Tradisjonelt har redaktører i Norges største og mektigste mediekonsern vært forsiktige med å ytre seg høylydt mot eiermakta. Men midt oppe i striden om sluttpakker og trussel om oppsigelser sier redaktør Stig Erik Elliott i lokalavisa Strilen seg uenig med eierne om to forhold:
For det første at det burde gått ut tilbud om åpne sluttpakker til de ansatte. For det andre at Strilen betaler for mye i felleskostnader til Schibsted. I begge sakene er Elliott helt på linje med redaksjonsklubben.
Strilen er datterselskap av Bergens Tidende og dermed en del av Schibsted Norge. Fredag uttalte BT-direktør Siv Tveitnes til Journalisten.no at hun frykter at åpne sluttpakker er en dårlig løsning i små bedrifter som Vestnytt og Strilen.
– Uheldig prosess
– Det er uheldig at sluttpakketilbud har vært inn og ut i den pågående prosessen. Både daglig leder Sveinung Tvedt og jeg har gått inn for sluttpakker. Dette burde vært avklart tidligere. Eierne burde sett med andre øyne på bruk av sluttpakker. Men som redaktør er det selvsagt min jobb å forholde seg lojalt til og gjennomføre de vedtak styret fatter, sier Elliott, og legger til at han som leder har frontet Strilens behov og ønsker oppover i Schibsted-systemet.
Striden om bruk av sluttpakker kommer opp på nytt i styremøter i Strilen og Vestnytt i morgen, tirsdag 30. september.
Ironi og frykt
Med ironisk snert legger Elliott til at han synes det er flott at sentrale Schibsted-tillitsvalgte som Sven Arne Buggeland og Dag Idar Tryggestad nå er så bekymret for sine egne medlemmer at de endelig bryr seg med de ansatte i Lokalavisene. Underforstått: Det har ikke vært så stor interesse fra det holdet tidligere, før det strømmet på med støtteerklæringer fra konserntillitsvalgte og klubber da nyheten om sluttpakke-striden ble kjent.
Under ligger åpenbart en frykt for å bli møtt med liknende tiltak i framtidige nedbemanningsprosesser.
Skryter av ansatte
Strilens redaksjon består av åtte årsverk, inkludert redaktøren. Nå skal to redaksjonelle årsverk bort, pluss to årsverk andre steder i huset. I Vestnytt er halvparten av den vedtatte nedbemanningen, også der fire årsverk, nå løst i form av naturlig avgang. I begge avisene er det fare for bruk av oppsigelser for å komme i mål.
Elliott startet i redaktørjobben i Strilen i februar og overøser sine ansatte med godord.
– Jeg er fantastisk imponert over hvor profesjonelt de ansatte har håndtert usikkerheten rundt nedbemanningen. Vi har ikke hatt sykemeldinger. De kommer på jobb med både smil og entusiasme, midt oppe i det hele. De tar ansvar for arbeidsmiljøet, bryr seg om avisa og sine kolleger, samtidig som de ikke belemrer andre med sin egen usikkerhet. Dette er Strilens største styrke.
Har konkurranse
Strilen er den eneste av Bergens Tidendes datteraviser som har en konkurrent. Amedia-avisa Nordhordland produseres mindre enn en kilometer unna.
– Det er spesielle hensyn å ta i den konkurransen vi opplever fra Nordhordland. Dessuten har jeg kommunisert at vi har mange godt voksne medarbeidere. Tre er over 62 år, mens en fjerde nærmer seg.
Elliott understreker at alle ansatte vet at ting uansett ikke blir som før. Strilen skal, som de andre i Lokalavisene, styrke seg vesentlig på det digitale området.
– Da ville det være utopisk, ja idiotisk, å beholde tre ukentlige papirutgaver. For å klare det måtte vi i tilfelle ha oppbemannet.
– Betaler for mye
Elliott trekker fram to sider ved Schibsted som lokalaviseier.
– For det første gir eierskapet oss og andre mediehus en mulighet til profesjonalisering, muligheter vi ikke hadde fått av andre. Disse mulighetene er vi avhengig av for å kunne klare den digitale transformasjonen og overleve som framtidsrettet lokalavis. På den annen side har jeg en utfordring til Schibsted, og det er kostnadssiden. Mitt spørsmål er om Schibsted er flinke nok til å differensiere felleskostnadene.
Elliott etterlyser en smidigere fordeling av konsernkostnadene. Han mener at Strilen og andre små mediehus betaler for mye i forhold til sin økonomiske hverdag.
Lokalavisa har opplevd en kraftig økning i kostnader etter å ha fått tilgang til konserntjenester og konsernsystemer. Elliot understreker at Strilen er avhengig av å få utført disse oppgavene, men stiller spørsmål om kvalitet og nytteverdi står i forhold til pris.
– Strilen er selvsagt forberedt på å betale for utstyr og kompetanseoppbygging, sier Elliott. Han mener imidlertid at fordelingsnøkkelen internt i Schibsted-konsernet er feil.
– Resultatet blir høyere kostnader enn vi kan bære.
Tilsvarende i Fevennen
Et tilsvarende budskap er tidligere sendt fra Fædrelandsvennens redaksjonsklubb til Schibsted i forbindelse med de store kostnadskuttene som pågår i mediehuset i Kristiansand. Klubben mener at Fevennen betaler en uforholdsmessig stor andel av enkelte felleskostnader i Schibsted Norge-samarbeidet.
“Disse faktorene har bidratt til å svekke våre resultater også inn i 2014”, heter det i et brev redaksjonsklubben sendte konsernledelsen før sommerferien.
Ser på fordelingen
– Vi ser kontinuerlig på fordelingsnøklene for felleskostnadene, slik at vi forhåpentligvis oppnår en korrekt fordeling når det gjelder våre sentrale aktiviteter. Det skjer både i forbindelse med budsjettene og ved andre anledninger, sier konsernsjef Didrik Munch i Schibsted Norge.
Han poengterer at konserntjenestene blir bedre og mer effektive ved å samle dem.
– Bedriftene får tjenester, kompetanse og service som skal sette dem bedre i stand til å løse sine oppdrag. Vi leverer tjenester som forhåpnetligvis har en høyere verdi enn om bedriftene skulle skaffet dem selv. Hvis kostnadene oppleves som ekstra tunge i en periode, så kan vi se på det, sier Munch.
