Denne artikkelen er over fire år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Mens rasisme i liten grad blir omtalt i norske riks- og regionmedier i begynnelsen av mai, endrer bildet seg drastisk etter at 46 år gamle George Floyd ble drept av politiet 25. mai i USA, viser rapporten, som ble lagt frem onsdag.
Retriever slår også fast at rasismeomtalen har holdt seg på et jevnt høyere plan enn før, ved å måle omfanget i høst.
Bakgrunnen for bestillingen fra Fritt Ord var å kartlegge hvordan hendelsene påvirket norske mediers dekning av rasisme, hvilke temaer som er mest fremtredende i dekningen, hvilke stemmer som slipper til i debatten, og hvordan de ulike me
55 prosent av medieomtalen av rasisme, George Floyd og Black Lives Matter dreier seg om forhold i andre land, hovedsakelig USA. 45 prosent av omtalen er innenriksstoff der rasismeomtalen og debatten blir satt i norsk kontekst, heter det i rapporten.
I tillegg til redaksjonell plass, har privatpersoner kommet svært mye til orde på avisenes debattsider.
30 prosent av kronikker eller debattinnlegg er skrevet av personer med innvandrerbakgrunn.
Andre sentrale funn:
Den første bølgen i innenriksdekningen handler i stor grad om å realitetsorientere leserne om at rasismen eksisterer også i Norge. Her spiller de personlige historiene en nøkkelrolle.
Til sammen har 35 prosent av hovedaktørene i omtalen innvandrerbakgrunn. Dette inkluderer også avsendere av kronikker og leserinnlegg.
Privatpersoner og politikere er aller mest synlige i den norske dekningen av rasisme i kjølvannet av George Floyd, tett etterfulgt av pressen selv i form av leder- og kommentarartikler.
Debatten om strukturell rasisme i USA overføres til Norge, og blir en sentral del av debatten også her. Ved siden av å diskutere hvorvidt det eksisterer systematisk rasisme i Norge får også diskusjonen om selve rasismebegrepet en sentral plass.