Denne artikkelen er over fem år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
– Vår hypotese er at mange flere kvinnelige tegnere har blitt mer synlig– at nye streker slipper til på grunn av digitaliseringa av mediene, sier avdelingsleder i Avistegnernes hus, Kjersti Lillebø.
Lørdag stilte de ut de beste avistegningene fra fjoråret, sammen med feiringa av 80-årsdagen til avistegner Finn Graff. Kavalkaden for 2018 satte rekord med ett av tre bidrag fra kvinnelige tegnere. Det mener de tyder på at et mannsdominert yrke er i endring, selv om de ikke har konkrete tall på utviklinga.
– Avistegnere har vært en liten, eksklusiv og mannsdominert gruppe både i Norge og i andre land, og med opplagsfall og flere digitale løsninger spådde man avistegnernes død for noen år siden, sier Lillebø.
Slik gikk det altså ikke, og Lillebø mener avistegninger langt i fra er mindre viktig i dag.
Avistegnere har vært en liten, eksklusiv og mannsdominert gruppe både i Norge og i andre land.
Kjersti Lillebø, Avistegnernes hus
– Avvæpnende form
– Avistegnerne skal jo speile og kommentere samtida, og da er det viktig med flere blikk, sier Siri Dokken, som er en av avistegnerne som er utstilt på Avistegnernes hus.
Hun har vært Dagsavisens kommentartegner siden 1995, og er også Norges første professor i karikaturtegning.
– Det har absolutt vært en endring, og det er veldig bra. Men jeg er samtidig opptatt av at man ikke omtales som kvinnelige avistegnere.
Avistegnere generelt er viktige på grunn av deres veldig spesifikke kompetanse, mener tegneren.
– Vi kan destillere ganske komplekse problemstillinger i et ganske enkelt bilde. En humoristisk tegning har en ganske avvæpnende form, og er en fin måte å få folk til å tenke to ganger.
Se noen av de beste avistegningene fra 2018, gjengitt med tillatelse fra Avistegnernes hus:
Annonse
Tatt for å være en eldre mann
Hilde Thomsen er en annen av avistegnerne som var valgt ut til årskavalkaden. Hun mener det er fantastisk at flere kvinner tegner i avisene, fordi det kan bety andre perspektiver.
– Dette har jo vært et mannsdominert yrke i all tid. Jeg har faktisk ofte tenkt at det hadde vært enklere å signere med et mannsnavn enn et kvinnenavn. Det farger den som ser tegningene, da kommer det fra en kvinne, sier hun.
Thomsen studerte illustrasjon og begynte som avistegner med et sommervikariat i Stavanger Aftenblad. Nå tegner hun blant annet mye for Dagens Næringsliv, men også andre aviser og tidsskrift, og har flere ganger hørt at folk trodde tegningene hennes var laget av en eldre mann.
– Det er flere som har sagt de trodde jeg var en gammel mann. Kanskje min måte å tegne på er litt mer maskulin. Jeg vet ikke, men for min del gjør det at jeg ser tegninga i et nytt lys.
– Hva er ei god avistegning for deg?
– Det er når du klarer å si noe mer enn det som står i teksten. Om du bare gjentar det samme blir det fort kjedelig, ei tegning kan tilføre noe.
Kjenner et hastverk
Siri Dokken mener hun kan se et generasjonsskifte blant avistegnerne, både kvinner og menn. At de unge er tydelige stemmer med en tydeligere ambisjon, noe hun synes er bra.
Da hun begynte som avistegner var hun opptatt av å fremstå som smart og morsom. Det kan hun gjerne fortsatt være, men kjenner samtidig kjenner på et hastverk:
– Vi trenger kritiske blikk, og vi trenger noen som kan gå langt og spissformulere. For eksempel om polariseringen i samfunnet vårt, synet på annerledesgrupper, vår egen blindhet for privilegiene vi har, og ikke minst klimaspørsmål. Vi trenger å slå alarm.