Prognosene for 2009 virket realistiske da sommeren var på hell. Etter det Journalisten blir fortalt, var underskuddet på tre millioner kroner. Kanskje var det mulig å få Dagsavisens økonomi inn i en smule roligere farvann, trodde avisens ledelse og styre.
Men prognosen viste seg å være helt gal. Ifølge styreleder Helge Simonnes løp kostnadene løpsk i Dagsavisen. Selv om de ansatte gikk med på å ta ut en uke ubetalt ferie i september, viste bunnlinjen på prognosene i oktober et underskudd på 13 millioner kroner.
17 millioner i oktober
Da Carsten Bleness trakk seg som sjefredaktør i slutten av samme måned, skal prognosene ha blitt justert ytterligere og viste et underskudd på 17 millioner kroner. På tampen av fjoråret skal tallet ha steget igjen, nå til 20 millioner kroner.
– Dette er Journalistens egne tall som jeg ikke kan bekrefte, sier Helge Simonnes, som gikk inn som styreleder i slutten av oktober.
Ubehagelig
Simonnes forteller at regnskapet ikke er ferdig ennå og at de reviderte tallene ikke vil være ferdig til styremøtet 3. februar.
– Men vi vet mer enn nok til å si at underskuddet er ubehagelig stort. Gjennom de siste månedene har vi fått mer oversikt over situasjonen. Den nye konstituerte ledelsen har gjort en god jobb, sier Simonnes.
Han forklarer at dette resultatet kommer av en blanding av sviktende annonsemarked, engangskostnader etter nedbemanning, flytting og høye kostnader ved kjøp av eksterne tjenester. At prognosene for 2009 endret seg så mye på et halvt år, har han ingen klar forklaring på, men sier at de tidligste prognosene ikke var riktige.
Styrelederen opplever at man i Dagsavisen nå har fått kontroll over økonomistyringen. Det bekreftes også av ansatte i avisen Journalisten har vært i kontakt med. Simonnes sier de ser på flere kostnadsbesparende tiltak i avisen.
Blant det som undersøkes nå er kostnadene knyttet opp mot trykk og distribusjon. Ifølge styrelederen tynges regnskapet voldsomt av nettopp disse kostnadene.
Betaler mer
– Dagsavisen betaler 13 prosent høyere pris enn det for eksempel Vårt Land gjør til Aftenposten distribusjon AS. Vi har tatt initiativ for å komme ned på et mer forsvarlig nivå. Med det store opplaget Dagavisen har i Oslo-området, burde prisene være langt lavere.
Simonnes sier at dersom Dagsavisen ikke makter å få Aftenposten med på en diskusjon om dette, må avisen finne andre løsninger. Han mener at avisens liv ikke kan settes på spill av overpris til leverandørene.
Samlet betaler Dagsavisen Aftenposten og Schibsted-systemet 45 millioner kroner årlig for trykk og distribusjon.
– Dagsavisen sitter etter min vurdering på mange dårlige avtaler med leverandører. Det er et stort problem for avisen.
Simonnes mener at med Dagsavisens inntektsnivå bør det la seg gjøre å drive en bra avis på et fornuftig kostnadsnivå, men da må avtalene som tidligere er inngått forhandles på nytt.
Kan snu
Årsrapporten for 2009 vil ikke foreligge på en god stund, men 2008-tallene viste en negativ egenkapital på nesten 800.000 kroner.
Selv pengene Mentor Medier (da Mediehuset Vårt Land) betalte for 66 prosent av Dagsavisen, vil ikke endre kapitalsituasjonen.
Med 20 millioner i underskudd på toppen av den negative egenkapitalen, er ikke de 16 millionene Dagsavisen fikk i kontanter for aksjene, nok.
Stiftelsen Dagsavisen fikk også 6,6 prosent av aksjene i Mentor Medier. Dermed kan det være en mulighet at disse aksjene selges tilbake til eier for å få inn mer kapital.
– Likviditeten er ikke kjempegod, men den er heller ikke superanstrengt. Klarer vi å få til et visst overskudd i 2010, tror vi avisen kan bygges opp gradvis igjen. Men da må vi være veldig varsomme med kostnadene. Vi er nødt til å tette de største slukene fort, sier Simonnes.
