Journalisten møtte Espen Moe Breivik i Rosenkrantz' gate, som har blitt malt i regnbuens farger etter terrorangrepet i Oslo i fjor.

Da den terrorsiktede skjøt mot vennene hans i Oslo, dekket VG-journalisten hendelsen fra San Francisco

– Det ga mening å jobbe den natta, sier Espen Moe Breivik.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

– Jeg håpet at det ikke stemte, men skjønte med en gang at det kunne være en terrorhandling.

Det sier VG-journalist Espen Moe Breivik om natten for nesten ett år siden. To menn ble drept og flere ble såret da den nå terrorsiktede Zaniar Matapour skjøt mot folk utenfor Oslo-utestedene London Pub og Per på hjørnet i Rosenkrantz' gate.

I San Francisco

Breivik hadde nattevakt for VG fra San Francisco da terroren fant sted natt til 25. juni i fjor. 

Da han så Twitter-meldingen fra Oslo-politiet om skytingen, og innsatslederen ikke svarte på telefonen, skjønte han raskt at det var alvor.

– Dette var samme uka som pride, og som en som bor i Oslo og er skeiv selv, vet jeg at London er et utested for skeive. Jeg tenkte umiddelbart at dette kunne være et målretta angrep, sier Moe Breivik når Journalisten møter han i nettopp Rosenkrantz' gate.

Meldingen fra politiet var konkret – Moe Breivik publiserte innholdet og sendte pushvarsel.

– Som journalist jobber man med mye mørkt og alvorlig, men det er den gangen jeg har skjelvet mest på hånda før publisering.

Like etter slo det ham at han trolig hadde venner og bekjente som feiret pride på London, og som kunne ha blitt rammet av terroren.

– Jeg hadde journalistinstinktet skrudd på, så først tenkte jeg bare på å få nyheten ut. Jeg rakk liksom ikke å tenke på det med én gang. Jeg har venner, en ekskjæreste og mange jeg kjenner som ofte er der, og jeg har selv vært der mange ganger.

Ettersom flere av VGs journalister meldte seg for å jobbe den natta fikk Moe Breivik muligheten til å kontakte venner. Flere av vennene hans befant seg på barene i området, men heldigvis hadde det gått bra med dem, sier han. Breivik ble også spurt om han ønsket å fortsette å jobbe.

– Jeg skulle ønske jeg aldri hadde måttet publisere at det var et væpnet angrep mot et skeivt utested i Norge. Men selv om det føltes nært er man journalist av en grunn, og det ga mening å jobbe den natta. Jeg følte jeg fikk bidra, fortelle om hva som hadde skjedd og få ut informasjonen, sier VG-journalisten.

– Rart å sitte så langt borte

Pride ble feiret i hele Oslo den natta, og mange folk i det skeive miljøet kontaktet Moe Breivik direkte. Mange hadde spørsmål, noen hadde vitneobservasjoner og flere var fortvilet over den uoversiktlige situasjonen. Gjennom natta snakket han med mange om det som hadde skjedd, forteller han.

– Å jobbe på tipstelefonen var litt psykologjobb den natta. Det var også veldig rart å sitte så langt borte og dekke det som skjedde her.

Uka etter ble det feiret pride i San Fransisco – et av verdens største pride-arrangementer. Det hadde Moe Breivik gledet seg lenge til å se, og etter terroren i Oslo fikk arrangementet enda større betydning.

Det var rart for Espen Moe Breivik å sitte i San Francisco og dekke terroren, som kunne ha rammet venner av ham.

– Da var det veldig rørende å se flere personer med norske flagg i det toget. Hadde jeg hatt fri og vært i Oslo kunne jeg godt ha vært der. Så da jeg var kommet tilbake var det liksom viktig å dra ut. Dra på London. Det er en måte vi som samfunn kan ta tilbake et sånt sted.

Han forteller at det var fint å se hvordan folk i VG meldte seg på når det skjedde noe så stort.

– Journalister, fotografer og sjefer snudde i døra og meldte seg på, slik at dette ikke ble en oppgave for én nattevakt. Det er også fint at Medie-Norge, og VG, etter 22. juli lærte å følge opp journalister. Både jeg og kollegaer har fått tilbud om samtaler og psykologhjelp, sier han.

Håper pressen ikke glemmer

Når man selv er skeiv, er det spesielt å vite at skytingen i Oslo sannsynligvis var et målretta angrep mot folk som er skeive, sier Moe Breivik. Terroren var likevel primært et angrep på samfunnet, friheten og tryggheten, understreker han.

– Men dessverre er jeg ikke overraska. PST sier at arrangementer for skeives rettigheter kan være mål for både høyreekstreme og ekstreme islamister.

Moe Breivik sier han er glad for at pressen i ettertid har dekket politiets innsats, men at han håper pressen ikke glemmer. Det er ikke engang ett år siden terrorangrepet, sier han. På spørsmål om han synes pressen har dekket terroren tilstrekkelig, svarer han at flere han har snakket med i det skeive miljøet mener det har vært for lite dekning.

– Men det er ikke min jobb å være kommentator på dekningen. Det har vært diskusjoner om mediedekningen i miljøet, og jeg kjenner også de som mener mediedekningen kan skremme folk fra å delta på arrangementer.

Selv har han venner som ikke kommer til å gå i årets parade fordi de er redde for terror, sier Moe Breivik, og forteller at man som skeiv dessverre er bevisst at det finnes mennesker som hater dem.

– Jeg tenker at pressen har en viktig samfunnsoppgave om å følge opp denne forferdelige hendelsen, og kanskje det kan føre til at politi og PST skjerper innsatsen, og virkelig tar sikkerheten under slike arrangementer på alvor.

I år skal han ikke jobbe under selve Pride. Han skal både feire og delta i paraden i Oslo.

– For meg, og for mange andre, blir det ekstra viktig å markere Pride i år.

Powered by Labrador CMS