Gi oss et globalt perspektiv på konsekvensen av korona-pandemien!

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vi er satt flere tiår tilbake når det kommer til målet om å fjerne all ekstrem fattigdom innen 2030. Dessverre får vi nesten ikke høre om det. I tillegg kan en generasjon barn i fattige land miste skolegangen de drømte om.

I de første anslagene under korona mente Verdensbanken at 40-60 millioner flere mennesker kunne falle ned i kategorien ekstrem fattigdom. Sommeren 2020 kom det justerte anslag, og FN trodde at andelen som levde i ekstrem fattigdom kunne øke til 8,8 prosent.

Ved utgangen av året er fasiten et sted mellom 9,1-9,4 prosent. En økning på over 100 millioner mennesker som lever for under 1,9 dollar dagen, på et lite år.

Nå lever mellom 702 og 729 millioner mennesker i ekstrem fattigdom. Dette tallet kommer til å øke med minst 50 millioner til i 2021.

Ja, barn og unge i Norge har betalt en dyr pris under pandemien, men det er ingenting mot de flere hundre millioner barna globalt som nå ikke får den skolegangen de drømte om.

En analyse fra Redd Barna fra 194 land viser at hvert barn i verden i gjennomsnitt har gått glipp av 74 undervisningsdager. Altså nesten en tredel av skoledagene i et normalt skoleår, som følge av nedstengte skoler og mangel på ulike former for fjernundervisning.

Barn i de fattigste landa har gått glipp av tre ganger så mange skoledager som barn i Vest-Europa. Dette vil forfølge de livet ut, og barn som ramler ut av skolen og ikke fullfører utdannelsen sin vil tape inntekt samtidig som landene taper sårt tiltrengt skatteinngang.

Katastrofer rammer alltid de fattigste hardest. Det ser vi i Norge nå og vi ser det definitivt globalt.

Jeg savner at norsk presse gir oss disse innblikkene. Vi trenger å se den situasjonen vi står i som verdenssamfunn i en større sammenheng.

Jon Frydenborg har bakgrunn fra Kirkens Nødhjelp og E-læringsselskapet Zabai AS.