot leserne. Det har også en verdi for redaksjonens forståelse av virkeligheten.

Kontorjournalistikk

– Oppfatter du at redaksjonene befinner seg for langt unna virkeligheten i dag?

– Jeg mener PK-juryen har et godt poeng, fordi jeg hører og ser at det gjøres mye kontorjournalistikk. Det er også et faktum at det gjøres lite journalistikk på det sivile samfunn etter klokka fire. Da går den profesjonelle journalistikken av vakt. Den er blitt en aktivitet knyttet til folk med kontortid. Det er flere ting som spiller sammen her, blant annet færre kvelds- og helgevakter i redaksjonene.

– Hva kan redaksjonene gjøre med en slik utvikling? Dette er vel snakk om bruk av tilgjengelige ressurser?

Det må også gjøres en faglig vurdering

– Jeg vil ikke legge meg opp i redaksjonenes ressursbruk. Jeg har dyp forståelse for prioriteringene. Det jeg er opptatt av er den faglige forståelsen for hva fotografiet har bidratt med inn i vinkling og betoning av stoffet. Derfor må det også gjøres en faglig vurdering av journalistikken. Vinkelen blir ofte en annen når man har vært ute og møtt folk ansikt til ansikt.

– Satser ikke

– Hvilken utvikling ser du for deg når det gjelder tilgang og kvalitet på pressebilder?

– Redaksjonene satser ikke på fotojournalistikken nå. Det er det flere grunner til. Det handler om ressurser og at man satser på video, som er en naturlig arvtaker til stillsfoto. Det er riktig og naturlig. Men fordi så mange flere har så enkelt tilgang på det å fotografere, så skulle man likevel tro at PK-juryen hadde et vell av gode bilder å velge i.

– Hvorfor skjer ikke det, tror du?

– Det er rett og slett et veldig godt spørsmål. Spør de som står bak Facebook-gruppen “Jævla bra fotojournalistikk”. Jeg tror de kan svare bedre enn meg. Det er viktig å huske at journalistikk er en forståelse og formidling av virkeligheten i både tekst og bilder.