Tør du skrive om dette, journalist?

Hei journalist, når skal du vri din kritiske penn i helse generelt, og ernæring spesielt? Når skal du grave i politikk, industri og habilitet?

Altfor mange journalister hyller ytringsfriheten mens de ukritisk skriver med maktens blekk. For når temaet er helse og ernæring, plukker de sine kilder blant etablerte stemmer rundt enighetens bord. Slik bidrar journalister til konsensus og trange rom.

Hos Caluna har vi i det siste skrevet om sammenhenger mellom immunforsvar, vitaminer og virus. DA er journalistene kritiske, da! Begrepet «alternativt» kommer ramlende og kvelende når stemmer utenom Universitetet i Oslo (UiO), Helsedirektoratet eller Folkehelsedirektoratet (FHI) snakker om kost og livsstil for helse.

Ta lege Fedon Lindberg, en rakker fra utsiden. Når han i en omfattende og veldokumentert artikkel skriver om å styrke immunforsvaret, kaller Aftenpostens Ingeborg Senneset ham «skamløs opportunist». Hun putter ham i bås med fjernhealere, predikanter og sleipe koronaprofitører. Jeg svarer henne i Medier24, så går debatten mellom oss to i Dagsnytt 18 hos NRK.

Men den ender skjev som en avmønstret sjømann. For hvem får oppsummere «sannheten» tilslutt? Jo, det får maktens stemme fra UiO gjøre alene. Ingen rakkere fra utsiden med klinisk erfaring med ernæringsterapi slipper til. NRK kunne invitert Fedon Lindberg, Sofie Hexeberg eller Berit Nordstrand, for eksempel. Det ville gitt balanse.

Som redaktør av nettmagasinet Caluna prøver jeg å belyse helsenorges makt og folkets avmakt. Men jeg får knappe eller ingen svar fra «det etablerte», dermed uteblir dybde, debatt, kunnskap og utvikling. Skolemedisinen har ikke alle svar, er det ikke medias rolle å bygge bro mellom ulike fagfelt?

Verre enn at Caluna ikke får svar, er de spørsmål journalister ikke stiller. Er det mot som mangler? Uavhengighet? Skyldes det latskap? Kjære modige, uavhengige journalist, her er min pakke til deg. Du som har ressurser, makt og ansvar: Hent fram ditt kritiske blekk! Fra et stort mediehus vil du få svar der jeg ikke får. Da kan ytringsrom og tillit vokse, kunnskap kan bli dypere og broer kan forene. Tør du ta disse temaene videre, de som har stoppet hos Caluna fordi «makten» ikke svarer?

• Start hos UiO. Forskerne der definerer vårt «sunt og usunt». Stikkord: Se hvilken forskning de velger, sjekk dens uavhengighet.
• Spør hvorfor ernæringsinstituttet ved UiO unngår forvaltningsregelen om lederstillinger på åremål. Unntaket har gjort at kun tre personer har ledet instituttet siden 1935.
• Ta en titt rundt bordet hos Nasjonalt råd for ernæring: Se om du finner kritiske stemmer der, og om du finner medlemmer som ikke knyttes til UiO.
• Når du først har tatt turen til Helsedirektoratet: Se hvem der som får forskningsstøtte eller betalte oppdrag fra industrien. Tips: minst én mektig aktør rådgir befolkningen om fett mens vedkommende er betalt rådgiver for en margarinprodusent.
• Stikk innom niendeklasse i en time med mat og helse. Du vil finne at læreren kan ha hentet undervisningspakken om fett hos Mills. Den heter «Fettskolen».
• Ta en tur til barnehagen, det typiske er at barna får Mills margarin, ikke smør. Spør hvorfor.
• Når du er i gang med fett: Gransk forskningen som fikk definere at «fett gir høyt kolesterol og risiko for hjerte-karsykdom». Se særlig på forskningen til Ancel Keys. Mye tyder på at han jukset med tall.
• Spør Legemiddelverket hvorfor medisin som ikke kan patenteres godkjennes i så liten grad. Samt medisiner hvis patent er utgått og produsenten ikke lenger tjener på den.
• Spør også Legemiddelverket hvorfor ikke fastleger foreskriver medisiner som har virkning på tilstander de opprinnelig ikke ble utviklet for. Som at diabetesmedisinen Metformin beviselig er effektiv ved kreft.
• Ta en tur til Kreftforeningen, spør hvorfor de ikke bruker flere av «våre» millioner til forskning som viser sammenhenger mellom kreft, kost og livsstil.
• Undersøk hvorfor ikke våre blivende fastleger får mer undervisning i sammenhenger mellom kost, livsstil og kroniske tilstander.
• Besøk en stor pasientforening. Gransk deres bånd til industri og myndighet.
• Besøk Mattilsynet. Se hvordan deres grenseverdier for miljøgifter er avstemt EUs industri og politikk.
• Ta turen til Volda sykehus, spør hvorfor forsøket med å gi høydose vitamin C ved blodforgiftning ble omstridt, og hvorfor overlegen som trolig reddet liv fikk pepper.
• Se på diagnosesystemet i psykiatrien: Hvem tjener på stadig flere diagnoser? Hvilken dokumentasjon ligger til grunn for de rundt 400 ulike diagnosene?
• Gransk leger som har blitt avskiltet etter å ha brukt ernæring som medisin. Hvilke forbrytelser gjorde de, egentlig?

«Få land i den demokratiske del av verden kan oppvise en så ensrettet, flokkdyrisk og tannløs presse som Norge», skrev Niels Chr. Geelmuyden i Aftenposten i 2007. Pressen er like flokkdyrisk. Forskjellen er at Makten nå har fått kongeplassen i flokken. Kjære journalist, plukk fra mine tips, jeg gleder meg til resultatet!