Skal de neste ukene avgjøre om Wikileaks-grunnlegger Julian Assange blir utlevert til USA

En britisk domstol skal de neste ukene avgjøre om Wikileaks-grunnlegger Julian Assange blir utlevert til USA der han risikerer livsvarig fengsel.

USA anklager den i dag 49 år gamle australieren for datainnbrudd og spionasje, men holdt i flere år tiltalen mot ham hemmelig.

Våren 2019 ble det kjent at tiltalen var på 18 punkter med en samlet strafferamme på opptil 175 års fengsel.

Bakgrunnen er Wikileaks' offentliggjøring av hundretusenvis av graderte amerikanske dokumenter, blant annet om USAs krigføring i Afghanistan og Irak.

Wikileaks offentliggjorde i 2010 også et opptak fra et amerikansk kamphelikopter som tre år tidligere drepte elleve mennesker i Bagdad, blant dem to Reuters-journalister.

Dokumentene og videoen ble lekket av den da 29 år gamle amerikanske soldaten og etterretningsanalytikeren Bradley Manning, som senere ble pågrepet og dømt til 35 års fengsel.

Manning skiftet senere kjønn i fengselet og ble benådet av president Barack Obama i 2017.

Presse- og ytringsfrihet

Assanges støttespillere og forsvarere mener at USAs tiltale er politisk motivert og et angrep mot ytringsfriheten.

– Journalister og varslere som avdekker ulovlig aktivitet begått av selskap og myndigheter, samt krigsforbrytelser, som det Julian er tiltalt for, bør beskyttes mot straffeforfølgelse, sier forsvareren Jennifer Robinson.

Amerikanske myndigheter, som representeres av advokaten James Lewis under høringen i London, er uenig.

– Ved å offentliggjøre disse dokumentene i usladdet form, utsatte han trolig mennesker – menneskerettsaktivister, journalister, advokater, religiøse ledere, dissidenter og deres familier – for betydelig risiko for tortur og til og med død, sa han under den første høringen i februar.

Høringen ble da avbrutt og utsatt som følge av koronapandemien, men mandag ble den gjenopptatt i London. Det er satt av fire uker.

Frykter selvsensur

Internasjonale journalist- og menneskerettighetsorganisasjoner har bedt Storbritannia om å avslå begjæringen om utlevering og mener at Assange ikke vil få en rettferdig rettergang i USA.

– Dersom Julian Assange blir stilt for retten, kan det også få ødeleggende følger for pressefriheten og føre til at redaktører og journalister bedriver selvsensur av frykt for hevn, sier lederen for Amnesty Internationals virksomhet i Europa, Nils Muiznieks.

Assange selv hevder å ha fått et tilbud om benådning fra president Donald Trump mot at han forsikret om at Russland ikke var innblandet i hackingen av Det demokratiske partiets eposter under presidentvalgkampen i 2016. Det hvite hus nekter for å ha kommet med et slikt tilbud.

Henlagt i Sverige

Høringen som nå pågår i Storbritannia, er bare siste kapittel i en over ti år lang saga som begynte da Assange ble pågrepet i London i 2010.

Pågripelsen skjedde den gang på begjæring fra Sverige, der Assange var ettersøkt, mistenkt for voldtekt og seksuelle overgrep mot to svenske kvinner.

Assange ble løslatt mot kausjon, men motsatte seg utlevering og hevdet at det hele var et fordekt forsøk på å overlate ham til USA.

Tilflukt i ambassade

Da britisk høyesterett fastslo at han kunne utleveres til Sverige, søkte Assange tilflukt i Ecuadors ambassade i London.

Der oppholdt han seg i sju år, helt til Ecuador i april i fjor trakk tilbake beskyttelsen og overlot ham til britisk politi. Samme dag offentliggjorde USA tiltalen mot ham.

Sverige henla noen måneder senere saken mot Assange, men Wikileaks-grunnleggeren sitter fortsatt i Belmarsh-fengselet i London.

Høringen som åpnet mandag, kan avgjøre australierens videre skjebne, men siste ord blir neppe sagt. Uansett utfall ventes det at rettens avgjørelse vil bli anket.