- Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
- Innlegget ble først publisert i Sør-Varanger Avis. Gjengitt med tillatelse.
Gode Bjørnar!
Det er flott at du har foreslått å gi Nobels fredspris til folk-til-folk-samarbeidet, Kirkenes Puckers og Barents Hockey League. Det har gitt deg anledning til å snakke varmt om hvor viktig det er å holde kontakt over landegrensene i nord, spesielt over grensa mellom Norge og Russland.
Under årets videoutgave av Kirkeneskonferansen fortalte du at det er flere enn Puckers og Barents Hockey League som som bidrar til fredsskaping nord. Du trakk fram både kulturarbeidere og «flere hundre» andre som letter trykket mellom Norge og Russland.
Dette motvirker spenninga som følge av den økte militære aktiviteten i nord, ei oppbygging som både USA og Russland har stilt seg i spissen for, og hvor Norge etter ditt syn har fulgt med på det amerikanske lasset.
Under et besøk i Kirkenes før jul 2019 oppdaga du at folk krysser grensa for å handle og tar det du kalte «harryturen over til Russland».
Lokal bekymring
I vinter har de lokale helsemyndighetene i Sør-Varanger måttet håndtere en jevn strøm av russiske sjøfolk som har kommet over grensa i forbindelse med mannskapsbytter. Sjøfolk har unntak fra det generelle innreiseforbudet som kom i januar. Det er en forpliktelse den norske regjeringa har tatt på seg via FNs sjøfartsorganisasjon, IMO.
I vinter blei det også innført obligatorisk koronatesting for sjøfolkene som kom via grenseovergangen på Storskog, og mange av prøvene var positive.
Både ordføreren, kommuneoverlegen og smittevernlegen i Sør-Varanger var bekymra for at dette ville ramme det lokale helsevesenet hardt og varsla om det, både til nasjonale helsemyndigheter og via media. De frykta rett og slett sammenbrudd.
Arrogant
De nasjonale helsemyndighetenes mangel på interesse for det som foregikk på den norsk-russiske grensa fikk kommuneoverlegen i Sør-Varanger til å anklage Helsedirektoratet for «maktarroganse» (Morgenbladet 25.02.21), uten at direktoratet tok mer ansvar i saken.
I midten av februar sendte SVA e-brev til Helsedirektoratet og spurte om det har vært noen form for kontakt mellom norske og russiske helsemyndigheter i forbindelse med grensepasseringene til de russiske sjøfolkene. Etter to uker fikk vi svar – og kortversjonen er «nei!»
Naturlig å spørre
Det manglende engasjementet fra Helsedirektoratet gjorde at SVA fant det naturlig å spørre en politiker om dette er en grei måte å håndtere denne situasjonen på.
Det var naturlig å henvende seg til deg, Bjørnar, sia du blant annet har omtalt harryhandel i Russland som en geopolitisk velgjerning.
Du hadde jo tross alt markert deg med en form for engasjement for det som skjer i de norsk-russiske grenseområdene. Håpet var forgjeves.
Jeg skal ikke trøtte deg med e-postutvekslinga jeg og en av spinndoktorene dine har hatt, men jeg kan fortelle at vi sendte det første e-brevet den 3. mars, og at vi ga opp den 24.03. Da hadde jeg fått vite at jeg var «ivrig på å få til en prat» og at jeg hadde «urealistiske forventninger til hvor raskt det skal la seg gjøre å sette opp en intervjuavtale med en partileder om en sak hvor det kreves en del forberedelser.»
Ikke «en prat», men svar
Jeg vet ikke hvordan partiet ditt håndterer henvendelser fra pressa. Jeg henvender meg ikke til Rødt for slå av «en prat», men for å få svar på om partiet har en aktiv politikk som omfatter det som skjer på den norsk-russiske grensa, også i saker som er ganske kjedelig og dagligdagse.
Rødt ser ikke ut til å være opptatt av slikt. Jeg lurer også på hva som ligger bak formuleringa om at jeg har «urealistiske forventninger» til hvor lang tid det tar å få en partileder i tale. Den kan virke som at spinndoktoren din tror at jeg synes det er stas å snakke med en nasjonal partileder.
Ikke høydepunkt
Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg ikke var ute etter å snakke med en kjendis. Om det hadde vært hensikten, ville det likevel ikke vært noe høydepunkt i karrieren å snakke med deg.
Etter rundt 40 år i medie- og kommunikasjonsbransjen har jeg både håndhilst på kongen, intervjua to russiske utenriksministre (den ene blei seinere statsminister), én russisk statsminister, en bråte med norske partiledere, ministre, skuespillere, rockestjerner, idrettsutøvere osv.
I stedet var vi altså ute etter å spørre deg – eller noen andre i Rødts ledelse – hva dere synes om at norske helsemyndigheter ikke har løfta en finger for å finne ut hvordan grensepasseringene kunne gjøres mer smidig.
Vi kunne for eksempel spurt hva Rødt mener om at Helsedirektoratet ikke har tatt kontakt med det norske generalkonsulatet i Murmansk for å finne ut hvordan rederiene forbereder mannskapsbyttene og reisa til Norge.
Det er nesten 30 år sia konsulatet blei etablert, og de ansatte kunne garantert bidratt med kunnskap som ville vært nyttig for norske myndigheter, både lokalt og sentralt. Og dermed gjort det praktiske arbeidet i forbindelse med grensepasseringene enklere.
Medgangssupporter?
Det er det totale fraværet av engasjement som gjør at vi spør om du er en medgangssupporter, Bjørnar. Du har engasjert deg når du kunne høste ganske billige politiske poeng og brukbar medieoppmerksomhet. Da hverdagen meldte seg, dukka du ikke opp.
Dermed har du på sett og vis slutta deg til klubben vi kjenner fra før – de som bestiger podiene når det er frigjøringsjubileum og storslåtte møter, leverer talene sine og drar igjen. Det er vel og bra, men Kirkenes, Sør-Varanger og Øst-Finnmark trenger mer enn kranser og konferanser. Det er for seint å takke folket for innsatsen 50 eller 75 år på etterskudd.
Kan ta det med ro
Folk-folk-samarbeidet er vel og bra, men koronaåret har vist at det også kan være greit med et byråkrat-til-byråkrat-samarbeid. Det krever at nasjonale myndigheter tar ansvar for det som er en grenseovergang og riksgrense mot et land som verken er med i Schengen, EØS eller Nato. Men selv ikke Rødt ser ut til å synes at det er viktig.
Nå er det kanskje for seint å mene noe om dette. I skrivende stund har det ikke vært registrert positive koronaprøver på Storskog på mer enn en måned. Vi får håpe noen får oppgaven med å finne ut hvorfor det er slik.
De som frykter at Rødts programerklæring om å gjennomføre revolusjon, kan ta det med ro. Borgerskapet får god tid til å tømme landet for verdier før Rødt er i gang med omveltningene.
PS
Idet avisa er på veg i trykken, får vi et endelig nei fra Rødts kommunikasjonsansvarlig, Iver Johansen Austebøl – én måned og fire dager etter den første henvendelsen.
