Fotograf Jonas Bendiksen avslører eget juks:
– Det har vært to år med bedrag

– Dette er jo gjort som et forsvar for journalistikken. Det er et forsøk på vekke meg selv og bransjen til hva som faktisk kommer til å velte over oss i stort format de neste årene.

Vi møter Jonas Bendiksen hjemme på Nesodden. Her, i den nederste av de tre etasjene i huset ved havet, har han de siste to årene laget fotoboka «Book of Veles».

Fotoprosjektet som ble hyllet og applaudert ved lansering i april, men som vi i løpet av september skal forstå er noe helt annet enn det det utga seg for å være.

Øynene vendes mot Veles

Vi skrur tiden tilbake til 2016.

Donald Trump har nettopp vunnet det amerikanske presidentvalget og beskyldninger om «fake news» hagler. Hele verdens øyne vendes mot Veles, en by nord i Makedonia som viser seg å være et episenter for produksjonen av falske nyheter. Nyheter som er med på å avgjøre det amerikanske valget.

Alle de store internasjonale og nasjonale mediene reiste dit for å rapportere.

Hjemme i Norge satt Bendiksen og fulgte med, forferdet over hva som skjedde med mediene, med nyhetskonseptet, og med sannheten. Han begynte å grave i historien til Veles, og et par år senere landet han selv i byen.

– Det var ikke så vanskelig som jeg hadde sett for meg, sier han og ser ut over Bunnefjorden.

Da han først reiste til Veles i 2019 møtte han ingen som faktisk hadde noe med historien om Veles å gjøre. Han fotograferte rom, bygninger og landskap, ventet til de var tomme for mennesker før han dro opp kamera og før han plasserte et 360-graders kamera i det samme rommet, det samme landskapet.

Han hadde nemlig en plan.

Bendiksen er en av Norges aller mest kjente fotografer. Han er medlem av det velkjente fotobyrået Magnum og har laget flere suksessfulle fotobøker. Han har etablert seg som en seriøs fotojournalist som tar historiefortelling, og ikke minst fotografiet, på alvor.

Det var ingen som mistenkte at boka han slapp i april ikke hadde hold i virkeligheten. Ingen så at menneskene på bildene var avatarer, datagenererte figurer nøye plassert inn i bildene, lyssatt og påkledd av Bendiksen selv.

Laget i kjelleren

– Jeg har tukla med alle bildene i boka. Det eneste som ikke er tukla med er de reelle sitatene fra de falske nyhetssidene. Men de er jo også bare vissvass, sier han og ler.

Han forteller om årsaken til at han brukte 360-graders kamera:

– For at avataren din skal passe inn må du fange hele lysbildet. Du lager en super HDR-lysmodulfil som plukker opp alt av lys. Det blir en slags kule, som du da setter rundt hele 3D-modellen din.

Essay-teksten i boka, som han har fått mye skryt for, er en autogenerert tekst laget av en datamaskin den også.

Nå har han gjort rede for de fleste forfalskningene, men ikke alle.

– Det er flere der. Boka er full av hint. Det er mange steder det er lagt ut røde flagg i boka. For å gjøre det helt tydelig. Det var aldri meningen at det ikke skulle ut i dagen.

Da han slapp boka i april og begynte å selge den, tenkte han at det ikke kom til å ta lang tid før han ble avslørt. Han la også ut en del av bildene på Instagram.

Men den første responsen ble ikke som ventet.

– Det skjedde ingenting, og jeg fikk flere og flere flotte tilbakemeldinger fra folk. De sa ting som: «Så bra gjort, takk for at du tar tak i disse viktige temaene».

Ingen fattet mistanke. Boka solgte og lovordene fortsatte å komme.

– Tanken har jo hele tiden vært at dette skal ut, men jeg skjønte fort at dette kommer bare til å fortsette å gå om jeg ikke foretar meg noe.

«Vi har et stort problem»

Prosjektet sendte ham inn til fotofestvalen i Perpignan, en av de aller største dokumentarfotofestivalene i verden.

Det er lite som slipper gjennom nåløyet, men Bendiksen ble overraskende tilbudt en screening.

– Det er jo en audiovisuell produksjon i stor skala, du har mange redaktører som setter sammen materialet. Flere hundre mediefolk så screeningen på et lerret som sikkert er 100 meter bredt, og det var fortsatt ingen som sa ifra, sier han og legger til:

– Perpignan ble beviset på at vi har et skikkelig problem.

– Det var jo hypotesen hele tiden: Kan en geekete enmannsoperasjon som meg sitte hjemme i kjelleren og lage noe som går rett gjennom alle disse filtrene?

Chloe Miskin

Screeningen i Perpignan kom og gikk uten at noen fattet mistanke. For å skape mistenksomhet rundt prosjektet skaffet Bendiksen seg en falsk Facebook-profil, et troll ved navn «Chloe Miskin».

– Tanken var å få henne infiltrert godt inn i fotomiljøet. Jeg anskaffet henne før sommerferien og la til alt av høyt og lavt innen foto- og kunstverden. Alt fra direktører på store museer til frilansfotografer, wannabes og studenter, sier han og retter seg opp.

Planen var å la Miskin legge ut et rykte om at Bendiksen hadde betalt folk til å stille opp på bilder. De mest graverende anklagene han kunne komme opp med.

– Tanken først var jo da å hjelpe folk på veien. Lede hesten til vannet, få dem til å ta en kikk på det igjen og antyde at noe var galt med bildene, men det fungerte ikke det heller.

Bendiksen postet gjennom Miskin beskyldningene i forskjellige fotogrupper, men det tok aldri av. Folk ble heller sure på henne fordi hun var negativ, og tok Bendiksen i forsvar.

Det var først da han ga Miskin en egen Twitter-konto og hun la ut de samme beskyldningene der, at Bendiksen endelig ble avslørt.

– Det har vært to år med bedrag. Jeg har vært engstelig mange ganger for hvordan dette kommer til spille seg ut.

– Jeg er en fyr som liker å være venn med alle. Jeg liker jo ikke at folk er sinte, sier han og ler.

– Da jeg begynte føltes det helt crazy. Jeg startet som fotograf fordi jeg ville være ute i verden og ha med mennesker å gjøre.

Røsker opp

Han kaller prosjektet et oppgjør med sin egen historie. Han har også et ønske om å røske opp i en bransje han kaller konservativ og lite nytenkende.

– Drar du til Perpignan eller World Press Photo vet du nesten hva du ser før du går inn der.

– Vær glad for at det var jeg som lurte folk først, dette kommer. Om det ikke var meg nå, om to år er det noen andre og noen som kanskje ikke ville at det skulle komme ut, sier han og utdyper:

– Nå er det sånn at det ikke gjelder kun portretter lenger, det er figurer, hele rom og situasjoner. Snart kan du mate hele Magnum-arkivet inn i maskinen også spytter den ut troverdige bilder, hvor du selv kan bestemme hvordan bildet ser ut. Tre mennesker, fire mennesker, skal de gjøre sånn og sånn.

– Book of Veles er jo bare en detalj i dette gamet, det er bare et varselskilt, sier han.

– Vi kan jo ønske at dette ikke kommer til å skje, men det kommer til å skje.

Bendiksens fotobok gis ut av Gost Books. Bilder gjengitt etter avtale med Magnum Photos.