Blog:

Aylar og PFU

 

Aylar Lie har via sin advokat, John Chr. Elden, klaget inn Her og Nå til PFU for et forsideoppslag som bladet brakte i uke 10. Oppslaget hadde tittelen «Trøstet av Petter etter aborten», med stikktitlene: Nå snakker Aylar ut: - Forholdet til Atle Pettersen, - Forholdet til Northug, - Var gravid før jul.

Hver kveld tar jeg med i min aftenbønn en takk for at jeg slipper å være avhengig av å jobbe med slik journalistikk. Hvis man dertil skulle bli felt i PFU, ville jeg nok seriøst vurdert å finne på noe annet å gjøre. Skal man først spa i andres møkk, er et vikariat i renovasjonsbransjen langt å foretrekke.

Nå kommer nok ikke PFU til å felle bladet for brudd på god presseskikk. Det dreier seg om klipp- og limjournalistikk fra et blad i samme konsern (Egmont Hjemmet Mortensen) og det skal godt gjøres å påvise at det dreier seg om et etisk overtramp å drive krysspromotering på denne måten – selv om Aylar Lie mener det er krenkende at hun får sitt rykte smusset til ved å «stå frem» i aktualitetsbladet i stedet for det mer stuerene Det Nye. Klagen til advokat Elden/Aylar Lie går i grove trekk ut på at siden Det Nye («et blad som etter sitt innhold ligger utenfor de stereotype tabloidene») kom i salg 9. Mars og Her og Nå tre dager, før «kan det for mange lesere virke som at Aylar Lie har solgt en vanskelig livsstituasjon i kommersiell interesse». Videre går det frem av klagen at Lie «ikke har hatt noe ønske om personlig fokusering på seg i form av det som presenteres som en eksklusiv variant for Her og Nå knyttet til et høyst personlig abortinngrep» (min utheving).  Slik kan det også uttrykkes!

Opphavet til den innklagede forsiden er altså et oppslag i Det Nye. Under tittelen «Sexy, stolte & sterke» har bladet intervjuet fem unge kvinner om «hva som er det beste og verste med å være kvinne i vår tid». Det mest åpenbare svaret er ikke inkludert i listen til noen av «jentene»: Med jevne mellomrom å måtte posere i kulørt presse for å holde sin markedsverdi opp (om det er best eller verst får være opp til den enkelte).

Så til presseetikken: Allerede i den første billedteksten brytes Tekstreklameplakaten. Den er verdt å sitere i utdrag:

«Hanne har på seg topp fra Bruuns Bazar (kr. 1499), blazer (kr.3999) og bukse (kr 1999) fra Tiger of Sweden. Armbånd fra House of Harlow kr 1800 (G 12, Eger).

Jenny har på seg topp fra Lindex (kr 129), blazer kr3199) og bukse (kr 2009) fra Dagmar (fra Eger)» osv, osv. …

Men det er ikke langs disse linjer at den sviktende pressemoralen først og fremst befinner seg. For i det omtalte oppslaget om PFU-klageren deler Aylar  en selvopplevd abort-historie med leserne «for at andre jenter skal vite at de ikke er alene» (henne om det, selv om jeg tviler på at det er mange jenter som verken bør eller kan identifisere seg med historien. Det er jo ikke alle som kan søke trøst hos Petter Northug…). Det alvorlige bruddet på Vær Varsom-plakaten finner selvsagt sted i frøken Lies utlegning om sitt forhold til to andre kjendiser. Jeg skal holde meg til langrennssporten:

PFU-klageren var invitert på Petter Northugs seiersfest etter femmilseieren i Kollen i fjor. Hun følte seg malplassert, forteller hun til det Nye:

«Absolutt alle siklet på Petter, både jenter og gutter, og jeg skjønte at jeg bare kunne glemme å komme i kontakt med ham på den store dagen hans. Siden jeg var alkoholfri og kjørte bil, bestemte jeg meg like greit for å dra fra Frognerseteren. Men da jeg nærmet meg Majorstuen, fikk jeg telefon; det var Petter som hadde fått med seg at jeg hadde dratt. Jeg trodde det var noen som tullet, og la først på. Men så ringte han opp igjen og da skjønte jeg …(bla, bla, bla, Petter kommer til byen, bla, bla, bla..). for å si det pent, han var rimelig fin i formen, og etter å ha kjørt litt rundt i Oslos gater bestemte jeg meg for å kjøre ham tilbake til hotellet (bla, bla, bla)…Og siden har vi hatt det hyggelig.»

Deretter fortelles det om et besøk i Trondheim, møte med Northugs venner og om nærheten til han i forbindelse med den omtalte aborten.

Det flotte med pressefriheten dreier seg blant annet om at man kan velge å ikke lese slikt. Det mer utfordrende for den samme friheten er at vi alle har krav på ikke å få vårt privatliv eksponert – uten at vi har gitt vårt samtykke til det. Det ble selvsagt ikke respektert i Northugs tilfelle som såvidt vites aldri ble kontaktet av Det Nye før bladet gikk i trykken. Heller ikke Her og Nå har bestrebet seg på en kommentar. Og heller ikke Dagbladet da avisen gjenfortalte historien. VG, som også kjente til historien, tok seg derimot det bry å ringe til Otto Ulseth, Petters pressetalsmann, før avisen trykket saken. Resultatet ble at Northugs navn ikke ble nevnt. Nok en gang viser VG sunt gangsyn når andres svikter.

Det er selvsagt privatlivshistorien som hører hjemme i PFU, ikke hvorvidt Aylar Lie føler seg krenket av en forsidetittel. Men dit kommer Det Nye-oppslaget ikke, antakelig fordi Petter Northug har annet å ta seg til for tiden. Det er bare å beklage. Når Petter nå har meldt seg av innspurten i World Cup synes jeg han kunne ofret tid på i alle fall en av sine fans ved å ta et oppgjør med Kiss and tell-journalistikken som Aylar Lie er den fremste eksponenten for i Norge. Han bør huske at den egentlige krenkede parten i dette kostymedramaet er leseren. Og at det er få utsikter til annet enn at vi fortsatt må leve med at såpe tar opp mer og mer plass i vårt mediebilde.

Powered by Labrador CMS