Erik Schjenken og hans advokat Carl Urquieta Bore. Foto:Kathrine Geard
Erik Schjenken og hans advokat Carl Urquieta Bore. Foto:Kathrine Geard

Mener Dagbladet demoniserte ham

BORGARTING LAGMANNSRETT (Journalisten): Erik Schjenken mener avisen fremstilte ham som komplett udugelig.

Googler du Norges mest forhatte mann er det første bildet som kommer opp i søket Erik Schjenken. Sammen med drapsdømte Viggo Kristiansen.

– Jeg sier ikke det er Dagbladets feil, men det en konsekvens av saken, sa Schjenken i retten.

PTSD

Ambulanseføreren fra Sofienbergparken er fortsatt tydelig preget av hendelsen fra august 2007. Jobben har han permisjon fra, selv om han undret seg over sin arbeidsgivers fravær i retten. I mellomtiden studerer han samfunnssikkerhet.

Schjenken, som har tjenestegjort i stridssonen for både FN-styrkene og NATO, har etter hendelsen i Sofienbergparken hvor han og en kollega etterlot seg hardt skadde Ali Farah, fått diagnosen Posttraumatisk stress.

Hvordan det har skjedd forstår han ikke selv.

– Det er dette bildet … dette bildet som gjorde meg syk, forklarte Schjenken under sitt partsinnlegg i lagmannsretten mens Caroline Drefvelins bilde av en blodig Farah liggende blodig på gresset ble vist på en storskjerm. – Det er tatt etter at vi dro, men det er fremstilt som om vi kommer til dette og at han hadde tisset på seg.

Ikke rasist

Egentlig hadde han tenkt å klage inn hele pressen for PFU som følge av dekningen deres, men Per Edgar Kokkvold forklarte at det ble for omfattende og ba ham fokusere på noen medier. Dermed søkte ambulansemannen gjennom mikrofilmer på Universitetsbiblioteket.

Konklusjonen hans var at Dagbladet var verst.

– Jeg saksøker Dagbladet for å ha kalt meg rasist og tillagt meg holdninger jeg ikke har. At tilfellet Sofienbergparken kunne vært løst på en bedre måte, har jeg aldri lagt skjul på.

Schjenken forklarte i retten at det er når Drefvelin fotograferer Farah at Dagbladet mener ambulansemannen blir rasist. Noe han selv ikke kan forstå siden det hele skjer midt på høylys dag i en park full av folk og fotoapparater hvor han enn ser.

– Det styggeste er hvordan Dagbladet har presentert dette og at de fremstiller meg som komplett udugelig. Jeg har aldri lagt skjul på at vi har gjort feil, men det gjør meg ikke til rasist. Det gjør meg så forbannet, og det er derfor jeg er i retten nå. Jeg er blitt fratatt integritet og ære. Jeg er blitt fremstilt som demon … daglig og månedlig i Dagbladet.

Manglende tilsvar

Fremstillingen i avisen endrer seg. 10. august blir tittelen på faktaboksen endret til Ambulanse-skandalen. Og utsagnet til kollegaen om at Farah var en gris som tisset på dem blir til svin.

Schjenken forteller han forstår hvorfor Dagbladet gjør dette. Det gjør saken mer tabloid og spisset. Det bringer inn koblinger til rasistiske holdninger mot muslimer.

At Dagbladet ikke legger vekt på beklagelsen hans den 16. august, opplever han fører til forsideoppslaget “Angrer ikke” som slår i hjel det hele. Det er dette oppslaget VG siterer, ikke pressemeldingen med beklagelsen.

– Og så sier dere saken ble som den gjorde på grunn av manglende tilsvar. Dere ringte ikke mine venner og familie for å høre hva slags person jeg er. Dere var ikke interessert.

For Schjenken ble det voldsomt når det kommer et brev fra Deloitte & Touche i postkassen. Dagbladets faktaavdeling hadde sjekket kredittverdigheten hans. Hvorfor? Han har ennå ikke fått svar.

– Jeg tror dere er så kyniske at dere vurderer om jeg har råd til dette. Det koster skjorta! 10.000 kroner i timen koster det  å ha advokatene sittende her.

Taushetsplikt

Under hele saken fikk de ansatte munnkurv av ledelsen på Ullevål. De skulle hele tiden henvise til medieseksjonen på sjukehuset. Schjenken forklarer at han opplevde det som en fin ting. Samtidig var han bundet av taushetsplikten.

 – Hadde du taushetsplikt da du gikk ut i Aftenposten, ville advokat Camilla S. Vislie som sammen med Frode Elgesem representerer Dagbladet vite og viste til kronikken han publiserte i Aftenposten april 2008.

 – Da jeg skrev det brevet ventet jeg å miste jobben, for jeg gikk langt utover taushetsplikten. Jeg våknet hver dag med ny skittkasting. I ren desperasjon skriver jeg et brev til Aftenposten, og de trykker en kronikk. Jeg visste ikke hva en kronikk var.

 – Er du løst fra taushetsplikten?

 – Nei.

Vislie viste også til at Schjenken skaffet seg advokat før han sendte ut pressemeldingen med beklagelsen. Vislie ville vite om han forsøkte å få advokaten til å kontakte Dagbladet for å korrigere opplysningene som var feilaktig.

 – Det var ikke tema. Jeg sa til ham sikkert hver eneste dag at det som står var feil, men jeg var mest opptatt av å overleve.

 

Powered by Labrador CMS