Pupp eller skepsis?

Tryllekunstnere, skeptikere og leger er med. Ingen journalister.

Det dreier seg om en kampanje for kritisk tenkning samtidig som den setter et kritisk søkelys på sjarlataner og lurendreiere som tjener store penger på å være klarsynte, krystallhealere eller andre alternativmedisinere. Altså, folk som skor seg på vår sorg, vårt håp, vår glede og vår skrantende helse med mer eller mindre spekulative metoder. Kampanjen heter ”Ingen liker å bli lurt” og foregår både på twitter og facebook. Avisannonser kommer også etter hvert. 

I miljøet rundt alternativ medisin burde det finnes mye godt, journalistisk stoff - utover prinsesser som har nærkontakt med hester og engler. Selv har jeg undret meg mange ganger hvorfor ikke jeg selv, da jeg var journalist, gjorde det åpenbare – nemlig besøke noen av de menneskene som mener seg helbredet av mirakelpredikanter eller svarthårede kvinner med annonser i Dagbladet - noen måneder etter mirakler eller oppsiktsvekkende helbredelser skal ha skjedd. For eksempel, mennesket som stod fram på TV2 i et debattprogram og fortalte med gebyr-mirakelpredikanten fra sørlandet ved sin side, at helbredelse var skjedd. Pille-coctailen vedkommende hadde tatt i årevis til frokost, var nå overflødig. Hvorfor tok ingen kontakt etter et halvt års tid og spurte hvordan det gikk? (For all del, det kan være grunner til å forbigå slike saker i stillhet for å beskytte personen mot seg selv.) Noen vil sikkert ha fått en mer edruelig bevissthet rundt fenomenet og vil være i stand til å formidle nøkternhet etter at showet er over.  

Jørgen Skavlan er en modig lege som stadig tar bladet fra munnen og utfordrer det alternativ-medisinske miljøet, ikke minst den homeopatiske industrien hvis produkter blir pushet på mange norske apoteker. Han stiller f. eks. også det åpenbare spørsmålet som snarere journalister burde stille: Hvordan kan det ha seg at en bedrift i Slemmestad har funnet en mirakelkur mot de fleste plager når det forskes på medisiner for milliarder av kroner årlig i store deler av verden – i en gigantisk legemiddelindustri som altså ikke har klart det VitaePro lykkes med? Hvordan kan de la være å tjene så mye penger som et slikt middel åpenbart kan innbringe? Joda, svaret er åpenbart, men det kunne jo bli en fin slemmestadreportasje med oppfølging av vitenskapsfolk og forbrukermyndigheter? Kanskje reportasjen allerede er gjort, men det er altså mer stoff i den retningen jeg etterlyser.

Alternativ medisin dreier seg om forbrukerjournalistikk. Det paradoksale er at etter den såkalte kvakksalverloven ble avskaffet 1. januar 2004 overlates det nå til forbrukerne selv å skaffe seg innsikt om effekt. Forbrukermyndighetene kan stanse markedsføring, men ikke selve virksomheten innenfor disse alternative miljøene. En frivillig registreringsordning er blitt et skalkeskjul og gir trolig et skinn av troverdighet for virksomheter som ikke utsettes for kontroller, tilsyn eller der det stilles krav til dokumentasjon eller etterprøvbarhet. Kontrasten til de krav som stilles til offentlig helsestell og offentlige helsearbeidere er skrikende. Det er ikke en gang krav til taushetsplikt i disse alternative miljøene. Informasjon brukerne trenger til å foreta kvalifiserte valg i jungelen av alternative, spekulative mirakelmetoder og –kurer er nærmest fraværende i denne tunge, kommersielle industrien. Det er her behovet for flere kritiske forbrukerjournalister ligger. Ikke minst fordi norske politikere synes å være både vaklende, godtroende og ettergivende over for mange av disse useriøse kuriositetene.

Ingen journalister kan eller skal fronte en aksjon som ”Ingenlikeråblilurt.no” Særlig ikke når det er Human-Etisk Forbund som står bak. Derimot kunne man kanskje forvente at journalistisk virksomhet ble mer synlig på områdene det settes søkelys på. Betegnende er at det i skrivende stund knapt har vært noen omtale av kampanjen i tradisjonelle medier.

Det er klart det er moro å være med en prinsesse på engleferd i Roma. Mer nyttig vil det være om man i tillegg satte flere ressurser inn på den florerende sjarlatanvirksomheten og stilte oftere spørsmålet om den har effekt – eller ikke. Vitenskap, kritisk tenkning og skepsis er nære naboer av journalistikken. For tiden er det en smule vanskelig å oppdage i glansen av all glamouren og de dype utringningene som skal formidles.