Bjørn Olav Nordahl i Skup-styret mener kriteriene for prisen bør diksuteres på nytt. Foto:Kathrine Geard
Bjørn Olav Nordahl i Skup-styret mener kriteriene for prisen bør diksuteres på nytt. Foto:Kathrine Geard

- Skup favoriserer store redaksjoner

To journalister med flere utmerkelser støtter kritikken. En av dem sitter i Skup-styret.

Publisert Sist oppdatert

 Aftenpostens Kjetil S. Østli støtter Eskil Engdal og Åge Winges kritikk av dagens Skup-pris.

Østli har vunnet Brageprisen for sin sakprosabok ”Politi og Røver”. I 2009 ble han nominert til Den Store Journalistprisen for ”Ambulansesaken”. I tillegg har han vunnet flere andre priser for språk og journalistikk,  men i Skup-sammenheng er han et null.

– Skup etterlyser veldig spennende metoder. Men metoden for mange gode lesesaker er gjerne banal, tuftet på nysgjerrighet og et vanlig kritisk journalistisk blikk. Jeg skriver mye dokumentarjournalistikk, men tenker på mine metoder som veldig alminnelige, sier Østli som ønsker debatten velkommen.

Gitt opp

Han forteller at han sendte inn ”Ambulansesaken” til Skup, og at han gjorde et forsøk på å skrive en metoderapport om ”Gutten som ble usynlig” (om åtteårige Christoffer Kihle Gjerstad som døde etter å ha blitt mishandlet av sin stefar). Begge fra A-magasinet.

– Men sistnevnte bare ga jeg opp, og den første ble ikke bra. Det var jo bare vanlig kritisk journalistikk. Jeg har nesten gitt opp Skup. Østli har lest en del metoderapporter som er blitt premiert i Skup, og er blitt mektig imponert.

–  Jeg har stor respekt for Skup og har derfor ikke lyst å virke for negativ, men skulle gjerne sett at juryen hadde lagt større vekt på godt fortalte historier. Om det bør skje innenfor den prisen som finnes i dag eller om man bør opprette en ny ”fortellerpris” for undersøkende journalistikk er jeg mer usikker på.

Kontakt med leserne

Som journalist i Vårt Land og Dagens Næringsliv fikk Bjørn Olav Nordahl fem Skup-diplomer samt Den Store Journalistprisen. I dag leder han gravegruppen i Vårt Land og sitter i Skup-styret. Han støtter Østlis ønske.

– Når metodefokuset i Skup blir så sterkt at kontakten med leserne glemmes, da har vi bommet, sier Nordahl, som fikk sitt første Skup-diplom i 1993.

– Når jeg ser på utviklingen siden den gang, er det ingen tvil om at vi ikke ville nådd opp i dag. Faget undersøkende journalistikk har vært i en rivende utvikling, og det skal Skup ha mye av æren for. Men i dag legges det så stor vekt på metoderapporten at vi har eksempler på Skup-vinnere som ikke har vært særlig leservennlige. Og da er vi på
feil vei.

Favoriserer de store

Han peker på at enkelte metoderapporter i dag er på opptil 100 sider, rikt illustrert med grafer og andre  elementer som skal besnære Skup-juryen. Nordahl mener dette er problematisk på to områder.

– Det favoriserer store redaksjoner, med ressurser til å la medarbeiderne bruke arbeidstida til å skrive gode rapporter i jakten på ære. I tillegg er metoderapportene lite etterprøvbare. Det kan nok hende at det finner sted en viss etterrasjonalisering under rapportskrivingen. Samtidig skulle jeg ønske at vi i rapportene var mer åpne om tabber og feilvurderinger. Det vil ikke svekke troverdigheten, tvert om, sier Nordahl.

Han syns tidligere DN-kollega Eskil Engdals forslag om flere priser er spennende.

– Hvis en ny pris som i større grad vektlegger fortellerteknikk kan være med på å utvikle og styrke denne delen av norsk journalistikk, er jo det bare flott.