Etter flere år som fotojournalist, ønsker David Engmo å bli flinkere på skrivende journalistikk. Her er han fotografert på sankthansaften i Longyearbyen, der han har fått sommervikariat i Svalbardposten. – Det som gjør at jeg trives så godt, er at jeg får rom til å gjøre det jeg kan best, sier han.

David Engmo er sommervikar i verdens nordligste redaksjon

– Jeg har aldri trivdes så godt i en redaksjon før.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over tre år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Fotojournalisten David Engmo har jobbet frilans for ulike lokalaviser rundt omkring i Norge siden han var 16 år gammel.

Nå er han på Svalbard for første gang. Han skal være sommervikar i Longyearbyen, og jobber i redaksjonen til Svalbardposten, som består av redaktøren, en annen journalist og ham selv.

– Jeg har blitt tatt veldig godt imot av redaksjonen, kollegaene er helt fantastiske. Det tok ikke langt tid før jeg følte meg hjemme, sier den 23 år gamle journalisten fra Halden, på telefon fra et av verdens nordligste lokalsamfunn.

Det han liker best å skrive er reportasjer og portrettintervjuer, og synes det er mange interessante saker å skrive om i Longyearbyen.

Du kan se et utdrag av Engmos bildeserier fra Svalbard lenger ned i saken.

De siste ukene har han blant annet dekket årets reinsdyrtelling, arbeid i kullgruven, og aktivitetsuka der barn og unge dro ut i naturen for å lete etter fossiler.

Han setter pris på at redaksjonen gir ham frihet i yrket, og tar imot både ideer og tips fra ham selv om han er ny.

– De er veldig interessert i å lære mer om fotografering, slik at jeg også føler at jeg bidrar med noe positivt. Det er en innovativ gjeng, sier han fornøyd.

Barn og ungdommer er med på Aktivitetsuka på Svalbard. De skal finne fossiler i naturen. – Det er det masse av, sier David Engmo, som dokumenterte turen.

Skrivende fotojournalist

Engmo har lenge vist at han ønsket å bli fotojournalist. Etter å ha gått på medier og kommunikasjons på videregående i Fredrikstad, tok han en bachelorgrad i fotojournalistikk ved Oslomet.

I sommer fokuserer han like mye på skriving av saker som på fotografering, da redaksjonen har gitt han stort spillerom på oppdrag.

– Det er en perfekt balanse, hvor bildene forteller en del av historien, og teksten fyller den ut, og motsatt. Jeg mener at alle fotojournalister burde virkelig gå inn for å prøve å skrive. Det ligger ikke hos alle, men de fotojournalistene som kan skrive, burde absolutt skrive mer, sier han.

Bilde fra reportasje i Gruve 7, Longyearbyens eneste gjenværende kullgruve. Her tok Engmo bilder i mørket med kun hodelykt som lyskilde.
Fotografen så en hel flokk med hvithvaler da han gikk tur langs kysten. – Mens jeg tok bilder av hvalene kom også polarrever løpende forbi. Det var et stort øyeblikk, sier Engmo

Engmo mener det er flere fordeler med å jobbe i Svalbardposten, blant annet at de ikke har like stort fokus på lesertall som flere andre lokalaviser han har jobbet for tidligere.

– Fokus på lesertall kan være ødeleggende for journalistikken. Her fokuserer vi på sakene vi ønsker å fremme. Svalbard er internasjonalt på flere måter, både i menneskene som bor og ferierer her, men også politisk, sier han.

– Hvordan har du blitt tatt imot av lokalbefolkningen?

– Folk har vært veldig imøtekommende. Ett av de første intervjuene jeg hadde var med musikklæreren Mona Dahl. Etter det ble vi egentlig venner. Hun tok med med på båttur og lånte meg sykkel, signalpistol og gitar for sommeren, sier Engmo.

Et spesielt år

Longyearbyen er et populært reisemål for internasjonale turister, og antall besøkende har økt de siste årene. Særlig når store cruiseskip er i havn kan det komme tusenvis av mennesker inn til byen.

På grunn av myndighetenes innreiserestriksjoner har situasjonen vært annerledes i år, og antall turister har foreløpig vært lavere enn vanlig, forteller Engmo.

– Det er et spesielt år. Jeg får ikke oppleve det å se hvordan det er her til vanlig på sommeren. Men jeg får oppleve mer av lokalmiljøet og menneskene. Sånn sett er det deilig å ikke ha turister her, sier han.

Ifølge Engmo er det også mange lokale innbyggere som har reiset til fastlandet i ferien, og bosetningen har tømt seg . Det gir han muligheten til å tilbringe mye tid i den helt spesielle naturen som Svalbard er kjent for.

Selv om naturen er helt unik i nord, foretrekker Egmo å ta bilder av mennesker. Her er Ragnvald Sørum (78) i stuen sin på Svalbard. Han har bodd på øya i 40 år, men flytter nå for godt.

Under en gåtur langs kysten i midnattsolen la Engmo merke til noen store bølger utpå havet. Det visste seg å være en hel flokk med 30-40 hvithvaler. Men selv om naturen på Svalbard er helt unik, er det noe annet som oftere fanger hans oppmerksomhet.

– Jeg er absolutt ikke naturfotograf. Styrken mine er å ta bilder av mennesker. Jeg liker å bruke tid med dem jeg fotograferer fordi det ofte tar litt tid før de føler seg komfortabel og oppfører seg naturlig foran et kamera. Jeg er glad i følelser, og ønsker å dokumentere det som er ekte, sier han.

– Kunne du tenke deg å bli værende i Svalbardposten?

– Det kunne jeg, hovedsakelig på grunn av redaksjonen. Det har vært en variert miks av kunnskap, og de er drevne journalister hele gjengen. Jeg har lært mye av dem, og håper de har lært noe av meg også, sier Engmo.

Powered by Labrador CMS