AKSJON: OJ-patruljen på vei til Aftenposten. Fr v. OJ-leder Martin Riber Sparre, Aslaug Watten, August Ringvold og nestleder i OJ, Veslemøy Lode. Foto:Kathrine Geard
AKSJON: OJ-patruljen på vei til Aftenposten. Fr v. OJ-leder Martin Riber Sparre, Aslaug Watten, August Ringvold og nestleder i OJ, Veslemøy Lode. Foto:Kathrine Geard

OJ på patrulje

Oppsøker Oslo-redaksjoner og sjekker bruken av midlertidig ansatte.

Publisert Sist oppdatert

– Husk at arbeidsgiver faktisk plikter å gå gjennom bruken av midlertidige med arbeidstakerorganisasjonene en gang i året, sier Martin Riber Sparre.

Det er fredag ettermiddag i et trangt møterom i Aftenposten. Rundt bordet lytter styret i redaksjonsklubben, hovedverneombud, midlertidigansvarlig og et par av avisas mange vikarer på budskapet til lederen i Oslo Journalistklubb (OJ). Sparre er kommet hit sammen med nestleder i OJ, Veslemøy Lode, NJ-advokat August Ringvold og OJ-sekretær Aslaug Watten. Han har nettopp presentert gruppa som “OJ-patruljen” og forklart hensikten med besøket. Å møte tillitsvalgte og berørte, kartlegge vikarsituasjonen i enkeltbedrifter og informere om regler og rettigheter knyttet til bruk av midlertidig ansatte.

– Noe av hensikten med å komme hit er også å rekruttere flere til NJ, legger han til.

– Vi har mistanke om at mange midlertidige ikke er organisert. 

Mange

Undersøkelser over flere år viser at 15-20 prosent av redaksjonelle medarbeidere i norske mediebedrifter er midlertidig ansatt. De har ulike typer kontrakter og jobber i prosjektstillinger, som personlige vikarer eller som tilkallingsvikarer. Mange opplever forskjellsbehandling når det gjelder lønns-og arbeidsforhold, til tross for at lov og avtaler gir rett til likebehandling. Oslo Journalistklubb har lenge hatt situasjonen for midlertidige på dagsorden. Men i høst går mer offensivt til verks. Inspirert av LOs sommerpatrulje oppsøker de konkrete bedrifter. Det startet med Nettavisen i august. Noen uker seinere var patruljen i Hjemmet Mortensen. Og denne oktoberdagen er det altså Aftenpostens tur

– Undersøkelsene gir et oversiktsbilde. Nå zoomer vi inn og kartlegger forholdene lokalt. Vi får et nærbilde av hva slags kontrakter folk går på, hva stillingene kalles og hva slags lønn de får. Kort sagt en detaljert beskrivelse av hvordan det faktisk er rundt i redaksjonene, forklarer Sparre til Journalisten.

– Dermed kan vi bekrefte eller avkrefte funn i den store undersøkelsen.

Kartleggingen inkluderer også et omfattende spørreskjema som OJ sender til klubber og medlemmer i etterkant av visittene.

Systematikk

En effekt av den direkte dialogen med midlertidige og tillitsvalgte ute i bedriftene er at OJ kan avdekke forhold som bryter med loven eller er i grenseland. Og på den annen side bidra til at kontrakter som inngås er gode og lovlige.

– Når vi ser på situasjonen til alle i en bedrift kan vi avsløre systematiske forhold. Et eksempel kan være at alle midlertidige blir luftet etter elleve måneder.

I Nettavisen fikk patruljen blant annet innsikt i at så mange som en tredel av ansatte medarbeidere er midlertidige, og de fikk høre om tilkallingsvikarer som går i fast stillingsbrøk.

– Da er det grunn til å spørre om midlertidige fyller et permanent behov for arbeidsskraft. Noe som er i strid med loven, sier Sparre.

Tillkallingsvikarene i Nettavisen har også gått på en lavere timelønn enn lønnsnivået i bedriften tilsier. De har heller ikke har fått lønnsopprykk i forbindelse med lønnsoppgjørene. Til tross for at likebehandling når det gjelder lønn og andre arbeidsforhold er slått fast i tariffavtalen.

Sparre understreker at klubben i Nettavisen har vært klar over problemene og var i gang med å rydde opp før de var der.

Økende

Klubbleder i Nettavisen, Christian Bakken, synes likevel det var nyttig å få OJ-patruljen på besøk.

– Det siste året har vi jobbet mye med forholdene og det er bra for oss å få litt drahjelp av OJ. Det var også nyttig for de mange midlertidige som møtte opp og fikk informasjon og svar på sine spørsmål.

Bakken forteller at antallet midlertidige har vært økende siden den kraftige nedbemanningen av redaksjonen for 2,5 år siden. Et langsiktig mål for klubben er å få flere over i fast jobb. De mener den faste grunnbemanningen er for lav når man må fylle opp med midlertidige for å få turnusen til å gå rundt. Særlig i helger og på kveldstid. I mellomtida har arbeidet  for å sikre midlertidige likeverdige lønns-og arbeidsvilkår båret frukter siden patruljen var på visitt.

– I lønnsoppgjøret nylig fikk vi justert timesatsene betydelig opp. Tidligere ble midlertidige lønnet etter en egen skala, nå skal tarifflønnen i bedriften legges til grunn, sier Bakken. Han beskriver dialogen med ledelsen som konstruktiv. Og føler at de har hatt bra gjennomslag for sine argumenter, ønsker og krav etter at de satte saken skikkelig på dagsorden.

– Men vi er i en prosess og er ikke ferdige, understreker han.

Skaffer oversikt

På møtet i Aftenposten har advokat Ringvold svart på mange spørsmål om regler, rettigheter og uklare begreper.

– Om du går i et vikariat for en bestemt person som skal være borte i to år, kan ikke arbeidsgiveren bytte deg ut med en annen vikar, som utfører de samme oppgavene,  etter for eksempel ett år, sier han.

Ringvold forklarer hvilke dilemmaer klubben bør ta hensyn til, men er samtidig nøye med å presisere at NJ ikke er noe politi.

– Dere må styre dette selv.

Klubbstyrets midlertidigansvarlig Espen Hansen har bare så vidt begynt sitt arbeid. Så langt har han funnet ut at det jobber 44 midlertidig ansatte i redaksjonen, (Klubben har 250 medlemmer.) og at overraskende mange er uorganiserte. Om lag en tredel av de midlertidige er vikarer for konkrete personer, en tredel er tilkallingsvikarer og en tredel er såkalte praksisvikarer. En konstruksjon som patruljen er skeptisk til og som innebærer at avisa tar inn studenter som får jobbe et par dager i uka.

Sammenfall

Praksisvikar Eivind Sørlie har deltatt på møtet. Han sier vikarene naturligvis snakker mye om sin situasjon. Men selv synes han ikke han har mye å klage på.

– Så langt har bedriftens og mine interesser vært sammenfallende, sier han.

 På møtet kom det fram at folk får signaler om at de ikke kan få nye vikariater etter 12 måneder. En praksis OJ stiller seg uforstående til, og tror bygger på en sammenblanding med regelen om at medarbeidere får fortrinnsrett ved nyansettelser etter ett år i bedriften.  

Øyvind Gustavsen er vikar for en person fram til nyttår. Etter det er framtida i Aftenposten høyst usikker. Han synes det var nyttig å få vite mer.

– Det synes å herske usikkerhet rundt hva begreper betyr på papiret og i praksis. Dette oppklarte en del for meg, sier han.

Høyt antall

Etter møtet tar klubbleder Knut Nygaard patruljen med opp i redaksjonen. Der treffer de blant andre Lars Martin Gimse, som har vært i Aftenposten siden mars. Tidligere var han i Fædrelandsvennen, men fikk beskjed om at han ikke kunne få videre vikariater der fordi han nærmet seg fire år i bedriften. Og har man vært sammenhengende et sted i over fire år er man automatisk fast ansatt.

– Her har jeg kontrakt ut desember. Da vet jeg ikke hva son skjer, men jeg håper jo på fast jobb, som alle andre, sier Gimse. 

Vi spør klubblederen hvordan han vil beskrive situasjonen.

– Vi har et høyt antall ansatte med midlertidig tilknytning. Vi er i ferd med å kartlegge dette og før det er gjort kan jeg ikke si så mye. Men det kan se ut som vi har et behov for å rydde litt opp i begrepsbruken omkring midlertidige.

– Hva synes du om å få patruljen på besøk?

– Det var et tilbud vi ikke kunne si nei til, sier Nygaard med et smil.

– Vikarsituasjonen er bare ett av mange felt vi jobber med. At vi kan gjøre bruk av folk med spisskompetanse er naturligvis veldig bra. Vi får tilført kunnskap og kan kaste ball med dem. Og så er det greit å få bekreftet at vi ikke er aleine om utfordringene.

Mot klubbene

OJ-patruljens offensiv er rettet mot klubbene, og målet er å få dem til å ta tak i problemene. Men de dukker ikke uanmeldt opp i redaksjonene. Klubbene som får beøsk besøk har meldt sin interesse for det. Patruljen har så langt ingen dialog med ledelsene i bedriftene. Men det kan endre seg når de har evaluert de tre aksjonene de gjør i første omgang.

– Vi har bare satt i gang dette prosjektet, og det kan godt tenkes at vi endrer strategi etterhvert. Vi har tenkt at det ikke er hensiktsmessig å konfrontere ledelsene i bedriftene. Men om nødvendig kan vi ta i bruk slemmere metoder, sier Sparre. Han presiserer at de ikke lister seg inn i redaksjonene. Det er greit at ledelsen vet at de kommer.

Veslemøy Lode sier det de fikk høre i Aftenposten ikke er unikt.

- Mye av dette har vi hørt før dessverre. Utstrakt bruk av midlertidige er et vanlig fenomen. Men vi legger merke til at ulike redaksjoner har ganske forskjellig praksis. De lager gjerrne egne vikarbegreper og unntaksregler for hvor lenge folk kan være vikarer, som det ikke er grunnlag for, sier Lode.

Hun synes det er grunn til å stille spørsmål om bruken av midlertidige både i Aftenposten og andre steder er i overenstemmelse med lover og regler. Men påpeker at dette også har en moralsk side.

– Bruken av midlertidige er langt fra anstendig, mener hun.

Må ha vikarer

Ansvarlig redaktør i Aftenposten, Hilde Haugsgjerd, synes ikke 44 midlertidige er for mange.

- Til det svarer jeg det jeg svarer hver gang NJ tar opp dette. Det går ikke an å si at en vikar er en vikar. Det er mange grunner til at vi trenger vikarer, sier hun og viser til at det i et hus som Aftenposten til enhver tid er mange ansatte  i permisjoner av ulike slag, eller som er sykemeldte.

– Dette er folk vi må erstatte og dekke opp fraværet til.

– Men praksisvikarer, hva er det?

– Det er personer under utdanning som tar peiling på å bli journalister. De får praksis hos oss,  og vi får mer redaksjonell kapasitet.

– Så det er en rekrutteringsmetode for dere?

– Ja, men det gir også unge muligheten til å få mer praktisk erfaring.

Haugsgjerd avviser at Aftenposten lufter ut vikarer.

– Nei, det gjør vi ikke. Dyktige vikarer får enten jobb når det blir noe ledig, og det gjør mange, eller vi sier farvel til dem fordi vi ikke trenger deres kompetanse. Vi har ryddige forhold.

Fortsetter

På OJs årsmøte for et par uker siden, der Sparre ble gjenvalgt som leder, ble det også vedtatt en tiltaksplan. Den innebærer at patruljen skal fortsette med bedriftsbesøk framover. Men først skal de evaluere det som er gjort så langt.

– Vi drar ut på nye besøk neste år. Og kommer også til å ta for oss situasjonen for enkeltgrupper, som fotografene. Som er en særlig utsatt gruppe blant de midlertidige.

Sparre sier OJ-patruljen også kan komme til å bli brukt til andre ting enn midlertidige i framtida.

– Vi ser for oss OJ-patruljen som en spesialstyrke, som kan settes inn der hvor problemer oppstår.

Powered by Labrador CMS