VG-journalister på opplæring i Vårt Land

– Det er både gøy og stimulerende å brekke sidene ferdig selv. Langt mer tilfredsstillende enn å bruke blyant og papir til å tegne sideskisser, slik jeg gjorde i 16 år.

NJ-organiserte Håvard Lotsberg flytter tittel, tekst og illustrasjon fram og tilbake på skjermen sin, i forsøk på å finne en kreativ løsning. Siden nyttår har han hatt full tilgang til å brekke om VGs avissider, en oppgave som i alle år har vært forbeholdt ansatte med grafisk fagbrev.

I siste papirutgave av Journalisten forteller Lotsberg og kolleger i VG om sin nye hverdag. Det er nye tider på deskene, også i de store avisredaksjonene. I mindre aviser har man for lengst funnet veien rundt den beryktede filmsatsparagrafen (se faktaramme).

Enige om rammeavtale

En sentral rammeavtale mellom Norsk Journalistlag, Fellesforbundet (grafisk) og Mediebedriftenes Landsforening, inngått i april i fjor, innebærer at det gamle yrkesskillet mellom typografer og journalister nå synger på siste verset i medie-Norge.

Rammeavtalen innebærer at filmsatsparagrafen, som siden 1966 har gitt grafisk faglærte medarbeidere formell enerett på elektronisk innskriving og ombrekking, kan settes ut av spill. Betingelsen er at partene i den enkelte bedrift blir enig om felles sideproduksjon.

Ansvar for alt

Ved nyttår ble en avtale mellom bedriften, redaksjonsklubben og grafisk klubb i VG satt ut i livet. Den innebærer at journalister og typografer i sideproduksjonen nå har likt ansvar for redigering og presentasjon av stoff. Dermed smelter to yrkeskulturer sammen.

De kalles sideprodusenter, og i VG er det 31 av dem. Kun hver fjerde er kvinne. Nyordningen krever en omfattende kompetanseheving. De 18 typografene som nå jobber i VGs sideproduksjon har alle vært gjennom grunnleggende kurs i journalistikk. Fire av de 13 redigererne har grafisk fagbrev fra før og har derfor hatt tillatelse til å brekke om sider på skjerm. De øvrige redigererne tilføres grafisk kompetanse.

Vårt Land-samarbeid

I forbindelse med dette har VG hatt et løpende desksamarbeid med Vårt Land, som var den første av de større avisene i Norge som startet produksjon av sider helt uten bruk av typografer. Den helt typograffrie produksjonen startet i 1992, men da hadde avisa allerede i mange år leid eksterne grafikere til jobben.

– En av våre redigerere fikk permisjon for å være vikar på desken i Vårt Land. Så begynte avisene å snakke sammen, og ble enig om at begge hadde interesse av å samarbeide, forteller redaksjonssjef for produksjon, Audun Solberg.

Byttet medarbeidere

– I hele 2011 byttet vi derfor deskmedarbeidere med Vårt Land. Ytterligere to av våre redigerere var hos dem, mens de lånte oss to medarbeidere som er drillet i å brekke på skjerm. Det kan bli aktuelt å fortsette denne utvekslingen, men i første omgang går vi nå i mars i gang med grunnleggende kursing internt i huset for de redigererne våre som ennå ikke har trening i å brekke. Det gjelder halvparten av dem.

De tegner fortsatt sider på papirark, som kanskje de siste i avis-Norge. Men snart er det slutt.

Solberg betegner samarbeidet med Vårt Land som både nyttig og lite kostnadskrevende. Med andre ord et godt alternativ til månedslange, kostbare eksternkurs.

Fikk full tilgang

Håvard Lotsberg jobbet på Vårt Land-desken i sju-åtte uker i fjor høst og tilegnet seg erfaring med sideombrekking. Da den nye lokale avtalen om sideproduksjonen i VG ble satt ut i livet ved nyttår fikk han full tilgang til å brekke sider på skjerm.

– Samarbeidet med typografkollegene går veldig bra. De skal ha honnør for måten de har taklet dette på, forteller Lotsberg.

Bergens Tidende var gjennom en tilsvarende prosess som VG i fjor høst. Også i BT brukes nå stillingsbetegnelsen sideprodusent. Dagens Næringsliv har også inngått en lokal avtale om sideproduksjon, basert på den sentrale rammeavtalen som ble godkjent av de sentrale organisasjonene i fjor.

Godt fornøyd

Redaksjonssjef Reidar Kristiansen i Vårt Land synes at hans avis har fått mye ut av samarbeide med VG.

- To av våre vaktsjefer har tilbrakt fire måneder hver på VG-desken. For dem har det vært et spennende og lærerikt avbrekk, med mange nye impulser og et solid innblikk i hvordan VG tenker og jobber. I tillegg har det vært stimulerende å ha et par svært erfarne VG-folk på desken hos oss. De har utfordret og skjerpet oss med kritiske spørsmål om hvorfor vi gjør som vi gjør. De har i mange konkrete saker vist gode eksempler på hvordan tekst og bilder kan foredles inn på sidene.