NRK planlegger å sette ut nesten all IT-drift: – Alle blir berørt av dette

NRK har over 400 IT-systemer. Nå vil NRK sette ut nesten hele IT-drifta eksternt.

Det kan få konsekvenser for de rundt 3.500 ansatte i kringkastingen, over hele landet, ikke bare de 30-40 IT-ingeniørene som ikke lenger vil ha jobb i NRK.

Mange av systemene er spesialtilpasset og bygd opp gjennom mange år for bruk i NRK, av IT-arbeidere som jobber i statskanalen. For eksempel gjelder det produksjonsprogrammet ENPS, som brukes av alle journalister i NRK for å planlegge, produsere, redigere, organisere og kjøre nyhetssaker i radio og TV.

Forhasta prosess

Fagforeningene i NRK er bekymra for de ansatte som mister jobben og for om kvaliteten på tjenestene vil bli like gode.

– Vi som foreninger mener at hele prosessen er forhasta, og vi stiller spørsmål ved om dette er den rette medisinen, sier Trine Steen, leder i Norsk Tjenestemannslag (NTL) i NRK, til Journalisten.

Prosessen har pågått i over ett år. Til nå har de brukt tida til å henta inn informasjon. I oktober ble det bestemt at de skal gå videre i prosessen mot en anbudsrunde på følgende områder:

• Infrastruktur
• Nettverk
• Klienttjenester, altså telefoner, PCer og annet utstyr
• Servicedesk
• Systemkonsolidering og integrasjon, som i praksis handler om å se på mengden systemer og mulighetene for å styrke og slå sammen deler av disse

De fem fagforeningene NTL, NJ, Nito, Tekna og NRKs tverrfaglige forening, TF, har fellesmøter og står sterkt sammen i dette, forteller Steen. De forstår at NRK ønsker å se på hvordan man kan effektivisere drifta av de over 400 datasystemene, men mener man bør se på andre tiltak først.

De tillitsvalgte frykter kompetanseflukt, dårligere lønns- og arbeidsvilkår for de som blir direkte rammet, samt konsekvenser for det daglige arbeidet med NRKs produksjon av journalistikk og annet innhold.

Bekymra for kildevernet

De er bekymret for hva som for eksempel vil skje om det tekniske svikter like før en deadline: vil NRK-journalistene da kunne få hjelp like raskt fra et eksternt selskap som de får i dag?

De er også redd for sikkerheten, spesielt med tanke på kildevernet og sensitiv informasjon, som ikke lenger vil være under NRKs kontroll.

– Vi er alltid bekymra for sikkerheten når man mister kontroll over egne systemer og egne data. Det er en bekymring vi har tatt med til ledelsen, som vi mener bør med i vurderinga. Alle vil bli berørt av at man setter ut en tjeneste, sier Steen.

NTL representerer mange av ingeniørene som rammes direkte, mens Norsk Journalistlag i NRK (NRKJ) har flest medlemmer som vil berøres som brukere av IT-tjenestene.

– Dette er jo ikke våre medlemmer, men de blir indirekte berørt fordi dette er en avdelig som drifter mange av de systemene vi bruker hver eneste dag, sier nyvalgt leder i NRKJ, Rolf Johansen.

NRKJ mener det i utgangspunktet ikke er en god idé å konkurranseutsette. De bekymrer seg særlig for sikkerheten og kildevernet om eksterne skal håndtere systemene journalistene bruker.

I tillegg er de redd for at NRK skal miste kompetanse på et felt som er avgjørende for å få for å få innholdet ut til folk.

– Det er utrolig viktig for oss at dette er folk som kjenner systemene og NRK. Vi er bekymra for at det ikke nødvendigvis vil være NRK som vil ha førsteprioritet hos en ekstern leverandør, og vil gi oss den hjelpa vi trenger, sier Johansen.

– Går galt gang på gang

Steen i NTL mener alt tyder på at utsetting av IT-drifta kommer til å skje.

– Spørsmålet nå er når det vil skje, og i hvor stor grad, sier hun.

Steen påpeker at dem som jobber med dette i dag har vært med å utvikle produktene over lang tid, og gjerne ønsker å være i NRK. Mange syns nok det har vært tungt å gå på jobb etter at de fikk vite om beslutninga som kom i oktober, forteller hun.

– Jeg tror nok de har en del galgenhumor på det, men samtidig er de like undrende som oss på hva man oppnår med å gjøre det. Jeg tror alle som jobber med konkurranseutsetting og anbudsprosesser gjør sitt beste, men likevel ser vi at det går galt gang på gang.

Fagforeningene har hatt en fellesrepresentant i arbeidsgruppa for prosjektet hele veien. I NRKs teknologiplan, som ble utviklet i 2016/2017, står det at alt som ikke er NRKs kjernevirksomhet skal vurderes for tjenesteutsetting. De har allerede satt ut kantinedriften på Marienlyst og på distriktskontoret i Tromsø på anbud.

– Men hva er kjernevirksomhet? Er ikke IT en del av kjernevirksomheten? spør Steen, og mener det er et definisjonsspørsmål.

– Når systemene settes ut, må vi vite at vi får de produktene vi trenger. Det må være utrolig høy kvalitetskontroll på kontraktene som inngås, og man må sørge for at alle får det de skal, samtidig som de medarbeiderne som blir rammet blir ivaretatt, sier Steen.

– Må jobbe sammen

Konkurranseutsettinga handler om hvilke områder NRK skal ha ambisjoner om å være ordentlig gode på, og hvilke de heller bør bruke ekspertise utenfra, ifølge nyansatt teknologidirektør Heidrun Reisæter i NRK.

Hun sier til Journalisten at de er opptatt av å ikke forhaste prosessen.

– Vi vil ikke «rushe» noe som helst, men må sikre at dette blir gjort grundig. Vi må få tydeliggjort kravene til leverandørene, og få jobbet godt med å se på mulighetene til medarbeiderne som berøres.

NRK vil prøve å unngå en kompetanseflukt ved å sikre at medarbeiderne ivaretas. Derfor har de tett dialog med fagforeningene, forteller Reisæter.

– Det er viktig for oss å ha folk som kan løse de oppgavene vi har behov for. Jeg skjønner veldig godt at folk syns dette er en slitsom fase å stå i, men vi må jobbe sammen om kravene vi skal stille og om å skape en videre vei for alle.