Blog:

VG som russeavis

Dagens «avsløringer» om Kristin Halvorsen kunne vært interessante. Når VG kjører krigstyper og full frontal på enkeltparti reduseres saken til studentoppgave.

SV-giganten har sammen med Solhjell delt ut penger til et vellykket prosjekt som hjelper skakkjørt ungdom. Måten det har skjedd på minner om sakene rundt Lysbakken. Utgangspunktet er da greit nok, dette er nyhetsstoff.

Men når VG skal tøffe seg går det galt. Presseteknisk forferdelig galt. Armene-i-kors-kommentarene spys ut, krigstypene og vignettene settes med de kraftigste av farger. og den moralske indignasjonen brukes for alt det tilsynelatende er verdt.

For når VG skal ta statens praksis for tildeling av midler, velger de den ekstremtabloide snarveien: Første og beste offer, og dét hardt. Virkelig hardt. VGs medarbeidere vet så meget bedre. De kunne tatt seg tid, lagt planer for å finne de virkelige sakene om tildeling.

Man kan føle med journalistene i VG, som lar seg presse til å blåse saker på feil tidspunkt og på feil måte. Det er aldri moro for en journalist. Nok medlidenhet.

Ja, Lysbakken ble innrømmelsesvis en interessant sak. Med strek under ble, for pressen var relativt heldig når det dukket opp løgnaktige handlinger fra statsråden og hans folk. For den opprinnelige saken i seg selv var ikke spesielt oppsiktsvekkende. Men saken om Lysbakken var heller ikke VGs arbeid. Det skal man kanskje være glad for.

Selvfølgelig har saken en egen vignett, «SV-skandalene». I rette farger. Og nettopp dette avslører supertabloidens tankegang. Det hele er et iscenesatt realityshow på papir og nett for å øke egen status og profil. VG sliter, og strategien for å styrke seg skal blant annet være å fremstå hardtslående.

Misforstå meg rett, statlige tildelinger er viktig, uavhengig av størrelser. Prosessene rundt dette har absolutt nyhetsverdi og relevans. Men VG svikter sin oppgave når de elegant hopper bukk over alle andre partier, alle andre statsråder og tidligere regjeringer. Nå handler alt om SV. 

Og da minner VG mest av alt om en russeavis eller studentoppgave. Der noe i utgangspunktet interessant aldri treffer helt, der det store bildet faller helt bort. Og der leseren blir pinlig berørt av journalistenes velmente, men naive ambisjoner.  

Og misforstå meg igjen rett, SV skal selvsagt svi for brudd som alle andre. Men nettopp alle andre er nå påfallende borte i SV-malstrømmen. Det er så man må klype seg i armen: Hvor er de egentlige sakene? Hvorfor ligger det relevante stoffet gjemt på macene til de politiske journalistene?

VG vil selv hevde at de utfører sin presseetiske oppgave til topp karakter. Du kan høre dem på Dagsnytt atten og diverse andre fora i kveld og i neste uke. Indignerte og selvsikre, tabloid fordømmende til det ekstreme. Men det skal de ha i all sin ungdommelige pompøsitet, de skaper liv og røre. Og det er moro.

Om det store bildet forsvinner og enkeltpersoner svi, dét er nok mindre viktig. For når ble det pressens oppgave å ta hensyn til politiske realiteter og menneskelige konsekvenser? 

Powered by Labrador CMS