39 ansatte tar et oppgjør med rasisme i Sveriges Radio

I Sveriges Radio protesterer 39 medarbeidere mot rasisme og manglende representasjon, i et skarpt, tolv siders langt opprop til egen ledelse.

«Vi skriver med anledning av att den senaste tidens protester och samtal, under Black Lives Matter, har blottat allvarliga och djupgående problem som Sveriges Radio dras med. Problemen, som funnits länge men blivit extra synliga och påtagliga nu, rör både arbetsmiljön inom företaget och själva journalistiken», skrev de i oppropet, som er omtalt av svenske Dagens Nyheter (DN).

Programleder i P3, Kodjo Akolor, har signert oppropet og sier til DN at han håper svenske mediesjefer ikke skal slå kritikken fra seg.

– Jeg håper man ikke sier som man pleier når sånt kommer opp: «Trist, men vi har ikke det problemet her». Jeg håper man setter seg ned, lytter, forstår – og gjør noe med saken, sier han.

Mener SR svikter

– Jeg kjenner en stor uro for hvilke fortellinger vi forteller om vårt samfunn. Det skal være et riktig bilde, et bilde som speiler mennesker og deres livsvilkår. Og det synes jeg ikke det gjør i dag, sier journalist og én av initiativtakerne til oppropet, Maja Abdullah i Sveriges Radio, i et videointervju med DN.

I oppropet beskyldes SR for å svikte i alt fra nyhetsvurderinger og rekruttering, til å ikke ta rasisme på arbeidsplassen alvorlig nok.

«Sveriges Radio speglar inte hela Sverige, varken bland anställda eller i innehållet. Det finns försvinnande få svarta anställda på företaget och även andra grupper med stora diasporor i Sverige är gravt underrepresenterade», står det.

– Jeg ble lei meg da jeg leste det. Dette er spørsmål som står mitt hjerte nært, sier SRs administrerende direktør, Cilla Benkö, til Dagens Nyheter.

– Ingen rasistisk bedrift

Hun har hatt flere møter med initiativtakerne etter oppropet, men vil samtidig understreke at hun mener SR ikke er en bedrift som gjennomsyres av strukturell rasisme.

– 26 prosent av våre ansette har utenlandsk bakgrunn. Hadde vi vært en rasistisk bedrift, så hadde de ikke blitt ansatt her.

Men hun påpeker også:

– De personene som har skrevet oppropet opplever at de ikke blir sett og ikke behandlet med respekt. Og vi tar deres opplevelser på største alvor.

Abdullah mener andelen ikke-svenske ansatte er irrelevant når den ikke sier noe om hvor mange som har bakgrunn fra utenfor Europa, eller om representasjon i lederposisjoner.

– At det er homogent på mellomleder- og sjefsnivå, og særlig i de høyeste posisjonene, er et faktum som det ikke går an å vifte bort, sier hun til DN.

Peter Wolodarski, DNs sjefredaktør, mener oppropet i SR løfter et alvorlig problem, sier han til egen avis.

– Det kan være litt forskjellig i ulike mediehus, men i bunn og grunn speiler vi alle for dårlig hvordan det svenske samfunnet ser ut. At selv vi i DN har problemer med fordommer, diskriminering og rasisme, tviler jeg ikke på.