Caroline Simonsen rapporterer fra langrennssporet under OL i Beijing.
Foto: Markus Olsen / Discovery
OL-reporteren Caroline fikk overraskende beskjed like før avreise
Brå omstilling før Beijing-lekene åpnet.
Under en uke før avreise til OL i kina måtte Discovery-delegasjonen halveres på grunn av pandemien. For reporter Caroline Simonsen betød det helomvending og en debutantrolle i langrennssporet.
– Vi skulle være førtifire personer her nede, og nå er vi bare rundt tjue. Jeg brukte lang tid på å forberede meg og skulle egentlig stå i hoppbakken, men under en uke før avreise fikk vi beskjed om at Jonas Bergh-Johnsen, som egentlig skulle dekke langrenn, måtte bli hjemme. Da takket jeg ja til å jobbe på langrenn, forteller Simonsen over telefon.
Startet med gull
Helomvendingen er den største utfordringen Simonsen har hatt i sin karriere som journalist, sier hun, og hun tar oppgaven med ærefrykt.
Den norske oppmerksomheten rundt nettopp langrenn er stor.
– Folk der hjemme har langrenn nært til hjertet og det er mange som mener mye om oss hvis vi er for strenge, for snille eller stiller feil spørsmål. Men foreløpig er jeg fornøyd og synes det har gått fint, sier hun.
Da var det godt å begynne med et norsk gull i Zhangjiakou og mindre behov for de mest kritiske spørsmålene.
– Ja, det er greit å få hilse på litt før man drar fram kanonene, sier Simonsen.
Ikke lov å gå
Pandemien setter ganske store begrensninger for journalistene som er tilstede i Kina. Men ifølge Simonsen har de fleste spørsmålene man satt med før avreise blitt besvart når de omsider har kommet på plass i Kina.
– Det går egentlig veldig fint, men jeg skal ikke legge skjul på at det er utfordringer. Og det har vært en del usikkerhet med tanke på hvordan man skal forholde seg til smittevern, sier hun.
Munnbind er påbudt over alt hvor journalistene ferdes under mesterskapet, men det er også svært strenge regler for transport.
– Det er ikke lov å gå. Vi bruker transport som enten Discovery eller arrangørene setter opp. Så man får ikke akkurat lov å vandre rundt. Det høres verre ut enn det er, og jobbingen går i ett, spesielt siden teamet ble halvert, sier Simonsen.
– Har arrangøren lagt godt til rette for journalistene?
– Jeg har bare jobbet i ett OL tidligere, og det var omtrent på samme måte. Olympiatoppen har medieteam som hjelper oss veldig mye. Intervjuer etter konkurranser er omtrent som vi er vant til, men biten der man kan huke tak i noen uoffisielt blir vanskelig. Det var strengt fra før, men under korona er det blitt enda mer skjerpa. Vi har jo mest med de norske presseattacheene å gjøre, og de har vi et godt forhold til, avslutter Discovery-reporteren.
