To av tre av 13–18-åringene har i løpet av det siste året sett en nyhet de mistenkte var falsk, mens rundt halvparten av hele befolkningen svarte det samme.
To av tre av 13–18-åringene har i løpet av det siste året sett en nyhet de mistenkte var falsk, mens rundt halvparten av hele befolkningen svarte det samme.

Skal lære elever om bilde- og stemme-manipulering

Medietilsynet med nytt undervisningsopplegg

Publisert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Ungdom kommer over falske nyheter oftere enn andre, og avansert teknologi gjør det vanskeligere å avsløre. Nå tar Medietilsynet grep.

Fredag lanserer tilsynet sitt nye undervisningsopplegg som er beregnet på ungdomsskolen og videregående skole, målgruppen som er mest eksponert for falske nyheter i sosiale medier, ifølge Medietilsynets undersøkelse Barn og medier 2020.

Opplegget består av filmer, tekster og refleksjonsoppgaver, og skal gi en dypere forståelse av fenomenet «deepfakes». Deepfakes er en måte å bruke kunstig intelligens på for å endre video- eller lydmateriale, slik at for eksempel hele eller deler av ansikt og stemme byttes ut. Resultatet ser og høres overraskende ekte ut.

Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.
Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.

– Teknologien gjør det stadig vanskeligere å avsløre falske nyheter. Å styrke ungdoms kritiske medieforståelse og gi dem konkrete tips til hvordan de kan avsløre denne formen for manipulasjon, er derfor svært viktig, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.

Undervisningsopplegget er utviklet av Tenk, skoleavdelingen til Faktisk.no, og Medietilsynet. Det skal bidra til å styrke unges kildekritiske kompetanse og evnen til å vurdere innhold i medier, og er gratis tilgjengelig på Medietilsynets nettsider.

– Bruksområdene og kvaliteten på deepfakes utvikler seg fort, og denne typen manipulering blir stadig vanskeligere å avsløre. Derfor er det viktig at ungdom får innblikk i denne typen teknologi og lærer seg hva de bør se etter og sjekke for å kunne avsløre om en video faktisk er ekte, sier Sølve Kuraas Karlsen, leder for Tenk, skoleavdelingen til Faktisk.no.

Fakta om ungdom og falske nyheter

  • 87 prosent av 9–18-åringene som er på sosiale medier, leser, ser eller hører nyheter på denne plattformen.
  • To av tre av 13–18-åringene har i løpet av det siste året sett en nyhet de mistenkte var falsk, mens rundt halvparten av hele befolkningen svarte det samme.
  • 66 prosent av 13–18-åringene som har sett en nyhet de mistenkte var usann, så dette sist på sosiale medier.
  • 60 prosent av 13–18-åringene som det siste året kom over en nyhet de mistenkte var falsk, gjorde ingenting med det.

Kilde: Barn og medier 2020 og Befolkningsundersøkelsen 2019

Powered by Labrador CMS