Kinesiske journalister må studere president Xi Jinpings «tankesett» for å få pressekort.

Kinesiske journalister må gjennomgå «ideologisk trening»

Over 120 journalister sitter nå fengslet i landet. 71 av dem er uigurer.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Pressefriheten innskrenkes i Kina, og det går raskt. Snart må landets journalister gjennomgå «ideologisk trening» for å få pressekort.

Kinesiske myndigheter opplyste i oktober at det skal innføres nye krav til journalister som ønsker pressekort.

Journalister må i framtida gjennomgå det som omtales som 90 timer med «etterutdanning» i året, for å sikre at de forstår president Xi Jinpings «tankesett». Når den nye ordningen blir innført, er ikke opplyst.

Kinesiske journalister må i dag laste ned appen «Studere Xi» og avlegge en prøve for å bevise sin lojalitet til det kinesiske kommunistpartiet.

Tvinges

Overvåkingen av kinesiske journalister har økt de siste årene og blir stadig mer aggressiv, sier Erik Halkjær. Han leder den svenske avdelingen av organisasjonen Reportere uten grenser (RSF).

– Kinesiske journalister, som myndighetene fra før har mer eller mindre kontroll over, tvinges nå til å gjennomgå en utdanning om de ønsker pressekort og til å fokusere på det kinesiske regimets bilde og propaganda, sier han.

Nylig ble det også kjent at myndighetene i en av Kinas største provinser, Henan, har bestilt et overvåkingssystem med 3.000 kamera for ansiktsgjenkjenning, som blant annet skal benyttes for å overvåke journalister, særlig utenlandske.

Avhengig av hvilken risiko regimet mener at journalistene utgjør, skal de deles inn i tre kategorier: Rød, gul og grønn.

Fengsles

Utviklingen i Kina går raskt og ukontrollert i gal retning, konkluderer RSFs generalsekretær Christophe Deloire i en rapport som ble lagt fram denne uka.

Over 120 journalister sitter nå fengslet i Kina, og dette er flere enn i noe annet land i verden.

Blant dem som sitter fengslet er borgerjournalisten Zhang Zhan. Han skrev kritisk om koronautbruddet i Wuhan og ble pågrepet i mai 2020, anklaget for å «skape uro og forårsake problemer». Dette er en anklage som kinesiske myndigheter benytter flittig for å kneble kritiske røster.

– Når man fengsler journalister, tvinges andre til å bli borgerjournalister og ta på seg den journalistiske rollen. Mange slike er fengslet etter å ha gjort dette, sier Halkjær.

Uigurer

Ifølge RSF er 71 av de fengslede journalistene i Kina uigurer. Mange av dem har rapportert om myndighetenes undertrykkelse og forfølgelse i Xinjiang-regionen, der det ifølge menneskerettsaktivister pågår et folkemord mot den muslimske minoriteten.

– Situasjonen i Xinjiang er katastrofal. Hele regionen er terrorstemplet slik at journalister og bloggere kan fengsles. Dette gjør det umulig å overvåke området. Det er skapt en hvit flekk i Kina, sier Halkjær.

Kina ligger nå på 177 plass av 180 land i RSFs pressefrihetsindeks.

Powered by Labrador CMS