En Dagbladet-artikkel, med tilhørende video, om trengsel på Grünerløkka i Oslo midt under den første koronanedstengingen i vår, ble raskt omdiskutert for telelinsebruken mange mente ga et feil inntrykk av tilstanden i gatene.
En skjermdump fra videoen ble også brukt som hovedbilde da Dagbladet frontet artikkelen.
Saken ble tema for Pressens Faglige Utvalg (PFU) onsdag 25. november, der det etter en viss diskusjon endte med kritikk fra utvalget.
I uttalelsen som ble vedtatt står det blant annet at PFU mener Dagbladet «burde ha utvist større aktsomhet for å forhindre at bildebruken kunne gi et misvisende inntrykk.»
PFUs behandling av klagen mot Dagbladets Grünerløkka-reportasje.
– Burde redegjort
PFU-medlem og NRK-redaktør Stein Bjøntegård uttalte at han ikke var i særlig tvil om at folk fikk et annet inntrykk ved å se bildet, enn hvordan virkeligheten var i Markveien den dagen:
– Bruken av zoom er i mange tilfeller helt greit. Her bruker man zoom for å vise hvor tett folk gikk i Markveien denne påskedagen. Det er ingen tvil om at inntrykket det bildet ga, var at folk gikk tett i tett og «ga faen», som det sto i tittelen. Jeg synes Dagbladet burde ha redegjort for at dette var tatt med en ganske kraftig zoom, og at bildet viser en strekning på ganske mange hundre meter. Det ville gitt folk en mulighet til å veie opp om folk ga faen eller ikke.
PFU-leder Anne Weider Aasen understreket at telelinse og andre fotogrep er helt legitime i mange sammenhenger:
– Men det er forskjell på å bruke optiske virkemidler i et stilistisk formål, og i den dokumentariske sammenhengen som her. Her er det avstanden som er det vestentlige, saken handler nettopp om avstandsregler, og da er det veldig viktig om bildet viser en realistisk avstand som folk holdt, eller ikke.
Weider Aasen mente det var interessant å huske tilbake til samfunnstilstanden som hersket rundt 4. april, da saken ble publisert:
– Det var en frykt og unntakstilstand i hele samfunnet, der man også trakk fram mediene som ekstremt viktige i en krisetilstand. Dermed blir det ekstra viktig at det påhviler mediene et ansvar for hvordan man framstiller virkeligheten, sa PFU-lederen.
Flere medlemmer roste Dagbladet for å ha deltatt i debatten rundt publiseringen i ettertid.
– Samme aktsomhetskrav
Hele uttalelsen fra PFU lyder:
«Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker først at nyhetsartikkelen omhandlet et tema av stor samfunnsmessig interesse. Utvalget presiserer videre at det ikke bare er etterbehandling av bilder som kan utfordre presseetikken, men også tekniske grep i forbindelse med selve fotograferingen.
PFU har tidligere lagt listen lavt for å slå ned på bildebruk som kan være egnet til å forlede eller forvirre, også i tilfeller der bildebruken ikke innebærer en krenkelse av enkeltpersoner. Hensikten er å verne om det journalistiske bildets troverdighet. Reportasjebilder er naturligvis å anse som journalistisk innhold, og det fremgår av VVP 4.4 at enkeltelementer i presentasjonen ikke skal gå lenger enn hva det er dekning for i stoffet.
Videre heter det i VVP 4.12 at bildebruk er underlagt samme aktsomhetskrav som muntlig og skriftlig fremstilling. Selv om enkelte fototekniske virkemidler er vanlig praksis i norsk presse, er de ikke nødvendigvis presseetisk akseptable i alle sammenhenger. Det avgjørende må være om et bilde i publisert form gir en tilstrekkelig sannferdig fremstilling av det som er avbildet.
Videre mener utvalget at det presseetisk sett også er relevant å se på hvordan fototekniske virkemidler samspiller med publiseringens tematikk og vinkling. Det var et bærende premiss i den påklagede publiseringen at folk gikk tett i tett. PFU betviler ikke at det var folksomt på Grünerløkka, men mener at bildet kunne gi inntrykk av at folk sto enda tettere enn hva de faktisk gjorde, gitt den kraftige zoomen og den lange strekningen som i realiteten er avbildet.
Etter PFUs syn kan det ikke forutsettes at publikum selv har nok fototeknisk innsikt til å gjenkjenne et slikt stilistisk grep. PFU merker seg at publiseringen inneholdt andre elementer som nyanserte fremstillingen, og redaksjonen har også bidratt konstruktivt i en dialog om fototekniske virkemidler i etterkant.
PFU mener like fullt at Dagbladet burde ha utvist større aktsomhet for å forhindre at bildebruken kunne gi et misvisende inntrykk, jf. VVP 4.12. Dagbladet har opptrådt kritikkverdig på punkt 4.12 i Vær Varsom-plakaten.»
Forsvarte bruk
I sitt tilsvar til PFU skrev Dagbladet:
«På tross av at det i ettertid har oppstått debatt, kan det vanskelig slås fast at Dagbladets framstilling av at det var mange mennesker på Grünerløkka på dette tidspunktet, er feil.»
Dagbladet peker også på at det er vanlig journalistisk praksis å bruke forskjellige bildeutsnitt i en TV-reportasje, og at det heller ikke er unormalt å bruke et bilde tatt med telelinse som hovedbilde i en artikkel.
«Vi i Dagbladet er enige i at et objektiv med zoom-funksjon, eller vidvinkel for den saks skyld, kan gi et annerledes perspektiv enn man får med det menneskelige øyet. Men om en brennvidde tilsvarende menneskets øye skal være det eneste akseptable for fotojournalistikken fremover, vil det være en dramatisk innskrenkning av faget, ytringsfriheten og generell reportasjevirksomhet for norske medier», skriver avisen - og fortsetter:
«Å bruke ulike objektiver, og zoome med et videokamera, er vanlige og aksepterte virkemidler i fotojournalisters arbeid.»
