REDAKTØRSJEF: Harald Stanghelle dekket selv Treholt-saken og har liten tro på nyheter i lydopptakene fra retten. Foto: Kathrine Geard
REDAKTØRSJEF: Harald Stanghelle dekket selv Treholt-saken og har liten tro på nyheter i lydopptakene fra retten. Foto: Kathrine Geard

– På ingen måte historisk

Mest oppsiktsvekkende at det har tatt 28 år å frigjøre Treholt-opptakene, mener Harald Stanghelle.

I dag blir de første lydbåndopptakene fra den åpne delen av lagmansrettssaken mot Arne Treholt i 1985 gjort tilgjengelig for 18 norske mediebedrifter og organisasjoner. NRK har de siste ukene sørget for å digitalisere innholdet på båndene, etter at de nylig ble overlevert fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST). I første omgang får mediene tilgang til 13 timers lydopptak fra de tre første dagene av rettssaken.

Harald Stanghelle, styreleder i Norsk Redaktørforening og politisk redaktør i Aftenposten, dekket Treholt-saken for daværende Arbeiderbladet. Inkludert rettsforhandlingene som ble gjennomført i perioden 25. februar til 9. mai 1985. Stanghelle har svært liten tro på at mediene kan finne ny og interessant informasjon i opptakene de nå får tilgang til.

Minutt til minutt

– Det er bortimot utenkelig. Det begrunner jeg med at flere aviser, der VG var den beste, hadde bokstavelig talt minutt til minutt-referat fra lagmannsretten. De store og viktige avisene brukte dette side opp og side ned. Jeg ser på det som skjer nå som en ren selvfølgelighet, som burde vært gjort for mange år siden.

– Hvilken verdi har da disse opptakene for mediene i dag?

– De har en verdi ved at mediene kan få tilgang til og kontrollere referater. Men det er ikke det som har vært striden i forhold til påtalemyndigheten. Den har dreid seg om det som skjedde i lukket rett. Det er noe helt annet, og de opptakene får vi jo ikke tilgang til nå. Så jeg forstår ikke de mediefolkene som framstiller medienes adgang til opptakene av den åpne delen av saken som noe historisk. Det er de på ingen måte. Dette satt vi og hørte på og refererte nesten fra minutt til minutt i 1985. Det eneste som er oppsiktsvekkende med saken er at påtalemakten har brukt 28 år på å gjøre opptakene tilgjengelige for offentligheten.

Tok sju år

NRK framsatte i 2006 en begjæring om å få tilgang til Treholt-opptakene, men fikk avslag fra PST året etter. I 2011 fremmet NRK, denne gang med støtte fra 17 andre medier og presseorganisasjoner, en ny begjæring for Oslo tingrett. Her ble det ja, men i ankesaken avslo Borgarting lagmannsrett tilgang til lydopptakene.

Saken ble anket videre til Høyesterett, som i mars i år opphevet lagmannsrettens avslag. Høyesterett slo fast at domstolene må ta hensyn til den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 10 når dette spørsmålet skal avgjøres endelig.

Vurderte på nytt

På denne bakgrunn vurderte påtalemyndigheten, representert ved Oslo statsadvokatembeter, saken på nytt i juni i år. Konklusjonen var at mediene får tilgang til lydopptakene fra den åpne delen av rettsaken.

I tillegg til NRK er følgende parter med i kampen for å få utlevert Treholt-opptakene: Aftenposten, Bergens Tidende, Bladet Nordlys, Dagbladet, Dagsavisen, Fædrelandsvennen, Klassekampen, Mediehuset Nettavisen, Morgenbladet, Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening, P4, Stavanger Aftenblad, TV 2, Verdens Gang, Vårt Land og Utrop.

Det meste holdes igjen

Mye av det som ble sagt i lagmannsrettssaken mot Treholt vil fortsatt være skjermet mot offentlighet. Om lag tre fjerdedeler av Treholt-saken ble gjennomført for lukkede dører. PST vurderer for tiden graderingsspørsmålet og drøfter det med de berørte departementene, Justis- og beredskaps-, Forsvars- og Utenriksdepartementet.

Borgarting lagmannsrett vil i løpet av høsten ta stilling til kravet om en nedgradering av denne delen av materialet,  som antas å ha størst allmenn interesse.

I alt 263 kassetter

Lydbåndene har vært oppbevart hos Politiets Overvåkningstjeneste (POT) og etterfølgeren PST. På vegne av partene i saken mottok NRK i slutten av juli 92 kassetter med de originale lydopptakene fra den delen av saken som gikk for åpen rett. Resten av de i alt 70 timene vil bli distribuert fra NRK i løpet av de kommende ukene.

Ifølge Norsk Redaktørforening, som har hatt en koordinerende rolle i saken, vil materialet gjøres tilgjengelig for alle de 18 partene på samme tid. NRKs egne redaksjoner får ikke tilgang til opptakene før de andre.

NRK har, sammen med NR, dessuten besluttet at medier som ikke var parter i søksmålet skal få tilgang til opptakene fire dager etter de første 18.

Når vi regner med opptakene fra den lukkede delen av rettsforhandlingene utgjør lydbåndopptakene totalt om lag 175 timer, fordelt på 263 kassetter. Også den hemmelige delen av dommen mot Treholt er for lengst kjent, etter at blant annet Treholts forsvarer Arne Haugestad og Bergensavisen gjenga innholdet.

– Bedre innblikk

Stanghelle sier derfor at han ikke tror det kommer fram noe i opptakene fra den lukkede delen av rettsforhandlingene som vil snu opp ned på saken.

– Men jeg tror opptakene vil gi et mye bedre innblikk og bilde av hva retten la vekt på. Det gjenspeiler seg i dommen, men det er ting her som vil kunne utfylle bildet eller være viktig for vår historiske forståelse av saken.

Avmålt Nordlys-redaktør

Heller ikke ansvarlig redaktør Anders Opdahl i Nordlys har store forventninger til at de frigjorte opptakene vil bringe mye nytt til torgs.

– Grunnen til at vi har vært med på å fremme begjæringen er mer prinsipiell. Opptakene gir oss en mulighet til å tolke detaljer og annet som ble sagt i rettssaken, i en annen kontekst og sett i historiens lys. Jeg tror alle er enig i at Treholt-saken ville blitt behandlet annerledes nå enn under den kalde krigen, da fiendebildet var et annet. Jeg har lest mye Treholt-litteratur, og det er ikke tvil om at han allerede fra første dag ble utpekt til samfunnsfiende nr. 1, sier Opdahl.