En arbeidsgruppe nedsatt av Kulturdepartementet fikk i mai i oppdrag å gjennomgå dagens medieeierskapslov og vurdere om elektroniske medier og vertikalt eierskap bør inn i en mulig ny lov. Innstillingen skal leveres innen utgangen av mars.
Tar tid
I forrige uke startet Norsk Journalistlag (NJ) prosessen med å lande sitt standpunkt i spørsmålet rundt loven. NJ-rådgiver Trond Idås, som innledet om temaet for landsstyret onsdag, understreket at organisasjonen ikke har hastverk med å gjøre seg opp en mening.
– Dette er noe vi har tid på. Proposisjonen kommer sannsynligvis først neste høst, sa Idås.
NJ støtter formålet med dagens eierskapslov, som er å sikre ytringsfriheten og mangfold i medietilbudet. Idås la også vekt på at NJ mener medieeiere må ha respekt for pressens etiske regelverk og publisistiske tradisjoner, respekt for tariffavtaler og samarbeidsordninger, være kapitalsterke nok til å ha råd til å eie medier, samt et ønske om langsiktige eiere.
Polaris-velvilje
Medieeierskapet ble omfattende diskutert på onsdagens landsstyremøte. Mange av medlemmene ga uttrykk for at det var et vanskelig tema å mene noe tydelig om loven. Et av temaene som kom opp var spørsmålet om NJ bør tillate ytterligere konsolidering av dagens eiermakt.
Landsstyremedlem Tormod Ellingsen, som jobber i Polaris-eide Adresseavisen, tok til orde for at organisasjonen bør ha en pragmatisk linje med tanke på at den redaksjonelle satsingen kan styrkes med færre eiere.
– Fra eget konsern har vi et eksempel på at sidefabrikken på Finnsnes fungerer bra. Det er en pragmatisk holdning at redaksjonene kan sikres hvis man gir noen konserner bedre vilkår, sa Ellingsen, og viste til at dagens tredeling av eierskapet innenfor papiravisene kan reduseres til to.
Ellingsen fikk noe støtte fra kollega Stein Sneve fra Avisa Nordland, som eies av både A-pressen og Polaris.
– En dårlig og svak eier er ikke et gode for journalistikken. Hvis eieren er svak går det også utover journalistikken. Jeg mener vi må ha en eierskapslov, men at vi må gå inn i det med pragmatisme, sa Sneve.
Møtte motstand
De to møtte imidlertid motstand blant sine tillitskolleger.
– NJ skal ikke være taktiske i slike tilfeller, men prinsipielle. Det bør gå noen grenser og vi bør mene noe om de nye skillene, sa Eva Stabell, som jobber i NRK og med internasjonale saker i NJ.
Carine Johansen, som er konserntillitsvalgt i Edda Media, tok også til motmæle mot pragmatikken.
– Vi har outsourca lønnsfunksjonen, annonse, IT og nå desk. Vi har hørt at det kan bety at vi får tilbakeført redaksjonelle ressurser, men det har jeg ikke tro på, sa Johansen.
Også NJ-leder Elin Floberghagen er uenig i den pragmatiske tilnærmingen.
– Jeg vil være mer prinsipiell enn pragmatisk. Jeg tror ikke konsernene stanser rasjonalisering og effektivisering når de kommer inn på det redaksjonelle feltet, sa Floberghagen.
Kriterier
Et annet spørsmål som ble diskutert er hvordan mediemakten skal måles. Dagens lov sier at ingen medieaktør kan kjøpe seg til mer enn en tredjedel av det samlede dagsopplaget for papir, en tredjedel av seertallet for fjernsyn eller en tredjedel av lyttertallet for radio.
NJ mener at denne forskjellen mellom medieplattformer ikke tjener framtidens mediemarked. Men spørsmålet er da hvilke kriterier begrensningene bør måles etter. Kriterier som innhold, tid konsumert og antall medieaktører ble kastet rundt i debatten.
De to NJ-lederne tok begge til orde for at det er nødvendig å opprettholde minst tre aktører innenfor mediemarkedet, men at begrensningen ikke kan være innenfor hver plattform.
– Det er en god ting å sikre konkurranse i form av en tredeling av markedet. Men ikke innenfor hvert marked. Men diskusjonen om 33 eller 40 prosent er rar, sa Floberghagen.
– Jeg mener vi først må se om vi finner den felles måleenheten som regulerer på tvers, og deretter definere hvordan vi sikrer konkurranse, sa Floberghagen, som også sa at hun frykter en lov som legger til rette for at Medietilsynet må gjøre sine vurderinger basert på skjønn.
NJ-nestleder Thomas Spence fulgte opp i samme spor.
– Det er utenkelig at Medietilsynet skal måle hva som er relevant for å snakke om eierkonsentrasjon, sa Spence.
– To er for lite. Fra to til tre er mye viktigere enn fra tre til fire, la han til.
Innholdsdebatt
Under diskusjonen kom også spørsmålet om hva slags innhold som skal reguleres opp. NJ-generalsekretær Jahn-Arne Olsen tok til orde for at det er viktig å se på mediekonsumet.
– VG er konkurrent i opplag med de lokale, men også sterke på nettsiden og i utviklingen av innhold. Vi kan ikke ta utgangspunkt i den prosentvise fordelingen, men i individer. For hva er viktig? spurte han retorisk før han svarte selv med en humoristisk undertone:
– Pupper er litt mer populært i Nord-Norge enn i Sør-Norge, men det er nyhetsbildet helt åpenbart. Politiske og kulturelle spørsmål. Det er det vi er interessert i av mangfold.
NJ-lederen ønsker imidlertid ikke at NJ skal definere hva som er viktig innhold. Tidligere i debatten viste hun til at det må argumenteres innenfor rammen av mediefridomslova.
«Regional meningsdannelse»
Under diskusjonen kom også dagens regionale begrensninger under angrep. Stein Sneve argumenterte mot regionene som ligger inne under dagens lov.
– Man later som om det foregår en lokal meningsdannelse i Vestre Viken. Den dannelsen foregår nasjonalt og lokalt. I Bodø er det Avisa Nordland og NRK som bidrar til lokal meningsdannelse, men at det fins tre aviser på Helgeland er uinteressant, sa Sneve, og la til:
– Hele den regionale tankegangen er i ferd med å bli en fiendefor den lokale meningsdannelsen.
I begynnelsen av desember møter Journalistlaget arbeidsgruppen for å legge fram sine synspunkter på eierskapsloven.
Landsstyret bestemte seg for at NJs arbeidsutvalg oppnevner et ekspertutvalg som skal dykke dypere ned i medieeierskapsloven og mulige konsekvenser av ulike reguleringsregimer.
