Hvor er mediebrukeren på vei? Slik lød utfordringen fra Nordiske Mediedager i Bergen. Jeffrey Cole, leder av Center for the Digital Future i Los Angeles, svarte ved å brette ut sin versjon av det framtidige medielandskapet:
• Alle typer medier vil overleve og tjene penger i framtiden, med unntak av trykte aviser.
• iPad vil ta av. Cole har tro på modellen med betaling for redaksjonelt innhold.
• Facebook vil bli mindre viktig. Tenåringene trekker over på andre nettsamfunn.
• Alt vil bli mobilt. Folk i tredje verden og de nye økonomiene vil hoppe over pc.
Siden 1999
Cole, som er en kjent ekspert på medie- og kommunikasjonstrender, bygger spådommene sine på The World Internet Project. Forskningsprosjektet har registrert mediebruken til over 60.000 personer i 30 land siden 1999.
Den økende etterspørselen etter mobile tjenester illustrerer Cole slik:
– Folk sjekker mobiltelefonen sin hele tiden. De mister den aldri. Hvis jeg legger mobilen igjen på bordet i en restaurant, vil jeg oppdage det før jeg har gått mange skritt mot utgangen. Hvis jeg glemmer kredittkortet på bordet, kan det derimot ta et par dager før jeg merker det.
Tenåringene
Cole fokuserer spesielt på tenåringenes medievaner, for å angi retningen inn i framtiden.
– Tenåringene er unge og har tid. De vil bli hørt og er derfor aktive på Twitter, YouTube og nettsamfunn. De er foran skjermen samtidig med sine venner. De bruker lynmeldinger, og tror tekstmeldinger er noe for foreldrene.
Den løpende forskningen til Cole &Co. viser at tenåringene betalte for digitalt innhold første gang i 2005, men at de foretrekker reklamefinansiert tilgang. De er ikke interessert i kildene for informasjonen de søker fram.
TV er mindre dominerende i mediebruken til dagens tenåringer enn for noen generasjon før dem.
– TV er fortsatt viktig, men mindre enn før. De unge vil ikke se tradisjonelle tv-sendinger til bestemte tider, ifølge Cole.
På den andre siden spår han sterkt økende bruk av TV og video i årene framover, når man ser alle aldersgrupper under ett.
Cole feller en brutal dødsdom over papiravisene.
– For 30 år siden leste ikke tenåringene aviser, men de startet da de kom i 20-årene. Dagens tenåringer leser fortsatt ikke aviser, og vil aldri gjøre det. Papiravisene i USA er borte om fem år.
For ti år siden spådde han at avisene hadde 25–30 år på seg. Det var for optimistisk, mener Cole i dag. Han viser til at et stadig flere byer i USA nå er uten papiraviser.
– Mener du at bokstavelig talt alle aviser vil være borte så raskt?
– Noen aviser som kun utkommer i helgene vil muligens overleve, men de har mer form av magasiner. I Europa, og spesielt i Nord-Europa, kommer denne utviklingen til å gå mye saktere. Det er vanskelig å gi noe tidsperspektiv her.
– Er det ingen måte å redde avisene på?
– Jeg tror ikke det. Avisene kommer en gang om dagen, mens folk ønsker lyd, bilder og ting de kan klikke på hele tiden.
Over på nett
– Hvordan ser du for deg at eksempelvis 40-åringene bruker medier om ti år?
– Våre studier tar for seg alle aldersgrupper. Vi tror at alle vil fortsette å se TV og video og lese trykte magasiner, og at de vil følge andre typer trykte medier over på nett. Det er to viktige forskjeller mellom tenåringer og eldre mediebrukere. De eldre bruker mobiltelefonene sine mest til å ringe med, mens de yngste bruker dem til å utveksle meldinger. I dag er internettbrukere over 40 år mest interessert i informasjon, mens de i mindre grad bruker nettet til underholdning. Med tenåringene er det omvendt.
