– Vi hadde ikke tenkt at vi skulle bli en publisist, men til slutt så vi oss nødt til det, sier Norpublica-redaktør Audun Hasvik.
– Vi hadde ikke tenkt at vi skulle bli en publisist, men til slutt så vi oss nødt til det, sier Norpublica-redaktør Audun Hasvik.

Lanserer motvillig digitalt magasin for å få skattetall

Norpublica kjørte seg fast i byråkratiet.

Publisert Sist oppdatert

Frilanskollektivet Norpublica hadde ingen planer om å bli publisister.

En ny nettside som kunne fortelle mer om Norpublica var på trappene, men de så ikke for seg at kollektivet skulle lansere et nettmagasin. At Norpublicamagasinet nå har sett dagens lys, kan vi blant annet takke Skatteetaten for.

– Vi hadde ikke tenkt at vi skulle bli en publisist, men til slutt så vi oss nødt til det, sier ansvarlig redaktør Audun Hasvik.

Den utløsende faktoren var skattelistene. Skatteetaten ville ikke gi Norpublica tilgang til skattetallene.

– Jeg ble veldig overrasket over det avslaget, sier Hasvik.

Begrunnelsen var at frilansjournalistene i Norpublica ikke driver med egen formidling eller publisering. De lager saker for andre. Å klage på avslaget førte heller ikke fram, så på senhøsten i fjor bestemte Norpublica seg for at da fikk de bli publisister. Mot sin vilje.

Graver sammen

Ideen til det som er blitt Norpublica ble sådd i mai 2014. Da delte Hasvik og frilanskollega Marte Bjørklund følgende melding i en lukket gruppe for frilansere:

«Noen som vil bli med Marte og meg på et lite graveprosjekt?
Vi trenger to/tre journalister fra hvorsomhelst»

Graveprosjektet ble det ikke noe av, men interessen for å samarbeide var der, og ett år senere ble Norpublica formelt stiftet.

Målet i 2020 er som i 2015: Å produsere undersøkende og grundig journalistikk for redaktørstyrte medier, og bidra til at flere kan samarbeide om prosjekter.

Styreleder Jógvan H. Gardar har vært med i Norpublica siden starten.
Styreleder Jógvan H. Gardar har vært med i Norpublica siden starten.

Mye fokus er på datastøttet journalistikk. Derfor er også to dataingeniører med i kollektivet.

Den datastøttede journalistikken Norpublica lager er basert på offentlige databaser. Ved å kryssjekke informasjon fra ulike baser, kan det oppstå uventede avsløringer.

– Basene er ikke unike som sådan, de er tilgjengelige for alle som ønsker å få tak i dem, men vi forsøker å jobbe med å koble datasettene slik at vi kan se litt mer av hva som finnes i tallene, forteller Jógvan H. Gardar, en av veteranene i gruppa og styreleder i Norpublica SA.

Møtte motstand

Norpublica har møtt motstand fra offentlige registre også tidligere. Det stoppet først hos Brønnøysundregistrene, som nektet å gi dem personnummer. For å kunne sammenligne flere datasett, og fra ulike baser, trengte de en unik ID som kan koble de ulike personene.

– Det finnes mange «Ole Olsen» som har styreverv rundt omkring i Norge, påpeker Hasvik.

Med personnummer kan man lett identifisere riktig «Olsen».

Hasvik beskriver dette som frustrerende, men det var i møtet med Skatteetaten det stoppet helt opp.

Skattetallene som Norpublica jaktet på i fjor høst, skulle etter planen blitt koblet sammen med databasen over de folkevalgte i kommunestyrene og fylkestingene til et større graveprosjekt planlagt mot årets 8. mars.

– Akkurat det prosjektet gikk jo fløyten, sukker Norpublica-redaktøren.

Det kommer imidlertid en ny 8. mars. Og dette er uansett bare begynnelsen på et større prosjekt.

– Planen er å krysse informasjon mot andre registre for å finne skjulte maktstrukturer. Hvem har makta i organisasjons- og næringslivet? Og se om vi kan finne noen skjulte «klubber», sier Hasvik.

Til høsten lover han at det vil komme en ny søknad om tilgang til skattetallene.

– Da regner jeg med at ting går i orden.

Prøver seg fram

Og i mellomtiden har vi fått Norpublicamagasinet.

Planen er at magasinet skal oppdateres et par ganger i uka. Hvordan innholdsmiksen ender opp, vil bli litt til underveis.

Forsiden på Norpublicamagasinet noen dager etter lansering.
Forsiden på Norpublicamagasinet noen dager etter lansering.

Men både redaktør og styreleder ser for seg en del meningsbærende innhold. Noe fra de faste journalistene, men også gjestekommentarer. Kanskje blir det også noen «smakebiter» fra den datastøttede journalistikken.

Mange av kundene til Norpublica er lokal- og regionalaviser. Disse er først og fremst interessert i å få lokale vinklinger basert på databaseuttrekkene. Artikler som tar for seg det de finner på et mer overordnet plan, kan kanskje få et hjem i det nye nettmagasinet.

Den store avfallsdatabasen, som Norpublica har brukt mye krefter og ressurser på å bygge opp, ser de blant annet for seg at kan brukes til noe kreativt.

I tillegg vil magasinet kunne fungere som en markedsføringskanal for Norpublica.

– Journalister, vaktsjefer og redaktører er en viktig målgruppe for oss, sier Hasvik.

Som har bestemt seg for at skal de første lage et magasin, får de forsøke å laget et godt magasin.