Denne artikkelen er over tre år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Om én måned går fristen ut for å sende inn metoderapport til Skup-prisen. Og i dag åpnet påmeldingen til neste års konferanse.
I den forbindelse letter juryleder Bernt Olufsen på sløret rundt hva som skal til for å skrive en metoderapport som fenger hans kritiske jury.
– Vi forventer ikke at metoderapporten skal gjenfortelle hva som er publisert. Men den skal fortelle hvordan arbeidet er blitt utført. En god metoderapport er selvsagt også en god søknad, sier Olufsen i en pressemelding fra Skup.
Jurylederen forsikrer også at man ikke må sette dagsorden nasjonalt for å vinne Skup-prisen.
– Nyhetsverdi er jo at det publiserte arbeidet inneholder opplysninger som ikke tidligere har vært kjent for offentligheten og som setter en klar dagsorden. Dagsorden kan referere til helt lokale, nasjonale og internasjonale forhold, forklarer jurylederen.
– Så det kan godt hende at nyhetsverdien er størst i et arbeid som gjelder bare et lite lokalsamfunn.
Han forteller videre at juryen særlig ser etter prosjekter som fornyer journalistikken.
– Arbeidet skal gjerne inneholde elementer av ny journalistisk metode. Det er det som bringer oss fremover fra år til år og øker kvaliteten på journalistikk i Norge. Det bør være metode som er egnet til å inspirere andre, som andre kan trekke lærdom av.
Se Bernt Olufsens guide til en god metoderapport i videoen under:
Skup-styret håper på et comeback i Tønsberg etter to år med digitale konferanser.
– Skup-styret jobber nå intenst med å planlegge programmet. De første navnene slipper vi snart, men jeg kan allerede nå røpe at det blir høydepunkter på rekke og rad, sier styreleder Nina Selbo Torset i pressemeldingen.
Før konferansen ble avlyst i 2020, var nærmere 650 personer påmeldt.
Styrelederen håper tipsene fra juryleder Olufsen vil inspirere enda flere redaksjoner til å melde på sitt prosjekt til Skup.
– Det lages veldig mye god gravejournalistikk i små og store norske redaksjoner. Nå er tiden inne for å skrive metoderapport og være med i konkurransen om den aller gjeveste journalistprisen.
«Skup-hotellet» i Tønsberg. Skup-styret håper på comeback her i 2022.Foto: Marte Vike Arnesen
Juryens kriterier for SKUP-prisen:
NYHETSVERDI: At saken handler om forhold som ikke tidligere er kjent for offentligheten. At nyheten er oppsiktsvekkende og setter dagsorden. Nyhetsverdien kan referere seg til både lokale, nasjonale og internasjonale forhold.
NY METODE: At arbeidet inneholder elementer av ny journalistisk metode som kan inspirere andre eller benyttes i andre sammenhenger. At rapporten beskriver journalistiske grep som kolleger kan lære av.
KONSEKVENSER: At forholdene som avdekkes fører til konkret endring. At urett eller feil kan bli rettet, hvis dette er mulig. Det er ikke en konsekvens i juryens forstand at saken får oppmerksomhet i form av debattinnlegg og spørsmål til politikere.
EGNE UNDERSØKELSER: At arbeidet består i selvstendige undersøkelser av de forhold som arbeidet omhandler, og ikke er basert på arbeid som andre medier eller eksterne kilder har utført.
ORIGINALITET: At arbeidet er basert på en egen idé, som andre ikke har utført tidligere. is utgangspunktet er inspirert av andre bør det framgå av metoderapporten.
MOTSTAND: At arbeidet består i å bryte ned motstand fra maktutøvere eller krefter som ønsker å tildekke de forhold som søkes avdekket. At man ikke gir seg selv om arbeidet er tidkrevende, men holder i saken og finner nye veier til målet.
VESENTLIGHET: At saken handler om å avdekke kritiske samfunnsforhold eller urett som er begått mot enkeltperson eller grupper av mennesker. At man lever opp til medienes samfunnsrolle i et opplyst demokrati.
DOKUMENTASJON: At faktaopplysninger, påstander og kritikk som fremsettes ledsages av konkret dokumentasjon, og at denne er gjort tilgjengelig for allmennheten på en god måte.
KILDEKRITIKK: At det redegjøres for kildenes motivasjon og at det er stilt kritiske spørsmål til kildene. At arbeidet bygger på et bredt kildegrunnlag.
KILDEHÅNDTERING: At det er tatt hensyn til sårbare kilder, at saken i størst mulig grad baserer seg på åpne kilder, at det er utvist skjerpet aktsomhet ved bruk av anonyme kilder. At upublisert kildemateriale og anonyme kilder er tilstrekkelig beskyttet i henhold til vårt kildevern.
ETISKE PROBLEMSTILLINGER: At arbeidet er utført i samsvar med Vær varsom-plakatens regler. At spørsmål som berøres av disse er gjennomdrøftet i redaksjonen. Etiske veivalg bør forklares i metoderapporten.
FORMIDLING: At saken er fremstilt på en måte som er lett forståelig for allmennheten. At saken er presentert på en måte som vekker interesse og engasjement. At det er benyttet gode presentasjonsgrep, visuelt eller innholdsmessig.
METODERAPPORTEN: At fremstillingen av journalistisk metode inneholder en beskrivelse av samtlige punkter som er nevnt ovenfor. At metoderapporten er holdt innenfor grensen på 20 sider og ikke inneholder vedlegg som burde framgå av selve rapporten. Vedlegg bør være begrenset til publisert materiale.
