Steve Bannon på scenen under Nordiske mediedager. Foto: Eskil Wie Furunes
Steve Bannon på scenen under Nordiske mediedager. Foto: Eskil Wie Furunes

Steve Bannon i Bergen:
– Etablerte medier har riktige fakta, men begraver nyhetene

Endret andre sine saker for å gi dem «riktig» vinkling.

Publisert   Sist oppdatert

Torsdag var store deler av medie-Norge samlet i Grieghallen i Bergen, for å få med seg besøket fra Steve Bannon. Den tidligere redaktøren i Breitbart, og sjefstrategen for Donald Trump, har vært et stort samtaleemne de siste ukene.

Han startet dagen med å kritisere amerikanske medier.

– Jeg tror ikke de etablerte mediene er mot Trumps politikk, men at de er mot han personlig, sier Bannon.

Han argumenterte med at det skjer flere store saker i verden for tiden, men hevdet at veldig mange medier er mer opptatt av å skrive om Trumps skattemeldinger fra 80- og 90-tallet.

Leser New York Times daglig

Bannon ble intervjuet av Christina Pletten, USA-korrespondent for Aftenposten. Hun startet med å spørre Bannon om hans egen mediehverdag, og han svarte at han ofte leser New York Times og Financial Times.

– Det overrasker meg at mange av mine konservative kolleger ikke leser New York Times og Washington Post. Jeg tror ikke det er smart. Du må gå til dem og lese dem, sier Bannon, som viser til at han selv nylig har skrevet en kommentar i sistnevnte.

Pletten fortsatte med å utfordre Bannon på om det er bra at han kaller pressen opposisjonspartiet, og at presidenten selv kaller avisene for «the enemy of the people».

– Altså, se på valgkampen i 2016, og les Twitter-meldingene fra reporterne i etablerte medier, sier Bannon, og viser til at noen forventet at Hillary Clinton ville vinne valget, og avviste Trump.

– Det er ydmykende å få det så galt som de gjorde. De jobbet unisont mot Trump. Det er derfor jeg kaller dem for opposisjonspartiet. Det var media som var det klare opposisjonspartiet til Trump, fortsetter han.

Christina Pletten på scenen med Steve Bannon. Foto: Eskil Wie Furunes
Christina Pletten på scenen med Steve Bannon. Foto: Eskil Wie Furunes

Mener aviser vinklet feil

I samtalen på scenen inne i Peer Gynt-salen i Grieghallen, gikk samtalen inn på både hans periode i Breitbart og i valgkampapparatet til Donald Trump.

Én av de tingene han kritiserte de etablerte mediene for var at de vinklet nyhetene feil.

– Jeg tenker at de etablerte mediene har riktige fakta, men de begraver nyhetene. De har den langt nede og ikke som en sentral del av historien, sier Bannon.

Journalisten har oversatt «Mainstream Media» til 'etablerte medier', og «lead» til 'nyheten'.

– Du ser en historie, den kan være på handel. Og alle har saker. Men de begraver vinklingen. Så du tar tre eller fire saker og bygger historien på nytt, sier Bannon.

– Så dere redigerer andres historier på nytt, spør Pletten.

– Ja. Det er vanlig i nyheter. Hvis jeg gir et intervju og det er i en avis, så vil det dekkes av fem andre medier. Kanskje vil de ta med mer fra bakgrunnen min eller andre ting. Det er vanlig praksis.

Han visste til at Breitbart måtte jobbe på denne måten, fordi hvis de skulle funnet alle nyheter selv, så hadde de ikke hatt råd til nok journalister for å gjøre jobben.

– Det må være en 50-50-modell, sier Bannon.

Steve Bannon snakker til medieledere og journalister i Bergen. Foto: Eskil Wie Furunes
Steve Bannon snakker til medieledere og journalister i Bergen. Foto: Eskil Wie Furunes

Hadde ikke etiske retningslinjer

Da Pletten spurte om Breitbart hadde noen etiske retningslinjer, responderte Bannon umiddelbart:

– Hva mener du med det?

Etter hun forklarte videre, svarte han:

– Jeg vet ikke om en eneste gang, fra mars 2012 til august 2016 - og da jeg senere var tilbake en liten periode - at vi var nødt til endre en historie på grunn av feil fakta. Ting var riktig. Vi hadde en reporter, Milo Yiannopoulos, som skrev mange provoserende saker med provoserende titler. Jeg tenker de var greie.

– Formulerte dere noen gang noen redaksjonelle prinsipper, spør Pletten.

– Hver dag så jeg gjennom et dusin artikler med advokater. Jeg tror vi klarte å være korrekte, sier han.

Han viser til at de skrev mange provoserende saker om grensepolitikk, islam, midtøsten og andre temaer, men også at mange journalister fikk sakene sine refuserte.

– Reporterne visste hva etikken vår var, hva standarden vår var. Hvis artiklene våre ble avvist, så visste de hvorfor.

– Så reporterne visste hvor etikken lå ved at sakene ble refuserte, spurte Pletten.

– Vi gjorde ikke som i «Citizen Kane»: Vi spikret ikke tingen til mastetoppen.

– Prisen du må betale for ytringsfrihet

Pletten presset Bannon også på flere områder, slik som Breitbarts journalistikk på «Black Life Matters» og svarte mennesker. I tillegg visste hun til at det er svært mye rasisme og hets i kommentarfeltene til Breitbart.

– Jeg gikk hver dag inn og leste alle kommentarene på kontroversielle artikler. Og vi hadde moderatorer som puttet folk i en «penalty box», sier Bannon.

– Å sammenligne en svart person, er det for mye, spør Pletten, og viser til at hun fant flere eksempler på det i kommentarfeltene.

– Ja, jeg synes det er for mye. Og jeg mener moderatorene må håndtere det, svarer Bannon.

Han mener likevel at man ikke kan gjøre for mange grep, og visste til at han selv har blitt mye hetset i kommentarfeltene.

– Dette er prisen du må betale for ytringsfrihet, konkluderer Bannon.