Mener Olsen er utdatert

I sin ferske bok «Kritisk kulturjournalistikk», som Journalisten intervjuet ham om tidligere onsdag, skriver Trygve Aas Olsen at avisene styrer den offentlige debatten om pengene de selv mottar fra staten. Samtidig reiser han spørsmålet om redaktører og tradisjonelt venstrevridde journalister i presseberettigede aviser er mer positive til politikere som er for pressestøtte.

Olsen mener at de aktuelle redaktørene derfor burde være ekstra nøye med presseetikken i omtalen av pressestøtten. Han konkluderer med at avisene deres ikke tilstreber nødvendig bredde og relevans i valg av kilder.

– Jeg synes det er rart at dette kommer nå. Kritikken av avisenes kulturredakjoner er utdatert. Den var kanskje aktuell for 10-15 år siden, men i dag opplever pressen tilbakeslag på nesten alle områder, sier en av de kritiserte redaktørene, Bjørgulv Braanen i Klassekampen.

Braanens kollega i Dagsavisen, Eirik Hoff Lysholm, mener Olsen er både upresis og forutinntatt i sin kritikk.

Se grafikk med oversikt over pressestøtte-avisene nederst i saken.

Får gjennomgå

Det er spesielt Braanen og Lysholm som får gjennomgå i denne delen av Olsens bok, sammen med konsernsjef i Mentor Medier og sjefredaktør i Vårt Land, Helge Simonnes. De gikk alle i bresjen for for oppropet «Bevar norsk mediemangfold» under valgkampen i fjor.

Olsen mener at de meningsbærende avisene er dårlige til å sette «et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle,» som det heter i Vær Varsom-plakatens punkt 1.4. I plakaten heter det også at det er god presseskikk å «tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder.» Forfatteren mener det er et faktum at de meningsbærende avisenes journalistikk om pressestøtten er ensidig og ukritisk.

– Bredt og allsidig

Dette er Klassekampen-redaktør Bjørgulv Braanen sterkt uenig i, i alle fall på vegne av egen avis.

– Jeg mener Klassekampen har dekket pressestøtten både bredt og allsidig, sier han til Journalisten.

Olsen påpeker at Klassekampen i større grad enn andre meningsbærende aviser har sluppet til motstemmer i debatten om pressestøtten. Men han mener likevel at journalistikken har vært for lite kritisk. Braanen repliserer at hans avis har gjengitt alle viktige synspunkter om pressestøtten.

– Gunnar Stavrum i Nettavisen har fått boltre seg hos oss og det samme har politikere fra Høyre og Frp. Jeg aksepterer ikke at vi har vært ensidig og lite allsidig i kildetilfanget.

Hyppige ledere

Olsen ironiserer i boken over at Klassekampen, som i sine mest revolusjonære dager nektet å motta pressestøtte fra kapitalstaten, nå mottar 32,7 millioner over statsbudsjettet. Han viser til at Braanen og Hoff Lysholm skrev henholdsvis elleve og sju lederartikler og kommentarer med støtte til pressestøtten i 2013, men ingen om klimakrisen.

«…, men Lysholm gjorde til gjengjeld pressestøtten til en internasjonal sak: “Det er ikke sikkert det neste Watergate blir avslørt, advarer en amerikanske medieforsker. Er det en slik virkelighet Frp ønsker?” Lysholm sendte bekymringen sin til Bergensavisen og Rogalands Avis også, kolleger på pressestøttens ti på topp. De to og Dagsavisen har enda et par ting til felles: De er alle gamle Arbeiderparti-aviser som sliter tungt i markedene sine, og de har aldri avslørt noe i nærheten av Watergate. Selv ikke med 86 millioner kroner i pressestøtte,» skriver Olsen.

– Upresist

Lysholm mener Olsens Watergate-henvisning er så upresis at han finner det vanskelig å kommentere den.

– Det virker som at forfatteren bygger det han skriver på et tilsvar fra Frp som sto på trykk i vår avis. Vi har trykket alle slike ytringer som vi har fått fra politikere som har vært kritiske til pressestøtteordningen.

Lysholm legger til at debatten må baseres på innsikt om ordningene, og ikke forutinntatte holdninger til enkeltmedier.

Braanen poengterer at han selv ikke kan gjøre annet enn å forsvare pressestøtten.

– Akkurat som jeg forsvarer rammevilkårene for bokbransjen og andre deler av kulturen. Rammevilkårene er helt sentrale for kulturlivet og demokratiet. Ingen kan kreve at jeg skal gå imot pressestøtten, som har vært ekstremt avgjørende for å opprettholde meningsmangfoldet. Men i nyhetsjournalistikken skal vi være allsidige.

Samfunnsoppdrag

– Olsen påpeker at du skrev elleve ledere om pressestøtten i fjor, og ingen om klimaspørsmålet. Burde du balansert de viktige temaene bedre?

– Jeg kan ikke tolke mitt samfunnsoppdrag på annen måte enn at pressestøtten er en svært viktig sak. Jeg velger å skrive om temaer der jeg har kompetanse og innsikt til å tilføre den offentlige debatten noe nytt og interessant.

Lysholm sier til Journalisten at det ikke bør overraske noen at medieledere diskuterer egne rammebetingelser.

– I Dagens Næringsliv i dag argumenterer TV 2s sjefredaktør Alf Hildrum for momsfritak til egen bedrift, mens Schibsted Norge-sjef Didrik Munch skriver kommentar om den generelle mediepolitikken. Spørsmål om NRK-lisens, pressestøtte og momsfritak hører hjemme i den offentlige debatt, og vi har all grunn til å være bekymret for den framtidige finansieringen av samfunnsnyttig journalistikk.

Politisk press

Lysholm viser også til sin egen redaksjonelle årsrapport for 2013. Der skriver han blant annet det fra sommeren av var et press mot pressestøtteordningen fra borgerlige politikere.

«Vi vurderte det slik at spørsmål rundt pressestøtten sannsynligvis var viktigere for oss selv enn for våre lesere. Derfor ble pressestøttedebatten i hovedsak håndtert gjennom meningsytringer og tilsvar i andre medier fra Dagsavisens toppledelse, mens politisk avdeling forfulgte andre og for leserne større valgkampsaker.»

- Siterte ordrett

Olsen sier til Journalisten at han ikke forstår hva Lysholm mener er upresist.

– Jeg har sitert hans kommentar om Watergate helt ordrett. Han skrev at en amerikansk medieforsker mente det ikke var sikkert “det neste Watergate blir avslørt” og spurte deretter “Er det en slik virkelighet Frp ønsker?”, med henvisning til at Frp ville redusere pressestøtten.

Olsen mener Lysholm og Braanen er inhabile når de bruker ledere, kommentarer og reportasjeplass til å kjempe for subsidier som går rett på deres egne konti.

– Jeg krever ikke at de skal være mot pressestøtten, slik Braanen sier. Jeg er ikke mot den selv heller. Jeg mener bare at de skal lage kritisk journalistikk om den. Det gjør de ikke. Finner ikke Braanen noen problemer med sin egen hablitet når han både skriver kommentarer og arrangerer politiske kampanjer for pressestøtten?  Og hvilke graveredaksjoner mener Lysholm vil bli skadelidende hvis pressestøtten blir redusert, spør Olsen.

Den interaktive grafikken under viser hvilke aviser som mottok produksjonsstøtte i 2013, i alt 308 millioner kroner. Trykk på den enkelte avis for detaljer. For alfabetisk oversikt: Trykk på den lille pilen over de horisontale søylene. Ved å velge den midterste boksen øverst får du oversikt over støtten fordelt på avisenes eiere, mens boksen til høyre gir deg avisenes opplag. Grafikk: Bjørn Åge Mossin