Koronakommentatoren:
– Jeg tror det kommer til å bli ille før det blir bedre

Nesten nøyaktig ett år har gått siden Norge trykket på alarmknappen. Hver dag siden har handlet om korona for Astrid Meland. Hun er politisk kommentator i VG, politisk vaktbikkje om du vil, og bruker det meste av tiden på å oppdatere seg på pandemiens politikk.

Hun hører kun på korona-podkaster, leser stort sett bare koronarelaterte nyheter, og har som mål å skrive en kommentar om dagen. Den handler også stort sett bare om korona.

Det er iskaldt på Tøyen denne torsdagen i mars. Jeg er tidlig ute og er så heldig å få plass i den eneste lille solflekken på torget. Alt er stengt og på hver side av benken jeg sitter på har noen teipet to store gule kryss.

– Wow, har du fått deg plass der, sier Meland idet vi møtes.

– Her sitter det vanligvis to damer med hunder i barnevogn, det er aldri ledig. Hun skynder seg inn i bakeriet og får kjøpt seg frokost.

Da Erna Solberg holdt den første korona-pressekonferansen på statsministerens kontor i mars, var hele pressekorpset møtt opp. Av gammel vane stod tett i tett foran statsministeren.

– Det er morsomt å se på den filmen nå i ettertid for da står vi alle sammen oppå hverandre, ler hun.

– I begynnelsen tok det litt tid. Nå er det kjempestrengt, fortsetter Meland - og påpeker at nå sitter alle med to meters avstand.

Marmorhallen

Hun vet ikke hvor mange pressekonferanser det har blitt det siste året, men Meland har tilbrakt mange timer i Marmorhallen i Kongens gate 18. I lokalene til Klima- og miljødepartementet. Det er her regjeringen avholder sine koronamøter med pressen.

Hun møter opp for å lytte og prate. For det er her, etter at pressekonferansene er over, at hun får informasjon. Politikere, byråkrater, pressesekretærer, rådgivere og assisterende direktører i helsedirektoratet blir intervjuet og stiller opp lenge etter at TV-sendingene er slått av.

– Det er en egen boble i Marmorhallen, og vi ser hverandre ofte, forteller Meland.

– Det var ikke lenge siden jeg spurte Espen Rostrup Nakstad om vi ikke kan ha en stor fest her når alt er over. Jeg synes ikke det virket som han var helt avvisende, legger hun til.

Moldesaken

Vanligvis er hun godt forberedt til pressekonferansene som holdes. Nyheter legges ofte ut på helsedirektoratets sider to timer før, men den siste pressekonferanse til Erna – der hun sier unnskyld til Raymond Johansen – kom som en overraskelse.

Meland var den første til å kommentere koblingen mellom utspillet til Moldes ordfører og Solbergs statssekretær Peder W. Egseth.

– Utsagnet til ordføreren om at Oslo er den eneste byen som ikke har slått ned pandemien, var som å høre et ekko, sier hun.

– I alle disse månedene har jeg snakket med mange fra Høyre, og jeg har jo merket en stor frustrasjon på Raymond Johnsen, det er ikke ukjent det.

– Det var et helt greit utspill fra Molde-ordføreren. Det var legitime spørsmål, og det er helt i orden å diskutere smitten i Oslo, men det kom så feil ut. Feil ord ble brukt og det var på fullstendig feil tidspunkt. Hadde han gjort det litt mer taktfullt, hadde det kanskje hatt en effekt.

Meland tror saken tok av fordi den var oppsiktsvekkende, men også fordi mange politiske reportere og «spinndoktorer» endelig fikk noe å gjøre.

–De har venta ett år nå, og tenkte nok: «Dette kan vi! Endelig ferdig med smittevern og virologi, we're back».

Pandemipolitikk

Fredsperioden - tiden da partiene står samlet og snakker om dugnad - er over, ifølge Meland. Det er valgår, og valgkampen er i full gang. Politikerne ønsker å profilere seg på noe annet enn pandemien, samtidig som de ser at det ikke er en vei utenom.

– Du har vel lagt merke til hvor mye mer krangling det er nå om alt mulig rart, sier hun og smiler.

– Dette er mye mer politisk enn det vi trodde i begynnelsen. I starten var det vanskeligere å stille spørsmål ved smittevern. Vi må høre på Folkehelseinstituttet. Men mange av vurderingene deres viser seg å være veldig politiske. Og de politiske vurderingene er ofte politikere bedre til å vurdere en smittevernsekspertene.

I april kommer rapporten til Koronakommisjonen. Meland mener at til tross for at Norge har gjort det bra i pandemihåndteringen, kan det være at det deles ut refs på et par punkter.

– Jeg tipper at et av punktene som kommer til å dukke opp, er at fagfolka var for politiske.

Hun legger til:

– Det er umulig å dra et skarpt skille mellom folkehelse og politikk, ledelsen er jo politikere og byråkrater.

Politikk på speed

Selv om Meland er lei alle restriksjonene, legger hun ikke skjul på at det siste året har vært lærerikt.

– Politikken har gått på speed , og politikerne klarer ikke skjule ting like godt som før. Til vanlig holder de ofte høringer og stortingsmeldinger og virker veldig proffe, det gjør de ikke nødvendigvis nå, sier hun og trekker fram da Erna anbefalte folk om å ikke dra på hytta.

– I etterkant så ser man hvor fort det har gått. Det er jo veldig interessant og se hvordan de sjangler. Vanligvis er de så proffe, men nå går ting så fort.

Bent Høie derimot mener hun har klart seg bra det siste året.

– Han må jo være en av de mest kontrollerte politikerne vi har. Han beholder fatningen uansett og har tjent godt på det. Han er som en storebror som bare: «Ja, ja, Raymond får leke litt», ler hun.

Nettkommentarer

Meland kom til VG fra Dagbladet for snart ti år siden. Hun gikk fra å jobbe med Magasinet på nett til en kommentaravdeling som ikke var like på nett.

Kommentarene skulle først på trykk i papiravisen før de kanskje ble publisert på nett. Det har endret seg mye. Nå er de først på nett og Snapchat før de snakker om det i podkasten «Giæver og gjengen» og på VGTV.

Det passer Meland bra.

– I begynnelsen var det litt som å komme inn i et bibliotek da jeg begynte i VG. Det var litt tregt. Vi var ikke så gode på nett da.

Å jobbe i kommentariatet er ikke for alle. Ordskiftet i kommentarfeltene er blitt tøffere de siste årene, og mange kvier seg for å gå inn i den offentlige debatten. Skriver hun om feminisme, klima og miljø eller innvandring, er det større sjanse for at det dukker opp sinte e-poster og hets. Meland har blitt vant til kommentarene.

– Det verste er ikke e-poster med sleivete kommentarer om meg som person, om det er så useriøse meldinger, tenker jeg at avsender sliter med de virkelige argumentene og at det ikke er så mye å ta seg nær av. Jeg har jo ikke tillit til den personen uansett, men om det er noen som har peiling på noe, som har et poeng og som påpeker at jeg tar feil... - det verste er jo å bli tatt i feil!

Lærer av fagjournalistene

Et av målene er å nå mange lesere. Hun tenker ofte vinkel før hun begynner å skrive, og er ikke redd for å vinkle kommentarene sine i en tabloid retning. «Åpner opp for mer sykdom og død», «Vinterferien kan plutselig bli avlyst» og «Nå kommer den nye bølgen» er titler hun har på samvittigheten.

– Klarer du å forklare saken til ei venninne eller si tittelen til en på jobben, og de forstår det, da har du ofte en bra sak. Klarer du ikke å forklare saken, er det prematurt å publisere.

I tillegg til å henge med politikerne i Marmorhallen, slår hun ofte av en prat med fagjournalister.

– Jeg lærer så mye av å snakke med journalister som jobber i fagblader. De kan så utrolig mye om alt fra energi og kraft til olje og laks.

– Jeg blir helt ydmyk når jeg tenker på alle ekspertene og alt jeg skulle ha kunnet. Når jeg er på en konferanse setter jeg meg ofte ned på samme bord som dem, det er helt supert. Fagjournalistene kjenner jo ofte statsrådene, statssekretærene og de politiske rådgivere i deres felt og vet hvem jeg bør snakke med.

Ved siden av oss står det en dame med barnevogn og tripper, oppi barnevogna er det en hund. Tiden er inne til å gi fra seg plassen i sola.

Meland snur seg mot sola, danderer tøybagen med Klassekampen-logo, ser inn i kamera og sier:

– Jeg tror det kommer til å bli ille før det blir bedre. Jeg tror nok de kommer til å stenge både skoler og barnehager framover, sier hun og legger til et lite sukk før hun smiler og sier at til sommeren blir alt mye bedre.

LES OGSÅ:

– Jeg gir sjelden intervjuer, så hvorfor jeg sa ja nå det skjønner jeg ikke helt