Er parolen om at hele avisa skal med slik den er på papir et skalkeskjul for en billigløsning som ikke fungerer på tavle? spør redaktør Helge Øgrim i Journalisten. Foto: Glenn Slydal Johansen
Er parolen om at hele avisa skal med slik den er på papir et skalkeskjul for en billigløsning som ikke fungerer på tavle? spør redaktør Helge Øgrim i Journalisten. Foto: Glenn Slydal Johansen

Dagbladet-app småhikker

(KOMMENTAR:) Dagbladets billigløsning utfordrer leserne.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Jeg har bladd i aller første utgave av Dagbladet for iPad fra en ganske tilbakelent posisjon under dyna. Det passer kanskje bra, siden digital leveranse av dagsavis er akkurat hva man trenger når det er for kaldt og glatt til å slepe en forkjølet kropp utendørs. Utbredelsen av tredagers egenmelding er godt nytt for den som vil selge digitalavis til stykkpris rett oppunder kioskprisen, slik Dagbladet har valgt.

Og siden det er ugreit å jobbe seriøst når man er sjuk, blir dette en uforpliktende omtale, snarere enn seriøst forsøk på anmeldelse. Jeg har forsøkt sånne tidligere av VG, Aftenposten og The Daily, bare for å erfare at øyeblikksinntrykket sjelden står seg veldig godt i lengden.

Ingen kunstprodukter

Lanseringsutgavene har svakheter som dels blir ordnet i løpet av de første ukene, dels bare irriterer til man venner seg. Slik jeg har gjort med artikkeldesignen på VG+, uten at jeg er blitt glad i den. Dagsaviser er da heller ikke kunstprodukter.

Dagbladet har valgt å produsere hele avisa i breddeformat (landskap). Det er etter hvert mange som legger seg der i stedet for tidkrevende og dermed kostbar tilpassing av hver sak i to visningsformater. (Journalisten Digital har gjort det samme.)

Personlig liker jeg best å lese litt lengre tekster på høykant, siden det gir bedre oversikt og egner seg best for bred en-spalters tekst. Men det er vel ganske få av Dagbladets saker en alminnelig hverdag som vil ha nytte av dobbeltorientering. Og så lenge brukerundersøkelser visstnok viser at det store flertall tavleeiere bruker brettet på langs, er beslutningen forstandig.

Saker ligger gjemt

Jeg har bare testet gratis prøveeksemplar, som man får ved å registrere e-postadressen. Den laster ikke helt godt. På raskt trådløst nett tok det over et minutt å få over avisa, og likevel henger mange enkeltsider veldig når jeg blar. Først kommer teksten, så smeller bildet som egentlig er toppen av saken inn. Her må det finskrus.

Smårot fins også, som når side 27 merkes Leder, består av et innlegg fra Juritzen Forlag og toppes av et bilde med svart skrift på svart bakgrunn. Autopubliseringen har også hektet to eksterne bidrag etter hverandre slik at du må skyve deg gjennom Juritzen før du oppdager at under den ligger et miljøinnlegg av Heikki Holmås, fulgt av noen klipp fra Twitter.

Dette later til å være en villet virkning av Dagbladets parole om at hele avisa skal med slik den er på papir. Ambisjonen lyder fornuftig, det svekker kundelojaliteten når kjøpere av Aftenpostens brettutgave oppdager at de gikk glipp av en viktig artikkel fra papiravisa. Men Dagbladets løsning krever nok mer innarbeidede lesevaner enn man kan regne med i en tabloidavis. For meg virker det helt urimelig å tro at leserne skal sjekke om det ligger noe for dem gjemt under en artikkel som ikke fenget. Slikt fungerer vel bare på papir, der blikket fanger to sider med mange saker på en gang? Kanskje er parolen bare et skalkeskjul for en billigløsning som ikke egentlig fungerer på tavle. Den er jo dessuten ikke helt sann. Nisjestoff som sjakk og bridge, for noen en hovedgrunn til å kjøpe avisa, er eksempelvis ikke med.

Overlegen tegneserieside

Her er heller ingen godbiter som utnytter teknologien, av type bildeserier og video. Det kommer kanskje, avhengig av om det er verd innsatsen. Jeg liker ellers å lese Dagbladets brede en-spalters artikler. De gir mye luft og blikket faller naturlig gjennom teksten, uten den hoppingen mellom spalter i side- og høyderetning konkurrenten VG+ krever. Men begge løsninger representerer designutfordringer. (Dette skulle jeg illustrert med et korthogd dikt som dekker en hel skjermside og ikke ser noe fint ut. Men jeg finner den ikke igjen, det er faktisk vanskelig å bla seg tilbake etter saker man sveipet forbi i en digitalavis med denne utformingen.)

Jeg forstår ikke hvorfor dagens avis starter på side 2. Til gjengjeld har Dagbladets iPadversjon en overlegen tegneserieside, den må da være best i landet?

Det skal bli spennende å se hvilke justeringer Dagbladet eventuelt gjør. Og enda mer hvordan Magasinet ser ut når det lanseres lørdag.

Powered by Labrador CMS